Ensomhet og skam. Det er tema som går igjen når Jacob Skidmore deler sine erfaringer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
– Folk tror at grandiositet er det samme som egenkjærlighet. Men min indre monolog er en konstant strøm av selvkritikk: Jeg kan bedre, hvorfor gjorde jeg det ikke bedre enn alle andre? Der er grandiositet og selvforakt, men ingen egenomsorg, sier Jacob Skidmore.
Han ble intervjuet av kommunikasjonsrådgiver Åse-Line Baltzersen da NAPP arrangerte digital fagdag «Liten og stor» - om forståelse og behandling narsissistisk personlighetsforstyrrelse i desember 2022. Intervjuet i sin helhet er tilgjengelig på YouTube.
Allerede som liten opplevde Skidmore at han var annerledes. I en begravelse kunne han ikke forstå hvorfor alle rundt han gråt. Han syntes de var teatralske, og at de latet som. De viste følelser som han ikke kjente igjen – og ikke ville vedkjenne seg.
– Som barn var jeg svært følsom. Så bestemte jeg at følelser er svakhet, sier Skidmore.
Han hadde det vanskelig hjemme og på skolen og hadde få venner. Hans ungdomstid var preget av selvforakt. Han søkte en persona, et annet selv. Etter hvert gjenskapte Skidmore seg som et karismatisk, morsomt og sjarmerende menneske. Han ble én som aldri viser svakhet.
– Kjærlighet fra andre mennesker kan forsvinne på sekundet. Andres kjærlighet er betinget, og de holder kjærligheten som en pisk over deg. Det eneste du har for alltid er deg selv og dine prestasjoner, sier Skidmore.
Fremdeles hater han den han pleide å være. Men han har lært at han kan endre seg, og at han kan bli den han trenger å være.
– Det er nok grunnen til at jeg ikke vil at andre mennesker skal bli godt kjent med meg. Det minsker muligheten min til å endre meg. Hvis folk kjenner meg godt, kan jeg ikke fremstå slik jeg ønsker at de skal se meg, sier Skidmore.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes blant annet av en manglende interesse eller evne til å se andres følelser og behov. I intervjuet forteller Skidmore at han ikke opplever medfølelse for andre.
– Jeg setter pris på vennene mine, på min måte. Men jeg er så opptatt av meg selv at jeg ikke får til å ha dyp omtanke for andre, sier han.
Manglende evne til å involvere seg i andres liv kan ha store konsekvenser for vennskap og kjæresteforhold. Skidmore nevner et dagligdags eksempel. Hvis han sender en melding, og ikke får svar, tenker han alltid at det har noe med han selv å gjøre. Han klarer ikke å forestille seg at den andre personen kan være opptatt eller ha andre grunner til ikke å svare.
– Jeg aner ikke hvordan et romantisk forhold skal være «på ekte». Jeg gjør de riktige tingene, men jeg føler de ikke. Slik er det i mange sammenhenger. Jeg gjør det som forventes. Jeg viser omsorg, men jeg føler ingen omsorg, forklarer han.
Skammen er stor. Han har en lang rekke brutte relasjoner bak seg. Skidmore føler seg som et monster når han må late som hele tiden.
– Jeg klarer ikke knytte emosjonelle bånd. Jeg er alltid ensom, sier Skidmore.
NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs mener Skidmore har mye å lære behandlere og pårørende om hvordan det er å leve med narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
– Den grandiose selvoppfattelsen kan virke frastøtende og usmakelig. Men vi må huske at et grandiost ytre kan være en måte å kompensere for det som er på innsiden. Mennesker med narsissistisk personlighetsproblematikk har ofte skjør selvfølelse og utrygghet som uttrykk for en mer eller mindre fortrengt følelse av mindreverdighet. Ved tap av ære eller annen motgang kan dette komme til overflaten og utløse skam, fortvilelse og selvforakt, sier NAPP-lederen. Skidmore beskriver nettopp motsetningen mellom det ytre og det indre, denne vekslingen mellom grandiositet og selvforakt.
