Man regner med at ca 10 % av befolkningen har såpass store problemer med selvfølelse, egen identitet og forholdet til andre mennesker at det får betydelige sosiale og helsemessige konsekvenser.
Ofte vil en søke behandling for tilbakevendende psykiske symptomer som f.eks. angst eller depresjon, mer enn for de underliggende personlighetsproblemene. Av og til kan personer med PF ha vanskelig for å ha tillit til andre, og dette kan vanskeliggjøre samarbeid om behandling.
Hovedbehandlingen for de lettere personlighetsforstyrrelsene er samtalebehandling over noe lengre tid (evt. langtids psykoterapi). Generelt har medikamentell behandling for personlighetsforstyrrelser liten verdi, men av og til er det mulig å kombinere medikamentell behandling med psykoterapi der andre psykiske lidelser forekommer samtidig, som f.eks. angst og depresjon. Støttesamtaler hos allmennpraktiker er også nyttig. Ved mer alvorlige personlighetsforstyrrelser kan spesialiserte behandlingsprogrammer være nødvendig, eventuelt med innleggelse ved alvorlige kriser.
Behandlingsprogrammer som har dokumentert effekt er dialektisk adferdsterapi (DBT), mentaliseringsbasert terapi (MBT), skjemafokusert terapi (SFT) og STEPPS/STAIRWAYS.
Dialektisk atferdsterapi (DBT)
Teksten er hentet fra www.dbt.no. DBT ble opprinnelig utviklet av den amerikanske professoren og psykologen Marsha M. Linehan (foto), University of Washington, Seattle som en prinsippstyrt, delvis manualbasert behandlingsmetode for voksne kvinner med borderline personlighetsforstyrrelse og et mønster av gjentatt selvskadende atferd. Professor Marsha M. Linehan og hennes kollegaer fant gjennom empirisk forskning at standard kognitiv atferdsterapi (CBT) ikke møtte denne pasientgruppens behov i tilstrekkelig grad. De tilførte derfor flere behandlingsteknikker og utviklet en behandling (DBT) med markant bedre effekt på pasientgruppen.
I DBT fokuseres det i større grad på aksepteringsstrategier i tillegg til strategiene som benyttes for å oppnå endring. Ordet "dialektisk" henspeiler behovet for å ta hensyn til og balansere ulike deler av virkeligheten, se at ulike sannheter kan sameksistere, bruke ulike strategier og løsninger, tenke både-og istedenfor enten-eller. Sentralt står arbeidet med å søke balansen mellom det å akseptere og det å forandre – for terapeut så vel som pasient. En nøkkel i dette er trening i mindfulness (oppmerksomt nærvær) der pasienten lærer å styre sin egen oppmerksomhet og oppleve øyeblikket på en ikke-dømmende, aksepterende måte: Merke og konstatere hva som faktisk skjer, verken kjøre rundt på ”autopilot” eller være oppslukt av hva vi frykter skal skje eller synes ikke burde skjedd. Å se hvordan virkeligheten faktisk er, er en forutsetning for å planlegge og oppnå effektiv endring. Akseptering er dermed et nødvendig fundament som integreres i behandlingens andre hovedelement: Økning av pasientenes problemløsningsferdigheter.
DBT integrerer kunnskap fra atferdsterapi, kognitiv terapi og læringsteori samt dialektisk og østlig (zen) filosofi. Den gis som individualterapi og ferdighetstrening i gruppe, begge ukentlig. Mellom gruppemøtene og timene som gis individuelt, kan pasienten etter avtale kontakte sin individualbehandler per telefon ved behov for veiledning i bruk av effektive ferdigheter i krevende situasjoner. En annen stolpe i behandlingen er konsultasjonsteamet: En gruppe DBT-behandlere som ukentlig veileder hverandre med hensikt å øke egne ferdigheter og motivasjon til å benytte metoden best mulig i pasientbehandlingen.
Mentaliseringsbasert terapi (MBT)
MBT er opprinnelig en evidensbasert behandling for emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse, utviklet av Anthony Bateman og Peter Fonagy. Formålet er å fremme mentaliseringsevnen og dermed følelsesregulering, identitet og mellommenneskelig fungering. MBT bygger bro mellom psykoedukative, kognitive og psykodynamiske forståelsesformer og teknikker. En mentaliseringsbasert tilnærming kan benyttes i individualterapi, gruppeterapi, parterapi, familieterapi og miljøterapi. Den terapeutiske holdningen innebærer å være nysgjerrig, leken, og aktiv i dialog med pasienten, med et fokus på mentale tilstander. Mentaliseringsbasert terapi retter fokus mot prosess mer enn innhold, og er en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus.
Her kan du få utdanning i mentaliseringsbasert individual- og gruppeterapi
Her kan du få utdanning i mentaliseringsbasert gruppeterapi
Skjematerapi
Jeffrey Young utviklet skjematerapi på 80-tallet da han erfarte at klienter med personlighetsforstyrrelser responderte i liten grad på standard kognitiv atferdsterapi. Skjematerapi er en psykoterapimodell som kombinerer elementer fra tilknytningsteori, psykodynamisk terapi, gestaltterapi, emosjonsfokusert terapi og kognitiv atferdsterapi. Terapiformen er spesielt godt egnet for behandling av langvarige, personlighetsrelaterte problemer som har sine røtter i tidlige relasjoner fra ens barndom og oppvekst.
Den terapeutiske relasjon spiller en vesentlig rolle i denne terapiformen. Gjennom ulike teknikker forsøker terapeuten å imøtekomme klientens grunnleggende behov som ikke ble ivaretatt i oppveksten.
Grunnleggende begreper i skjematerapi er:
- Tidlig, uhensiktsmessig skjema
- Skjemadomener
- Uhensiktsmessige mestringsstrategier
- Modus
- Emosjonelle kjernebehov.
Et tidlig, uhensiktsmessig skjema består av minner, følelser, kroppslige fornemmelser og tanker. Det kjennetegnes ved et bredt og gjennomtrengende mønster eller tema som berører personens selvbilde og dets forhold til andre. Det dannes i barndom eller ungdom pga at barnets behov ikke ble møtt på en god nok måte. Et skjema utvikles gjennom hele livet og er i betydelig grad dysfunksjonelt. Det er identifisert 18 ulike skjemaer som videre er blitt inndelt i 5 ulike skjemadomener. Hvert skjemadomene representerer forskjellige grunnleggende behov som f.eks. trygghet, selvstendighet og rett til å uttrykke egne følelser.
Uhensiktsmessige mestringsstrategier viser til strategier barnet utviklet under vanskelige omstendigheter for å unngå ytterligere skade. Noen av disse handler om overgivelse (freeze), andre om å gå til motangrep (fight), og andre igjen kan handle om unngåelse (flight). Et modus kan defineres som den ”del av selvet” , med sine karakteristiske tanker, følelser, kroppslige fornemmelser og atferd, som i øyeblikket er fremtredende. Et modus kan bestå av flere forskjellige skjemaer og mestringsstrategier.
Emosjonelle kjernebehov er medfødte, almennmenneskelige behov for:
- Sikker tilknytning (forutsigbarhet, trygghet, aksept og omsorg)
- Autonomi, kompetanse og identitet
- Frihet til å utrykke egne emosjonelle kjernebehov
- Spontanitet og lek
- Grenser og selvkontroll
Når er skjematerapi nyttig?
Skjematerapi er godt egnet for behandling av langvarige, personlighetsrelaterte problemer som har sine røtter i tidlige relasjoner fra ens barndom og oppvekst. Forskning viser at skjematerapi er meget godt egnet i forhold til behandling av personlighetsforstyrrelser generelt, og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse spesielt. Det er også en fruktbar terapitilnærming i forhold til å motvirke tilbakefall i depresjon, angst eller rusavhengighet.
Skjematerapeuten hjelper pasienten med å finne problemområder som oppleves som fastlåste, for deretter å utforske hvordan disse har utviklet seg fra barndommen. Et viktig poeng er å se hvordan mestringsstrategier som har vært hensiktsmessig tidligere i livet kan forsterke problemer i voksen alder. I skjematerapi handler det om å hjelpe pasienten med å utvikle det man kaller "den sunne voksne" slik at han selv kan få dekket sine emosjonelle kjernebehov.
Terapeutiske mål i skjematerapi:
- Å etablere og gjenetablere evne til å få dekket emosjonelle kjernebehov.
- Avhengig av problematikk til pasienten; arbeide med innsikt i egne skjema og/eller modus.
- Å utvikle og innøve de egenskaper som er nødvendig for å dekke emosjonelle kjernebehov.
For mer informasjon om skjematerapi:
Utdannelse i Skjematerapi Klinikk for Psykologbehandling
Norsk forum for skjematerapi
Norsk forening for kognitiv terapi med skjematerapi
Stepps & Stairways
STEPPS/STAIRWAYS er et gruppebasert behandlingstilbud tilpasset personer med problematikk innenfor spekteret emosjonell ustabilitet. Behandlingen har varighet på inntil 2 år.
Per i dag, er det ikke så mange som benytter deg av denne behandlingsformen. Nidaros DPS er en av de få, som gir denne behandlingsformen i Norge, enn så lenge.
STEPPS/STAIRWAYS er et behandlingstilbud som er todelt. Første halvdel av behandlingstilbudet kalles STEPPS, mens andre halvdel kalles STAIRWAYS. For de som skal gjennom begge delene vil behandlingen ta omtrent 2 år. Du vil ikke være innlagt under behandlingen.
STEPPS
- Det er et 20 ukers kurs i gruppe med tilsammen 8 - 10 personer.
- Her lærer du om sårbarheten du har, og om ferdigheter for å regulere emosjoner/ følelser.
- Alle får sin egen perm med kursmateriale. Det er hjemmeoppgaver mellom hver samling.
Det er to gruppesamlinger i uken: Hovedsamlingen varer i 3 timer (inkludert lunsjpause). Her går vi igjennom temaene for kurset og gjør felles øvelser. I tillegg har vi en samling på 1,5 timer der du kan få hjelp med hjemmeoppgavene. Du vil få din egen individualkontakt som du kan ha ukentlige samtaler med.
STAIRWAYS
- STAIRWAYS er for deg som har hatt utbytte av STEPPS, og som ønsker videre behandling.
- Programmet går over cirka 1 år.
Her jobber gruppen videre med mye av de samme temaene som i STEPPS, men de obligatoriske samlingene reduseres til annenhver uke. Annenhver uke får du også tilbud om hjelp til hjemmeoppgavene. Også i STAIRWAYS har du egen individualkontakt.
Både i STEPPS og i STAIRWAYS har behandlingen mye fokus på at de du bryr deg om, og/eller andre du har oppfølging fra, kan få lære om det du lærer her. Dette for å bedre kommunikasjon, og for å opprettholde din bedring etter at behandlingen er over.
For mer informasjon om STEPPS/STAIRWAYS:
Nidaros DPS
Video om behandling av PF
Her presenteres en liten video om hvordan behandle personlighetsforstyrrelser.
Her presenteres et intervju med John Gunderson om Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). (engelsk).