Nasjonal retningslinje vil hjelpe ungdom med personlighetsproblemer

Rundt én av fire ungdommer i BUP har trolig en personlighetsforstyrrelse, men de færreste får diagnosen. En nasjonal retningslinje vil bidra til bedre diagnostisering og behandling, mener fagfolk.

I 2017 var om lag 400 ungdommer mellom 14 og 18 år i behandling ved Nic Waals Institutt, en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Oslo. Kun tre av de 400 ungdommene hadde fått diagnosen personlighetsforstyrrelse.

− Det er betydelig og alvorlig underdiagnostisering av personlighetsforstyrrelser hos ungdom, fastslår Hans Ole Korsgaard, psykiater og overlege ved Nic Waals Institutt.

Statistikken fra instituttet er ikke uvanlig. Kun et fåtall ungdom diagnostiseres med en personlighetsforstyrrelse. Det til tross for at voksne pasienter i årevis har fortalt at personlighetsproblemene begynte i ungdomsårene. Også til tross for at forskning tydelig har vist at personlighetsforstyrrelser oppstår i barne- og ungdomsalder.

Norge er det eneste av sine naboland som ikke har en nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser. Både overlege Korsgaard og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), mener felles retningslinjer og prosedyrer vil gjøre det enklere for behandlere å diagnostisere og behandle personlighetsproblemer hos ungdom.

For å bidra til økt kunnskap om personlighetsproblemer hos ungdom inviterer NAPP til en digital fagdag fredag 19. mars, 2021.

Høy forekomst i BUP

Hans Ole Korsgaards forskning viser at forekomsten av personlighetsforstyrrelser blant ungdom som behandles i BUP er på rundt 25 prosent. Emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse er de vanligste. Likevel hører det til sjeldenhetene at ungdommen får diagnosene.

− Et typisk forløp i BUP er at de emosjonelt ustabile og unnvikende diagnostiseres med tilbakevendende depresjon og angstplager. Ofte har de tre-fire ulike angstdiagnoser. De følges opp av BUP i mange år, uten at de opplever varig bedring, forteller Korsgaard.

Både Hans Ole Korsgaard og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av NAPP, vil ha tidligere diagnostisering av ungdom med personlighetsproblemer.

− Jo tidligere man oppdager og behandler personlighetsforstyrrelser, jo bedre er prognosen. For å kunne gi riktig behandling, må man først gi riktig diagnose, understreker NAPP-lederen.

Behandlingsoptimismen er ikke kjent   

Begge er opptatt av et behandlerskapt stigma knyttet til diagnosen. Tidligere trodde man at personlighetsforstyrrelser var nærmest umulig å behandle. I dag vet man at det fins god og effektiv behandling. Dessverre er ikke alle klinikere klar over alt det positive som har skjedd på behandlingsfronten de siste tiårene.

− Personlighetsvansker er en komplisert materie, og det er kanskje ikke det mest naturlige å tenke på for behandlere som jobber med barn og ungdom. Ansatte i BUP har et sterkt ønske om å hjelpe ungdommen, men mange mangler kunnskap om personlighetsproblematikk. Problemet forsterkes av at det per i dag ikke fins felles retningslinjer på området, sier overlege Korsgaard.

En nasjonal retningslinje kan også bidra til å gi et likeverdig behandlingstilbud til alle, uavhengig av hvor de bor i landet.

− I dag er det store geografiske forskjeller i kvaliteten på utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser hos både ungdom og voksne. Vi ønsker en nasjonal retningslinje for å sikre at pasienter over hele landet får tilbud om god og effektiv behandling, sier NAPP-lederen.