I 2017 var om lag 400 ungdommer mellom 14 og 18 år i
behandling ved Nic Waals Institutt, en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk
i Oslo. Kun tre av de 400 ungdommene hadde fått diagnosen
personlighetsforstyrrelse.
− Det er betydelig og alvorlig underdiagnostisering av
personlighetsforstyrrelser hos ungdom, fastslår Hans Ole Korsgaard, psykiater
og overlege ved Nic Waals Institutt.
Statistikken fra instituttet er ikke uvanlig. Kun et fåtall
ungdom diagnostiseres med en personlighetsforstyrrelse. Det til tross for at
voksne pasienter i årevis har fortalt at personlighetsproblemene begynte i ungdomsårene.
Også til tross for at forskning tydelig har vist at personlighetsforstyrrelser
oppstår i barne- og ungdomsalder.
Norge er det eneste av sine naboland som ikke har en
nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av
personlighetsforstyrrelser. Både overlege Korsgaard og Ingeborg Ulltveit-Moe
Eikenæs, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
(NAPP), mener felles retningslinjer og prosedyrer vil gjøre det enklere for
behandlere å diagnostisere og behandle personlighetsproblemer hos ungdom.
For
å bidra til økt kunnskap om personlighetsproblemer hos ungdom inviterer NAPP
til en digital fagdag fredag 19. mars, 2021.
Høy forekomst i BUP
Hans Ole Korsgaards forskning viser at forekomsten av
personlighetsforstyrrelser blant ungdom som behandles i BUP er på rundt 25
prosent. Emosjonelt ustabil og unnvikende personlighetsforstyrrelse er de
vanligste. Likevel hører det til sjeldenhetene at ungdommen får diagnosene.
− Et typisk forløp i BUP er at de emosjonelt ustabile og
unnvikende diagnostiseres med tilbakevendende depresjon og angstplager. Ofte
har de tre-fire ulike angstdiagnoser. De følges opp av BUP i mange år, uten at
de opplever varig bedring, forteller Korsgaard.
Både Hans Ole Korsgaard og Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs,
leder av NAPP, vil ha tidligere diagnostisering av ungdom med
personlighetsproblemer.
− Jo tidligere man oppdager og behandler
personlighetsforstyrrelser, jo bedre er prognosen. For å kunne gi riktig
behandling, må man først gi riktig diagnose, understreker NAPP-lederen.
Behandlingsoptimismen er ikke kjent
Begge er opptatt av et behandlerskapt stigma knyttet til
diagnosen. Tidligere trodde man at personlighetsforstyrrelser var nærmest
umulig å behandle. I dag vet man at det fins god og effektiv behandling.
Dessverre er ikke alle klinikere klar over alt det positive som har skjedd på
behandlingsfronten de siste tiårene.
− Personlighetsvansker er en komplisert materie, og det er
kanskje ikke det mest naturlige å tenke på for behandlere som jobber med barn
og ungdom. Ansatte i BUP har et sterkt ønske om å hjelpe ungdommen, men mange
mangler kunnskap om personlighetsproblematikk. Problemet forsterkes av at det
per i dag ikke fins felles retningslinjer på området, sier overlege Korsgaard.
En nasjonal retningslinje kan også bidra til å gi et
likeverdig behandlingstilbud til alle, uavhengig av hvor de bor i landet.
− I dag er det store geografiske forskjeller i kvaliteten på
utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser hos både ungdom og
voksne. Vi ønsker en nasjonal retningslinje for å sikre at pasienter over hele
landet får tilbud om god og effektiv behandling, sier NAPP-lederen.