SCID-5-AMPD er endelig tilgjengelig på norsk

Lanseringen av SCID-5-AMPD på norsk er et viktig steg mot forbedret diagnostikk og tilpasset behandling for mennesker med personlighetsforstyrrelser. Dette representerer det pågående skiftet fra en kategorisk til en dimensjonal forståelse. Gyldendal har sørget for at den norske oversettelsen som inntil nylig bare var tillat for bruk i forskning, nå er tilgjengelig for alle.  

Dette semistrukturerte intervjuet, utarbeidet av arkitektene bak den alternative modellen, fanger opp endringsensitive aspekter ved personlighetsfungering. 

– Benyttet sammen med kjennskap til pasientens historie, gir den et godt grunnlag for alliansebygging og videre terapeutisk arbeid, forteller Tore Buer Christensen. 

Hans doktorgrad handlet nettopp om SCID-5-AMPD intervjuet. Christensen er overlege på akuttseksjonen ved Sørlandet sykehus og en del av forskningsgruppen for personlighetspsykiatri. Han deltar i NorAMP-prosjektet, som han var med å initiere. Der forskers det på den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser, og særlig på bruken av dette intervjuet.

Et nytt perspektiv på personlighetsforstyrrelser 

SCID-5-AMPD, Strukturert klinisk intervju for DMS-5, den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser (AMPD), modul 1, kartlegger personlighetsfungering. Personlighetsfungering handler om hvordan vi ser på oss selv og andre, og at dette påvirker livskvaliteten og den daglige fungeringen vår.    

Ifølge Christensen er det bred faglig enighet om at redusert personlighetsfungering er en fellesfaktor for mennesker med personlighetsforstyrrelser, og at målet for behandling først og fremst er å bedre denne [1]. 

– Det er derfor helt sentralt å danne oss et bilde av personlighetsfungering, og på hvilke områder og i hvilken grad denne eventuelt er hemmet. Dette kan brukes som et utgangspunkt for kommunikasjon med den det gjelder, og for å kunne legge til rette for individualiserte og omforente behandlingsmål, forteller Christensen. 

Hvorfor kartlegge personlighetsfungering?  

– De fleste vil kjenne seg igjen i at de opplever større eller mindre begrensninger i sin personlighetsfungering, spesielt under stress, forklarer Christensen.   

Det kan innebære at vi blir mer usikre på oss selv, lett blir opprørte i relasjoner, eller trekker oss tilbake i utfordrende tider. For de fleste påvirkes ikke livskvaliteten eller funksjonen vår på lang sikt. Men noen har mer alvorlige utfordringer med personlighetsfungeringen. 

For mennesker med personlighetsforstyrrelse er det gjenkjennelig å streve med identitet, det å sette seg og nå mål, se andres perspektiver, og å fungere i nære relasjoner. Å kjempe med disse fundamentale aspektene ved menneskelig eksistens kan være dypt smertefullt og medføre et betydelig funksjonstap. For den enkelte kan dette bety en kamp for å få hverdagen til å gå rundt. Andre har så store plager at det blir vanskelig å fungere, noen vil også ha behov for regelmessige akuttinnleggelser. 

Anbefaler en grundig utredning av funksjon  

Det finnes enklere former kartlegging av personlighetsfungering, som f.eks. selvutfyllingsskjema LPFS-BF (Level of Personality Function Scale Breif Form), men Christensen fremhever at disse hovedsakelig er nyttige for en mer overfladisk kartlegging.   

–  Vi mennesker er nå en gang kompliserte skapninger. Jeg mener bestemt at en grundig utredning er en forutsetning for presis diagnostikk og derigjennom målrettet terapeutisk arbeid, forklarer han.  

SCID-5-AMPD gir altså ikke bare innsikt i alvorlighetsgraden av en personlighetsforstyrrelse, ifølge Christensen kan verktøyet også bidra til å bestemme riktig behandlingsnivå og fokus, nettopp ved å måle graden av lidelse gjennom personlighetsfungering. Men det er for tidlig å si noe om det blir slik i praksis.

– I forhold til tradisjonelt SCID intervju tilbys det et kart som oppleves å stemme bedre med terrenget, og jeg er overbevist om at det vil gi mer målrettet og individualisert behandling, utdyper han. 

Godt mottatt av pasienter  

Christensen har omfattende klinisk erfaring i bruk av både den tradisjonelle kategoriske modellen med kartlegging via SCID-5-PF og den dimensjonale modellen med SCID-5-AMPD. Hans erfaring er at pasientene finner intervjuet mer meningsfullt enn en «diagnostisk merkelapp» som for enkelte kunne oppleves stigmatiserende og fremmedgjørende.  

— De fleste kjenner seg godt igjen, og derigjennom opplever de seg validert, forteller han videre om tilbakemeldinger fra pasienter.  

Etter intervjuet anbefaler Christensen at terapeuten bruker tid til å formidle og drøfte funnene med pasientene.  

Christensen har også god erfaring med å bruke SCID-5-AMPD på akuttenheten.  

– Vi erfarer at samtalene i kjølvannet av dette intervjuet er svært nyttige, også fordi det vekker nysgjerrighet og motiverer pasientene både for videre utredning og behandling – noe mange fra tidligere av var skeptiske til, opplyser han.  

Integrer dimensjonal utredning i dag 

Det er fullt mulig å anvende en dimensjonal forståelse i utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser allerede nå, selv om det fremdeles er usikkert når ICD-11 lanseres i Norge.  

– For klinikere er dette nettopp en alternativ modell, og det foreligger etter hvert en del dokumentasjon om hvordan applisere modellen i klinisk praksis, forklarer Christensen. 

– Jeg vil sterkt anbefale dette instrumentet som et supplerende verktøy i diagnostisk utredning, men ikke minst for tilrettelegging av individualisert behandling, legger han til. 

Som avslutning understreker Christensen at vi nå har fått et velutprøvd utredningsverktøy som har tatt opp i seg de siste tiårs kunnskapsutvikling om personlighet og personlighetsforstyrrelser.  

– Intervjuet dekker et behov som lenge har vært etterspurt og jeg håper virkelig mange vil ta det i bruk, avslutter han. 

Klikk her for å lære mer om SCID-5-AMPD

Ønsker du å komme i gang med SCID-5-AMPD? Klikk her for å bestille fra Gyldendal.