Velkommen til fagdag om narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Det er stort behov for mer kunnskap og større forståelse av narsissistisk personlighetsproblematikk. NAPP inviterer til digital fagdag den 9. desember.
Publisert 24.11.2022
Sist oppdatert 27.02.2024
– Det er mye stigma knyttet til narsissistisk personlighetsforstyrrelse, og lite forståelse om hva lidelsen innebærer og hvordan den kan behandles, sier NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs.
Den 9. desember arrangerer NAPP «Liten og stor - digital fagdag om forståelse og behandling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse». Blant foreleserne er nestoren Elsa Ronningstam, som har forsket på og behandlet mennesker med narsissistisk personlighetsforstyrrelse i flere tiår. Et annet høydepunkt på programmet er den kjente psykiateren Anthony Bateman, som skal forelese om bruk av mentaliseringsbasert terapi (MBT) i behandling av narsissisme.
– Dette er pasientene ingen vil ha. De blir ekskludert fra behandling og forskning. Vi håper fagdagen vil bidra til en mer åpen samtale om det kliniske bildet, om hvordan narsissistiske symptomer utspiller seg og hvordan de kan forstås, sier Eikenæs.
Det grandiose selvet
Ifølge de greske mytene ble Narcissus så forelsket i sitt eget speilbilde at han gikk til grunne. I dagligtale er narsissisme synonymt med selvopptatthet. I psykiatrien er kjernen i narsissistisk personlighetsforstyrrelse det grandiose selvet: En opplevelse av å være spesiell og hevet over andre, og ha krav på beundring og spesielle rettigheter. I tillegg en manglende interesse eller evne til å se andres følelser og behov.
– Den grandiose selvoppfattelsen kan virke frastøtende og usmakelig. Men vi må huske at et grandiost ytre kan være en måte å kompensere for det som er på innsiden. Mennesker med narsissistisk personlighetsproblematikk har ofte skjør selvfølelse og utrygghet som uttrykk for en mer eller mindre fortrengt følelse av mindreverdighet. Ved tap av ære eller annen motgang kan dette komme til overflaten og utløse skam, fortvilelse og selvforakt, sier NAPP-lederen.
Ulike grader av narsissisme
Eikenæs minner om at alle mennesker har behov for å føle seg sett, forstått og verdsatt. Narsissisme er noe man har mer eller mindre av, det er et kontinuum som vi alle befinner oss på. Men der normal narsissisme er knyttet til et sunt, positivt selvbilde, innebærer patologisk narsissisme store anstrengelser for å løfte frem seg selv, ofte på bekostning av andre.
– I terapirommet vil alle behandlere fra tid til annen møte pasienter med narsissistiske trekk. Slike trekk fins i hele spekteret av personlighetsforstyrrelser. På fagdagen vil vi belyse hvordan problemstillinger relatert til narsissistiske trekk kan utspille seg i terapi, og hva som utgjør effektiv behandling, forteller Eikenæs.
Usikker forekomst, mange tilleggslidelser
Kartlegginger viser at rundt 0,6 prosent av befolkningen har narsissistisk personlighetsforstyrrelse. I kliniske populasjoner – det vil si blant pasienter i behandling – er det enormt sprik i tallene. Noen studier anslår forekomsten under 1 prosent, andre over 30 prosent.
– Vi har foreløpig ikke gode nok metoder for å kartlegge og diagnostisere lidelsen, derfor er tallene usikre, forklarer NAPP-lederen.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er assosiert med blant annet depresjon, ruslidelser, tilbaketrekning og suicidalitet. Det er påvist særlig høy sammenheng mellom narsissistisk og antisosial og histrionisk personlighetsforstyrrelse.
– Samlet sett er tilstanden forbundet med mye lidelse og stort funksjonstap, fastslår Eikenæs.
Lite forskning
NAPP-lederen mener narsissistisk personlighetsforstyrrelse er blitt oversett i forskning og behandlingsapparat. Selv om lidelsen er alvorlig og forekomsten av narsissisme er høy blant pasienter i psykiatrisk behandling, gjenspeiles ikke dette i eksisterende behandlingsforskning.
– Pasienter med narsissistisk personlighetsproblematikk blir lett krenket, og har høy drop-out fra behandling. Blant annet derfor er gruppen vanskelig å forske på. Per i dag har vi ingen evidensbasert behandling for denne personlighetsforstyrrelsen, forklarer Eikenæs.
Tilpasser eksisterende behandling
Det betyr imidlertid ikke at ingen behandling virker. Den myten vil NAPP-lederen ettertrykkelig til livs.
– Det gjøres mye viktig arbeid, blant annet ved å tilpasse metoder som har vist seg effektive mot andre personlighetsforstyrrelser, sier Eikenæs.
Blant annet undersøker professor Anthony Bateman, psykiateren som utviklet MBT, om MBT kan ha effekt i behandling av narsissistisk personlighetsproblematikk. Det er tema for foredraget hans på den digitale fagdagen.
Vekker følelser
Eikenæs påpeker at pasientgruppen kan være utfordrende og vekke negative følelser hos behandler.
– Særlig kan lite empati være vanskelig å forholde seg til, sier hun.
I tillegg har personlighetsforstyrrelsen noen særtrekk som vanskeliggjør behandling: Hos en person som strever med narsissistisk personlighetsproblematikk, vil opplevd kritikk eller motgang rokke ved selve kjernen av eget «selv». Den manglende evnen til å være «liten» – det vil si tåle egen sårbarhet og avhengighet, – gir utslag i et overdrevent behov for å føle seg stor i møte med andre. Her kan det være vanskelig å bygge en god behandlingsrelasjon, som er kjernen i all terapi.
– Derfor må vi huske at dette er pasienter som strever og har store vansker. De trenger vår hjelp selv om det ikke ser slik ut. Som behandlere må vi forsøke å forstå hva som foregår på innsiden av pasientene vi møter. Og vi må kommunisere at det finnes håp om bedring. For det gjør det, avslutter Eikenæs.