Søvn, døgntytme, ernæring, bruk av kjerm(data,TV)

​En del barn synes det er vanskelig å sovne og begynner gradvis å snu på døgnet. Over tid bidrar dette til å opprettholde barnets plager. Gradvis reetablering  av en bedre døgnrytme er derfor en viktig del av behandlingen i seg selv, og er en forutsetning for bedring. 

Dersom barnet har snudd mye på døgnet bør det tas utgangspunkt i rytmen barnet har på det aktuelle tidspunkt. Prinsippet er at man gradvis flytter tidspunktet for når barnet skal stå opp (evt. legge seg) henimot en normal rytme. Hvor store endringene skal være fra en justering til en annen er et skjønnsspørsmål. En trinnvis justering med endringer på 15-20 minutter mot ønsket rytme, er ikke uvanlig. Skal man lykkes med et slikt arbeid er det en forutsetning at barnet/ungdommen er motivert for endring og at endringene springer ut fra dets situasjon. Det er viktig at barnet og dets foreldre er informert og inneforstått med at normalisering av søvn og døgnrytme kan ta lang tid, av og til mange uker eller enda lenger.

Bruk av skjerm(data,TV)

Også de med langvarige kroppslige plager bruker mye tid foran en skjerm. Siden barnet er mer hjemme enn før og ikke har krefter eller funksjon til å gjøre andre aktiviteter, øker gjerne skjermbruken når barnet er langvarig syk. Av og til synes foreldre synd på barna og har ikke hjerte til å begrense barnets skjermbruk. Også barnet kan vegre seg for å trappe ned skjermaktiviteter fordi de opplever mestring når de holder på med disse aktivitetene. Disse forholdene kan bidra til at tiden foran skjerm øker.

Overdreven skjermbruk kan ofte bli en hindring for barnet mht å gjenvinne normal funksjon, i tillegg til at skjermbruk er en energityv i seg selv.

Som en hjelp til å regulere skjermbruken, kan tiden som skal brukes gjerne spesifiseres på planen over daglige gjøremål. Det er vanskelig å anbefale hvor mye tid den enkelte bør bruke på skjermaktiviteter, da dette blant annet avhenger av barnets alder og hvilke dataaktiviteter det dreier seg om. Generelt anbefaler vi at TV/data ikke brukes i den tiden barnet skulle ha vært på skolen. Flere timer med sammenhengende skjermbruk bør også unngås.

Noen ganger kan barnet/ungdommen utvikle en avhengighet av nett/dataspill. Spillavhengighet er et område det er rettet økt samfunnsmessig oppmerksomhet mot. Dersom foreldre eller andre nærstående har mistanke om at barnet/ungdommen er i ferd med å utvikle spillavhengighet, er det viktig å adressere problemet og eventuelt søke kvalifisert behandling og hjelp.

Råd for bedre døgnrytme: 

• Gå til sengs til på et fast tidspunkt og stå opp til samme tid hver dag. Gjør dette selv om innsovningen tar tid. I  helgene bør man ikke sove mer enn max. 1 time lenger enn vanlig, da dette får konsekvenser for påfølgende uke.
• Siste timen før sengetid bør tilbringes med rolig aktivitet som lesing og rolig musikk ved sengetid.
  Unngå TV og data , da skjermbruk "vekker" hjernen.
• Unngå å sove på dagtid. Eventuell hvile på dagtid bør foregå i hvilestol, ikke i sengen.
• Noe fysisk aktivitet bør gjøres hver dag, helst i dagslys.
• Ikke avlyse neste dags aktiviteter p.g.a. dårlig søvn, ofte går det bedre enn man tror.
• I noen tilfeller kan det være nyttig med medikamentell behandling
  (eks. Melatonin) som gjøres i samråd med lege. Sovemedisiner anbefales ikke.

Måltider- ernæring                                    

Mange barn og unge med langvarige fysiske plager har en uregelmessig måltidsrytme og noen også et dårlig sammensatt kosthold. Noen lar være å spise fordi plagene gjør dem mindre sultne. Å spise regelmessige næringsrike måltider, selv om man ikke føler seg sulten, er på samme måte som søvn, grunnleggende for å bli bedre. Dårlig ernæring tapper krefter og fører til dårligere konsentrasjon. På samme måte som en god døgnrytme, er god ernæring grunnleggende for bedring av langvarige fysiske plager. På dette område trenger ofte barnet hjelp og støtte av sine foreldre og evt. andre. Noen kan ha nytte av samtale med ernæringsfysiolog.