Hepatitt B (HBV)-vaksinering

Hepatitt B er forårsaket av hepatitt B-virus (HBV). Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse) eller kronisk infeksjon som kan føre til leversvikt og leverkreft. Hepatitt B smitter ved blod (eks. stikk/deling av blodig sprøyte), seksuell kontakt og fra mor til barn. Inkubasjonstiden er fra seks uker til seks måneder, vanligvis to til tre måneder.

Hepatitt B-situasjonen i Norge

Det meldes årlig 500-700 tilfeller av kronisk hepatitt B-infeksjon i Norge, hovedsakelig blant nyankommende innvandrere fra høyendemiske land.  Nydiagnostiserte tilfeller av akutt hepatitt B er stabilt på et lavt nivå (12 meldte tilfeller i 2018). I Norge er det uvanlig at akutt hepatitt B overføres på andre smittemåter enn ved deling av sprøyter og ved sex.

Hvem bør screenes?

I Norge rettes HBV screening mot personer som er i høyere risiko for HBV-smitte, og som ikke er vaksinert eller hvor det er usikkerhet om de har fullført grunnvaksinasjonen. Dette gjelder:

  • menn som har sex med menn (msm)
  • personer som selger seksuelle tjenester
  • personer som lever med hiv
  • seksuelt overgrepsutsatte
  • personer som har hatt ubeskyttet sex i et land med høy forekomst av hepatitt B eller hatt en seksualpartner fra et land med høy forekomst
  • personer som er født i et land med høy forekomst av hepatitt B
  • smittekontakt av kjent HBV positiv
  • intravenøse stoffbrukere

Screeningprøver: HBsAg, anti-HBc, anti-HBs anbefales før ev. vaksinering startes.

Hepatitt B-vaksiner

Det er flere vaksiner som beskytter mot hepatitt B:

  • Enkeltkomponent-vaksine som gis forebyggende til målgrupper og til reisende og som posteksponeringsprofylakse ved stikkskader/annen eksponering (Engerix-B)
  • Tokomponent-vaksine mot hepatitt A og B (Twinrix)
  • Vaksine til personer med nyresvikt (Fendrix)
  • Komponent i seksvalent vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet (Hexyon)

Engerix-B kan gis samtidig med de fleste andre vaksiner.

Målgrupper hvor vaksinasjon med enkeltkomponent hepatitt B-vaksine dekkes av Folketrygden (FHI)

Gruppe A: Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere

Gruppe B: Andre særlig smitteutsatte personer

  • stoffmisbrukere
  • menn som har sex med menn
  • personer som selger seksuelle tjenester

Gruppe C: Personer med utenlandsk bakgrunn

Gruppe D: Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser

Gruppe E: Personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge

Kontraindikasjoner for hepatitt B-vaksine:

  • Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
  • Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C

Bivirkninger

Bivirkninger til enkeltkomponent hepatitt B-vaksine (Engerix-B) eller kombinasjonsvaksine mot hepatitt A og B (Twinrix) er som oftest milde og forbigående:

  • Lette lokalreaksjoner med ømhet og rødhet forekommer hos mer enn 10 %
  • Systemiske bivirkninger i form av ledd- eller muskelsmerter, tretthet, feber og hodepine forekommer hos 1-10 %

Allergiske reaksjoner er rapportert, men anafylaktiske reaksjoner forekommer svært sjelden.

Administrering

Før bruk skal vaksinen ristes godt. Vaksinen settes intramuskulært, fortrinnsvis i deltoidmuskelen. Injeksjon i glutealregionen frarådes, da det kan gi en dårligere antistoffrespons.

Anbefalt vaksinasjonsregime hepatitt B enkeltkomponentvaksine:

Standard regime: 0, 1 og 6 md.

Andre mulige doseregimer er:

- firedose-hurtigvaksinasjon gitt ved 0,7 og 21 dager med boosterdose etter 12 md

- firedoseregime gitt ved 0, 1 og 2 md med boosterdose etter 12 md

Det er viktig å overholde minimumsintervallene mellom dosene for de ulike regimene. Det er imidlertid ingen maksimumsintervall. Firedoseregime med kortere intervaller mellom de første dosene (hurtigregime) anbefales der det er nødvendig med en raskere beskyttelse pga. høy risiko for smitte. Antistoffresponsen kommer da betydelig raskere. Det er nødvendig med en fjerde dose etter ca. 1 år for å sikre langtidsbeskyttelse mot hepatitt B.

Serologisk testing etter vaksinasjon

Hepatitt B-vaksine gir god immunologisk hukommelse. Over 95 % av barn, ungdom og unge voksne oppnår beskyttende antistoffnivå etter fullvaksinering med tre eller fire doser. Mange oppnår høyt beskyttende antistoffnivå allerede etter de første to dosene i et tredoseregime, men langvarig beskyttelse krever en boosterdose som er gitt minst 5-6 måneder etter andre dose.

Rutinemessig testing av immunkompetente personer som er adekvat vaksinert er generelt ikke indisert. Det finnes noen unntak, se serologisk testing etter vaksinasjon. Dersom antistoffmåling etter vaksinasjon, anbefales det å gjøre dette tidligst 4 uker og ikke senere enn 3 måneder etter siste vaksinedose.

Kilder:

FHI: Hepatitt B – veileder for helsepersonell

FHI: Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin - veileder for helsepersonell

FHI: Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner og blodbårne hepatitter. Årsrapport 2018

Felleskatalogen  

E-håndboka Oslo universitetssykehus; https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218

Dokument-og fagansvarlig:

Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.

Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken.


Fant du det du lette etter?