Hepatitt B-vaksinering
Tilbake til praktiske anbefalinger
Hepatitt B er forårsaket av hepatitt B-virus (HBV). Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse) eller kronisk infeksjon som kan føre til leversvikt og leverkreft. Hepatitt B smitter ved blod (eks. stikk/deling av blodig sprøyte), seksuell kontakt og fra mor til barn. Inkubasjonstiden er fra seks uker til seks måneder, vanligvis to til tre måneder.
Hepatitt B-situasjonen i Norge
I 2020 ble det meldt 221 tilfeller av kronisk hepatitt B-infeksjon i Norge, hovedsakelig blant nyankommende innvandrere fra høyendemiske land. Nydiagnostiserte tilfeller av akutt hepatitt B er stabilt på et lavt nivå (4 meldte tilfeller i 2020). I Norge er det uvanlig at akutt hepatitt B overføres på andre smittemåter enn ved deling av sprøyter og ved sex.
Hvem bør screenes?
I Norge rettes HBV screening mot personer som er i høyere risiko for HBV-smitte, og som ikke er vaksinert eller hvor det er usikkerhet om de har fullført grunnvaksinasjonen. Dette gjelder:
- menn som har sex med menn (msm)
- personer som selger seksuelle tjenester
- personer som lever med hiv
- seksuelt overgrepsutsatte
- personer som har hatt ubeskyttet sex i et land med høy forekomst av hepatitt B eller hatt en seksualpartner fra et land med høy forekomst
- personer som er født i et land med høy forekomst av hepatitt B
- smittekontakt av kjent HBV positiv
- intravenøse stoffbrukere
Screeningprøver: HBsAg, anti-HBc, anti-HBs anbefales før ev. vaksinering startes.
Målgrupper hvor vaksinasjon med enkeltkomponent hepatitt B-vaksine dekkes av Folketrygden (FHI)
Gruppe A: Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere
Gruppe B: Andre særlig smitteutsatte personer
- stoffmisbrukere
- menn som har sex med menn
- personer som selger seksuelle tjenester
Gruppe C: Personer med utenlandsk bakgrunn
Gruppe D: Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser
Gruppe E: Personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge
Kontraindikasjoner for hepatitt B-vaksine:
- Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
Bivirkninger
Bivirkninger til enkeltkomponent hepatitt B-vaksine (Engerix-B) eller kombinasjonsvaksine mot hepatitt A og B (Twinrix) er som oftest milde og forbigående:
- Lette lokalreaksjoner med ømhet og rødhet forekommer hos mer enn 10 %
- Systemiske bivirkninger i form av ledd- eller muskelsmerter, tretthet, feber og hodepine forekommer hos 1-10 %
Allergiske reaksjoner er rapportert, men anafylaktiske reaksjoner forekommer svært sjelden.
Administrering
Før bruk skal vaksinen ristes godt. Vaksinen settes intramuskulært, fortrinnsvis i deltoidmuskelen. Injeksjon i glutealregionen frarådes, da det kan gi en dårligere antistoffrespons.
Anbefalt vaksinasjonsregime hepatitt B enkeltkomponentvaksine:
Standard regime: 0, 1 og 6 md.
Andre mulige doseregimer er:
- firedose-hurtigvaksinasjon gitt ved 0,7 og 21 dager med boosterdose etter 12 md
- firedoseregime gitt ved 0, 1 og 2 md med boosterdose etter 12 md
Det er viktig å overholde minimumsintervallene mellom dosene for de ulike regimene. Det er imidlertid ingen maksimumsintervall. Firedoseregime med kortere intervaller mellom de første dosene (hurtigregime) anbefales der det er nødvendig med en raskere beskyttelse pga. høy risiko for smitte. Antistoffresponsen kommer da betydelig raskere. Det er nødvendig med en fjerde dose etter ca. 1 år for å sikre langtidsbeskyttelse mot hepatitt B.
Serologisk testing etter vaksinasjon
Hepatitt B-vaksine gir god immunologisk hukommelse. Over 95 % av barn, ungdom og unge voksne oppnår beskyttende antistoffnivå etter fullvaksinering med tre eller fire doser. Mange oppnår høyt beskyttende antistoffnivå allerede etter de første to dosene i et tredoseregime, men langvarig beskyttelse krever en boosterdose som er gitt minst 5-6 måneder etter andre dose.
Rutinemessig testing av immunkompetente personer som er adekvat vaksinert er generelt ikke indisert. Det finnes noen unntak, se serologisk testing etter vaksinasjon. Dersom antistoffmåling etter vaksinasjon, anbefales det å gjøre dette tidligst 4 uker og ikke senere enn 3 måneder etter siste vaksinedose.
Kilder:
FHI: Hepatitt B – veileder for helsepersonell
FHI: Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin - veileder for helsepersonell
FHI: Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner og blodbårne hepatitter. Årsrapport 2018
E-håndboka Oslo universitetssykehus; https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218
Dokument-og fagansvarlig:
Signe Ragnhild Haave Kaste, helsesykepleier, Olafiaklinikken
Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken