Hepatitt B og menn som har sex med menn.


Hepatitt B er forårsaket av hepatitt B-viruset (HBV). Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse), men kan også føre til en kronisk infeksjon som igjen kan føre til leversvikt og leverkreft. Menn som har sex med menn (MSM) kan ha forhøyet risiko for å bli smittet av hepatitt B.

Hepatitt B er utbredt i store deler av verden. Folkehelseinstituttet (FHI) har utarbeidet en oversikt over land med høy forekomst av HIV, hepatitt B, hepatitt C og syfilis. Nydiagnostiserte tilfeller av akutt hepatitt B i Norge er relativt stabilt på et lavt nivå (23 meldte tilfeller i 2019). For ytterligere omtale av hepatitt B vises det til smittevernveilederen fra FHI

Smittemåte

HBV overføres ved direkte kontaktsmitte gjennom seksualkontakt eller blodkontakt. Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser ved sprøytedeling og stikkuhell og gjennom kontaminerte blodprodukter. Spytt kan inneholde virus men spiller antagelig en liten rolle i overføring av virus, bortsett fra ved bitt der blodig spytt kan overføres. Inkubasjonstid er 45 - 180 dager, vanligvis 60 - 90 dager.

Symptomer og forløp

  • om lag 30 % av voksne som smittes med HBV vil få en asymptomatisk infeksjon
  • om lag 30 % vil få symptomer som influensalignende plager, eksantem, slapphet, leddsmerter og mageplager uten ikterus
  • om lag 30 % vil få klare hepatittsymptomer med forhøyde leverenzymer, avfarget avføring, mørk urin og ikterus
  • 3-5 % blir kroniske bærere.

Komplikasjoner

Kroniske bærere kan utvikle leverskader som kan føre til levercirrhose og hepatocellulært karsinom. Risikoen er større dersom en blir smittet som barn.

Les mer om - Hvem bør testes for hepatitt B?

• personer som noen gang har injisert stoff med sprøyte

• personer som har sniffet kokain

• personer som har hatt ubeskyttet sex i/ sexpartner fra land med høy forekomst

av hepatitt B

• hiv positive

• menn som har sex med menn

• sexarbeidere

• seksuelt overgrepsutsatte

• mottakere av blodprodukter i land med høy forekomst av hepatitt B 

• innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B (spesielt gravide)

• personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter i helsevesenet

• pasienter med forhøyet ALAT

• personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell

• pasienter i dialyse

• personer som har fått tatovering under utilfredsstillende hygieniske forhold

• pasienter som har fått tannbehandling, profesjonell barbering og lignende i land

med høy forekomst av hepatitt B

• smittekontakt av kjent HBV positiv

 

Diagnostikk

Personer i risikogrupper undersøkes for HBsAg, anti-HBc og anti-HBs.

Oversikt over serologiske markører for hepatitt B og sannsynlig hepatitt B-status (tabell fra FHI).

Tabell fra FHI


​HBsAg

​Anti-HBs

​Anti-HBc IgM

​Anti-HBc

​Mottagelig for smitte

​neg

​neg

​neg

​neg

​Akutt infeksjon

​pos

​neg

​pos

​pos

​Kronisk infeksjon
(bærerskap)

​pos

​neg

​neg

​pos

​Kronisk aktiv infeksjon

​pos

​neg 

​pos/neg

​pos

​Immunitet etter infeksjon

​neg

​pos

​neg

​pos

​Immunitet etter vaksinasjon

​neg

​pos

​neg

​neg

​Usikker status*

​neg

​neg

​neg

​pos

*Status hvor anti-HBc er den eneste positive markøren (såkalte anti-HBc alene positive) kan være:

  • gjennomgått infeksjon, immunitet (mest vanlig)

  • lavgradig kronisk infeksjon (se avsnitt om okkulte infeksjoner nedenfor), vanligvis ikke smitteførende

  • sen fase akutt infeksjon


Oppfølging

Ved påvist akutt eller kronisk hepatitt B skal pasienten henvises til spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer eller gastroenterologi. Kun symptomatisk behandling av akutt hepatitt B.

Kronisk hepatitt B kan behandles med immunstimulerende og antivirale midler. Mål for behandlingen er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed mindre risiko for å utvikle leverskade. Behandlingen er oftest livslang.

Hepatitt B er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienten betaler derfor ikke egenandel ved undersøkelse, behandling og kontroll.

Forebyggende tiltak - vaksine

MSM får dekket hepatitt B-vaksine av folketrygden Hepatitt B-vaksine gis vanligvis som et tredoseregime ved 0-1-6 måneder. (se praktiske anbefalinger for HBV-vaksinasjon).

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet: Fra 2017 er dette et tilbud til alle barn i barnevaksinasjonsprogrammet. I perioden 2007 – 2016 gjaldt dette tilbudet kun barn av foreldre fra land med mellom- eller høy forekomst av hepatitt.

Les mer om - Oversikt over alle som får dekket hepatitt B-vaksine:

Gruppe A: Personer med langvarig omgang med kjente kroniske smittebærere

  • nyfødte barn av kroniske smittebærere
  • medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere 
  • barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kroniske smittebærere under 3 år
  • beboere i samme bofelleskap som psykisk utviklingshemmede kroniske smittebærere

Gruppe B: Andre særlig smitteutsatte personer

  • stoffmisbrukere
  • menn som har sex med menn
  • prostituerte

Gruppe C: Personer med utenlandsk bakgrunn

  • personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemisk område 

Gruppe D: Personer med visse sykdommer eller tilstander som gjør dem mer utsatt for hepatitt B eller dens konsekvenser

  • pasienter med kronisk nyresvikt
  • pasienter som har kronisk leversykdom
  • pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens og som hyppig krever behandling med blod eller blodprodukter
  • personer med Downs syndrom

Gruppe E: Personer som utsettes for smittefare under utdanning i Norge

  • studenter i medisin, operasjonssykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie, jordmorfag, odontologi, tannpleie og bioingeniørfag

Les mer om - Antistoffmåling etter vaksinasjon:

De fleste oppnår beskyttende antistoffnivå etter fullvaksinering. Måling av antistoffnivå 1-3 måneder etter siste dose anbefales kun for enkelte grupper:

  • barn født av hepatitt B-smitteførende mødre etter fullført vaksinasjon
  • seksualpartnere til kroniske smittebærere
  • personer med forventet lav respons på vaksinen (som ved immunsvikttilstand, nyresvikt)
  • personer som vaksineres i yrkessammenheng

Les mer om - Posteksponeringsvaksinasjon:

Etter mulig eller sikker stikkskade, slimhinne- og seksuell eksponering for hepatitt B-

smitte kan det være aktuelt å gi posteksponeringsprofylakse med hepatitt B-vaksine

og ev. immunglobulin avhengig av vaksinasjonsstatus og kjent antistoffnivå hos den

eksponerte. Se smittevernveilederen sitt kapittel om stikkskader.

 

Kilder

FHI: Hepatitt B – veileder for helsepersonell, Smittevernveilederen

FHI: Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunoglobulin – veileder for helsepersonell,

Vaksinasjonsveilederen

FHI: Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner og blodbårne hepatitter, årsrapport 2018.

FHI: MSIS

Dokument- og fagansvarlig

Silje B. Lavoll, Lege, Olafiaklinikken.

Åse Haugstvedt, Overlege, Olafiaklinikken og Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner. 

Fant du det du lette etter?