HIV; ved mistanke om eller påvist infeksjon

Tilbake til praktiske anbefalinger

Hiv er en kronisk virusinfeksjon. Viruset infiserer en type T-lymfocytter (CD4-celler), noe som ubehandlet på sikt medfører immunsvikt. Hiv smitter gjennom ubeskyttet sex og via blod. Smitte kan også overføres fra mor til barn under graviditet og fødsel. Smittsomheten er korrelert til virusmengden i blod og regnes generelt som størst de første månedene etter smitte og når man har begynt å utvikle AIDS.

I 2020 ble det meldt 137 nye tilfeller av hiv i Norge.

Symptomer/funn

Få uker etter smitte vil 50-70 % av de smittede få symptomer på akutt hiv-infeksjon (primær hivinfeksjon). Symptomene varer ofte i 2-3 uker og kan minne om mononukleose eller influensa med halsvondt, feber, forstørrede lymfeknuter, utslett, hodepine og diaré. Etter dette går man over i en relativt symptomfri fase (latent hivinfeksjon) som kan vare i mange år. En del pasienter har imidlertid diffuse symptomer i disse årene som for eksempel feber, økt trettbarhet, gastrointestinale plager, herpes zoster mm. Ubehandlet vil infeksjonen etter varierende antall år føre til svikt i immunforsvaret, med en rekke symptomer relatert til dette (opportunistiske infeksjoner med sopp, bakterier, parasitter eller virus).

Testing

Testing for hiv er gratis og generelt bør en ha lav terskel for testing. Ikke alle pasienter som ber om hivtest ønsker å fortelle hva slags risiko de har vært i.

Indikasjoner for testing;

sex i høyendemisk område eller med partner fra høyendemisk område
menn som har sex med menn (msm) (bør tilbys regelmessig testing grunnet høyere forekomst av hiv i denne gruppen)
gravide kvinner
ved diffuse symptomer uten kjent årsak
påvist annen seksuelt overførbar infeksjon (som gonoré/syfilis)
influensalignende symptomer utenom sesongen
kjøpt eller solgt sex
flyktninger/asylsøkere fra land med høy forekomst av hiv
etter ønske fra pasienten

Pasienten må informeres om at prøven tas. Kartlegg hva pasienten vet om hiv-infeksjon, smitteveier og beskyttelse. Informer om at prøvesvaret på den såkalte «kombitesten» (både antistoff og antigen som nå brukes av de fleste laboratorier), først er helt sikker når det er gått tre måneder etter risiko, men relativt sikker allerede etter én måned (serokonvertering hos >90%). Informer også om muligheten for «falsk positivt» eller inkonklusivt svar. Dersom testen tas på grunn av en konkret episode, kan den tas umiddelbart etter hendelsen (såkalt 0-prøve) og hvis negativ, gjentas testen 4 og 12 uker senere.

Dersom hiv-testen er inkonklusiv eller positiv, må det tas ny blodprøve. Vurder den anamnestiske risiko og ut i fra den avgjør om pasienten enten skal kontaktes direkte og innkalles for ny prøve (ved liten kjent risiko) eller innkalles og henvises til infeksjonsmedisinsk avdeling (ved kjent høy risiko og eventuelt symptomer som tyder på tidlig hiv-infeksjon). Kontakt eventuelt laboratoriet for å få utfyllende informasjon om tolkning av prøven. Testen regnes som sikker positiv først når to blodprøver på forskjellige tidspunkt er positive.

Ønskes testing anonymt kan pasienten teste seg ved en venerologisk klinikk eller Sjekkpunkt ved Helseutvalget (for andre steder se; https://www.hivnorge.no/om-hiv/her-kan-du-ta-hivtesten/). Hurtigtester som påviser kun antistoff har lavere sensitivitet ved nylig smitterisiko, og kombitest bør derfor utføres samtidig.

Behandling

Tilgjengelig behandling er ikke helbredende, men retter seg mot virusets evne til å reprodusere seg. Det er vanlig å bruke en kombinasjon av tre ulike medisiner. I Norge er all hivbehandling gratis. Det anbefales at alle pasienter med hiv-infeksjon, uavhengig av CD4-tall, tilbys ART (antiretroviral terapi) som reduserer risikoen for immunsvikt, alvorlig kompliserende sykdom og død. Pasienter med nyoppdaget hiv bør derfor snarest mulig henvises (helst telefonisk) til infeksjonsmedisinsk avdeling for oppstart av behandling.

Råd til pasienter ved positiv hivtest

Det er belastende å få påvist hiv, men med medisiner kan man leve et relativt normalt liv. ART har gjort at infeksjonen har endret seg fra å være en dødelig sykdom til en kronisk sykdom med livslangt behandlingsbehov. Regelmessige kontroller (med blodprøver) ved infeksjonsmedisinsk avdeling for å sjekke virusmengden i blod (HIV-RNA), og for å utelukke bivirkninger av behandlingen er viktig. Nøye smittesporing (smo) må gjøres for å kartlegge og teste andre personer som kan være utsatt for smitte. Pasienten (indekspasienten) kan selv velge å informere fast partner. Dog bør andre sexpartnere bli kontaktet av helsepersonell for å bevare anonymiteten.

Det er mange fordommer og generelt lite kunnskap om hiv i samfunnet. Mange vil derfor kunne oppleve smittefrykt i omgivelsene. Informer om at hiv ikke smitter ved kyss, klem, håndtrykk, toalett eller via bestikk, tallerken eller drikkeglass. Man må bruke kondom inntil man er velregulert på ART, både ved vaginalsex, analsex og oralsex. Når det ikke har vært påvisbart virus i blod siste 6 mnd., samt at verken pasient eller partner har en annen seksuelt overførbar infeksjon, er man regnet som smittefri. Det er fullt mulig å bli foreldre for både hiv-positive kvinner og menn som står på behandling.

PEP og PrEP

Behandling med PEP (posteksponeringsprofylakse) anbefales pasienter som har vært utsatt for en betydelig risikosituasjon, for å hindre hiv smitte. PEP skal tas snarest mulig, helst innen 4 t, men kan gis opptil 72 t etter risikosituasjonen. PEP bør vurderes gitt til pasient der partner har nyoppdaget hiv (og derfor ikke er virussupprimert). Akuttmottak og storbylegevakter kan administrere PEP (informasjon om PEP).

PrEP (preeksponeringsprofylakse) er hivmedisiner som kan gis hivnegative for å forebygge infeksjon. Medisinen kan f.eks. være aktuell for hivnegativ partner til hivpositiv pasient som ikke er godt stabilisert på ART eller til msm med høy risiko for hivsmitte (informasjon om PrEP).

Nyttige lenker

Aidsmap - http://www.aidsmap.com/

Aksept - http://www.aksept.org/

Helseutvalget - http://www.helseutvalget.no/

HivNorge - https://hivnorge.no/

Referanseliste

Folkehelseinstituttet; https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/seksualitet-og-helse/

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/hivinfeksjonaids---veileder-for-hel/

Faglige retningslinjer for oppfølging og behandling av hiv;
https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-infeksjonsmedisin/aktuelt/2020/hiv-retningslinje-2020/
http://hivfag.no

Haugstvedt Å. (2012) Hiv for helsepersonell – en innføring Oslo: Universitetsforlaget

Dokument-og fagansvarlig:

Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken.

Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.