Lymfogranuloma venereum (LGV) i primærhelsetjenesten
Tilbake til praktiske anbefalinger
LGV er en seksuelt overførbar infeksjon som forårsakes av Chlamydia trachomatis subtype L1‐L3. Sykdommen forekommer endemisk i enkelte områder i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia. Den var tidligere sjeldent forekommende i Europa, men siden 2003 har den vært rapportert i økende grad i europeiske storbyer. Infeksjonen er ekstremt sjelden blant den heterofile populasjonen og nesten all LGV i Europa blir påvist hos MSM. Smitteoverføring skjer ved direkte kontaktsmitte (enten ved analsex, fisting, deling av sexleketøy eller en sjelden gang ved oral sex).
Symptomer/funn:
Inkubasjonstiden er 1-4 uker. Den vanligste manifestasjonen blant MSM er proktitt med smerter, blodtilblandet utflod fra anus og/eller obstipasjon. Ved anoskopi sees ofte erytematøse slimhinner, ulcerasjoner og purulent eksudat. Alternativt kan pasienten få en smertefri pustel analt eller genitalt som kan utvikle seg til et sår, men genital infeksjon sees sjeldent hos MSM. Dette såret vil normalt sett tilhele av seg selv. 25% av MSM smittet med LGV er asymptomatiske.
Komplikasjoner:
Etter noen uker kan et sår etterfølges av at en eller flere av de inguinale lymfeknutene utvikler seg til abscesser (såkalte «bubo»). Forstørrede lymfeknuter abdominalt kan føre til smerter i nedre del av magen eller smerter i korsryggen. Pasienten kan få feber, nedsatt almenntilstand, muskel‐ og leddsmerter. En ubehandlet proktitt kan føre til utvikling av fibrose med irreversibelt lymfødem. Dette kan igjen lage rektale strikturer og fistler med påfølgende smerter, obstipasjon og i verste fall megakolon. LGV kan være en differensialdiagnose ved symptomer på en inflammatorisk tarmsykdom (IBD).
Prøvetaking:
Ta pinneprøve fra anus eller fra et sår for å teste på klamydia (pcr). Dersom prøven er positiv på klamydia må laboratoriet type prøven for klamydia subtype L1-L3. Ved tegn til abscess inguinalt tas det prøve fra denne (aspirasjon for å unngå fisteldannelse).
Behandling:
Doxycyclin 100 mg x 2 daglig po i 21 dager (kontroll ikke nødvendig). Alternativt erytromycin 400 mg x 4 po daglig i 21 dager (kontroll 4-6 uker etter avsluttet behandling).
Smitteoppsporing
Smitteoppsporing er lovpålagt gjennom smittevernlovens paragraf 3-6. Alle tilfeller av LGV skal meldes til Folkehelseinstituttet. Sexpartnere siste 3 måneder bør identifiseres (eventuelt kontakter frem til 14 dager før siste negative test). Fast partner bør behandles uansett resultat av laboratorietest.
NB: Dersom man påviser LGV bør det også testes for andre seksuelt overførbare infeksjoner (soi) som HIV, syfilis og gonoré.
Kilder:
International Union against sexually transmitted infections (IUSTI); https://iusti.org/treatment-guidelines/
https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/venerisk-lymfogranulom-lgv
https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/venerisk-lymfogranulom-lgv---veiled/
Dokument-og fagansvarlig:
Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.
Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken.