veileder for primærhelsetjenesten

Vulvovaginal candidainfeksjon (VVC)

Tilbake til praktiske anbefalinger

VVC er en vanlig tilstand blant kvinner. Hos opptil 60% av kvinner i fertil alder er vagina kolonisert med candida, i hovedsak candida albicans, uten at dette gir symptomer. Anslagsvis 75% av alle kvinner  vil få en akutt VVC minst en gang i løpet av livet og  6-9% vil få tilbakevendende plager. Candidainfeksjonen er begrenset til plateepitel og affiserer derfor kun skjeden. VVC er en vaginitt, dvs inflammasjon i skjeden med røde, irriterte slimhinner, til forskjell fra for eksempel bakteriell vaginose, og gir derfor smerter/ubehag ved samleie. Akutt VVC er ofte enkelt å diagnostisere og behandle, mens residiverende VVC, definert som minimum 4 episoder i løpet av et år, har mindre typiske symptomer og er vanskeligere å behandle. Den kroniske formen kan ha stor innvirkning på seksuallivet pga samleiesmerter.

Symptomer/funn
Akutt VVC: kløe rundt skjedeinngangen og ev i skjeden, rikelig hvit og tykk utflod og ev samleiesmerter.  Skjedeveggen er rød og ev berøringsøm. Ved mikroskopi av skjedesekret med 10% kalilut, finner man ofte sopptråder (sensitivitet ca 70%).
Residiverende VVC: mindre intens kløe, ofte mer svie. Ingen typisk endring i utflod. Samleiesmerter typisk. Ofte sparsom utflod, rød, irritert skjedevegg. Man finner sjelden sopp når man mikroskoperer.

Studier har vist at selvdiagnostikk er vanskelig (ikke alt som klør er sopp). Ved kombinasjon av anamnese og vurdering av utflod vil man stille riktig diagnose i ca 3/4 av tilfellene. Dyrkning av candida har ingen plass i diagnostikk av akutt VVC, men er viktig ved mistanke om residiverende soppinfeksjon.

Differensialdiagnoser
Andre tilstander som også kan gi endring i utflod (bakteriell vaginose, klamydia, gonore) eller hudsykdommer i vulva som kan gi kløe (eksem, psoriasis, lichen sclerosus).

Behandling
Akutt VVC; Alle azoler, som ekonazol (Pevaryl), klotrimazol (Canesten), fluconazol (Diflucan) er vist å ha like god effekt ved akutt VVC. Lokalbehandling med vagitorier er vanligvis førstevalg ved ukomplisert VVC. Dersom man ikke ønsker lokalbehandling, er som regel en kapsel fluconazol 150 mg p.o. tilstrekkelig. Ved akutt VVC med betydelige symptomer kan man ev gi fluconazol 150 mg dag 1 og dag 4. Ved mye kløe i vulva/introitus kan mikonazolnitrat/hydrokortison (Daktacort) krem gis i tillegg. Generelt bør man unngå bruk av såpe ved vask og i stedet ev bruke olje (babyolje/jordnøttolje). Skylling av skjeden (douching) bør unngås.

Kronisk residiverende VVC med svie og samleiesmerter; fluconazol kapsel 150 mg x 3 i løpet av første uke (dag 1, 4 og 7) etterfulgt av vedlikeholdsterapi med en kapsel fluconazol 150 mg ukentlig i 6 mnd. Intermitterende lokalbehandling med vagitorier kan alternativt forsøkes. Diagnosen må verifiseres med pos candidadyrkning av skjedesekret før oppstart.  Negativ dyrkning utelukker ikke diagnosen og må ev gjentas.

Partnerbehandling er ikke nødvendig men noen menn kan få et forbigående utslett på glans og ev forhuden dersom partner har VVC. Dette kommer typisk kort tid (timer-få døgn) etter ubeskyttet samleie og forsvinner uten behandling. Ved kløe/utslett hos partner kan Daktacort krem brukes x 2 i noen dager.

Kilder:
International Union against sexually transmitted infections (IUSTI);
https://iusti.org/treatment-guidelines/ 

Dokument- og fagansvarlig:

Trine Kjus Brumoen, overlege, Olafiaklinikken

Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.


Fant du det du lette etter?