Om sykdomsrelatert underernæring
Ved sykdomsrelatert underernæring er det mangel på energi (kalorier) og /eller protein som forårsaker ufrivillig vekttap, mindre muskelmasse, dårligere fysisk form, eller dårligere utfall ved sykdom eller behandling.
Kriterier for underernæring er basert på et av følgende:
1. Lavt matinntak
2. Ufrivillig vekttap
3. Lav kroppsmasseindeks (KMI/BMI)
I motsetning til hva mange tror, kan underernæring forekomme på tvers av alder, vekt og sykdom, men visse grupper er mer utsatte. Dette gjelder spesielt kreftpasienter, kronisk lungesyke, pasienter med alvorlige infeksjoner, eldre personer og pasienter på sykehjem. Overvektige som går ufrivillig ned i vekt eller spiser svært lite i forbindelse med sykdom, kan også være underernærte.
Økte behov ved sykdom, skade og behandling
Hos en frisk person som sulter eller spiser svært lite vil kroppen til en viss grad kompensere for lavt inntak ved at energibehovet reduseres. Hos en syk person eller en person som gjennomgår krevende behandling skjer imidlertid det motsatte. Kroppens behov for energi (kalorier) og protein øker. Hvis behovet for disse næringsstoffene ikke dekkes, vil kroppen ha dårligere forutsetning for å tåle behandlingen og å komme seg etterpå. Det kan føre til flere komplikasjoner og infeksjoner, og lengre sykehusopphold. Derfor anbefales det å holde vekten stabil under perioder med sykdom og krevende behandling.
For pasienter som er eller står i fare for å bli underernært er det viktig med tidlig innsats. Det er enklere å forebygge enn å behandle underernæring. Derfor skal det gjøres en vurdering av ernæringstilstand for alle pasienter som legges inn på sykehus og sykehjem og de som får oppfølging av hjemmetjenesten. Hvis du som pasient eller pårørende opplever at ernæringstilstanden ikke blir vurdert, bør du etterspørre dette hos lege og sykepleier med overordnet ansvar.
Hvorfor er behovene økt ved sykdom, skade og behandling?
De økte behovene ved sykdom kan ha flere årsaker, og ofte skyldes det en kombinasjon av flere faktorer. Eksempler på årsaker til økte behov kan være feber, betennelsestilstander, stress (både fysisk og psykisk), sår som skal gro, visse medikamenter eller kreftsvulster som i seg selv krever mye energi. Behovene kan også være økt fordi kroppen ikke klarer å utnytte maten like bra som vanlig f.eks. ved diare og oppkast, stomier eller dren eller på grunn av sykdom i tarmen, lever eller bukspyttkjertelen.
Hvis du ønsker å lese mer om underernæring kan du gå inn på Helsedirektoratet sin side:
Underernæring - Helsedirektoratet