Sykdomsrelatert underernæring: Definisjon og diagnostisering

Kriterier for underernæring er basert på et av følgende:

1. Lavt matinntak
2. Ufrivillig vekttap
3. Lav kroppsmasseindeks (KMI/BMI)

I motsetning til hva mange tror, kan underernæring forekomme på tvers av alder, vekt og sykdom, men visse grupper er mer utsatte. Dette gjelder spesielt kreftpasienter, kronisk lungesyke, pasienter med alvorlige infeksjoner, eldre personer og pasienter på sykehjem. Overvektige som går ufrivillig ned i vekt eller spiser svært lite i forbindelse med sykdom, kan også være underernærte.

Hos en frisk person som sulter eller spiser svært lite vil kroppen til en viss grad kompensere for lavt inntak ved at energibehovet reduseres. Hos en syk person eller en person som gjennomgår krevende behandling skjer imidlertid det motsatte. Kroppens behov for energi (kalorier) og protein øker. Hvis behovet for disse næringsstoffene ikke dekkes, vil kroppen ha dårligere forutsetning for å tåle behandlingen og å komme seg etterpå. Det kan føre til flere komplikasjoner og infeksjoner, og lengre sykehusopphold. Derfor anbefales det å holde vekten stabil under perioder med sykdom og krevende behandling.

For pasienter som er eller står i fare for å bli underernært er det viktig med tidlig innsats. Det er enklere å forebygge enn å behandle underernæring. Derfor skal det gjøres en vurdering av ernæringstilstand for alle pasienter som legges inn på sykehus og sykehjem og de som får oppfølging av hjemmetjenesten. Hvis du som pasient eller pårørende opplever at ernæringstilstanden ikke blir vurdert, bør du etterspørre dette hos lege og sykepleier med overordnet ansvar.

De økte behovene ved sykdom kan ha flere årsaker, og ofte skyldes det en kombinasjon av flere faktorer. Eksempler på årsaker til økte behov kan være feber, betennelsestilstander, stress (både fysisk og psykisk), sår som skal gro, visse medikamenter eller kreftsvulster som i seg selv krever mye energi. Behovene kan også være økt fordi kroppen ikke klarer å utnytte maten like bra som vanlig f.eks. ved diare og oppkast, stomier eller dren eller på grunn av sykdom i tarmen, lever eller bukspyttkjertelen.

Hvis du ønsker å lese mer om underernæring kan du gå inn på Helsedirektoratet sin side:

• Underernæring på Helsedirektoratets nettsider.

MST (Malnutrition Screening Tool) (helsediretoratet.no)​​​ er det anbefalte verktøyet for å vurdere risiko for underernæring i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Om vurdering av risiko (helsedirektoratet.no) for underernæring fra retningslinjen til Helsedirektoratet.

For mer informasjon om MST, se vår informasjonsvideo på vimeo.com.

ICD-10-kodeverket har koder for risiko for underernæring og ulike grader av underernæring. Kodene er alvorlig underernæring (E43.00), moderat underernæring (E44.00) og risiko for underernæring (E 46.00).

Se FinnKode - Helsedirektoratet medisinske kodeverk - ICD-10, NCMP, NCSP, ICPC-2, BUP, ICF-CY (ehelse.no) for kriterier for bruk av de ulike diagnosekodene. Her finner du også kodeveiledning.

PG-SGA (Patient-Generated Subjective Global Assessment) er et validert verktøy som kan brukes til å diagnostisere underernæring, og monitorere utvikling i ernæringsrelaterte symptomer. Verktøyet består av to deler. Første del er et enkelt spørrekjema som pasienten fyller ut. Andre del fylles ut av kvalifisert helsepersonell og inkluderer en fysisk undersøkelse av muskelstatus, fettlager og væskestatus.

• For informasjon om hvordan gjennomføre PG-SGA se e-læring fra Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (uio.no).

Digitale versjoner av PG-SGA er tilgjengelig via HelseNorge (Helse Sør-Øst) og HelsaMi (Helse Midt-Norge). Pasienten kan selv fylle ut skjemaet før kontakt med helsetjenesten etter tildeling. Ta kontakt med NKSU (nksu@ous-hf.no) ved spørsmål.

GLIM-kriteriene (Global Leadership Initative on Malnutrition) er kriterier for diagnostisering av underernæring basert på internasjonal konsensus. GLIM-kriteriene ble publisert i 2019 og var det første forslaget til internasjonale diagnosekriterier. Det pågår arbeid med å validere kriteriene og vurdere om disse skal inn i WHOs ICD-11 kodeverk