Nye funn i fersk masteroppgave
Lettelse og bekymring når barn flytter ut
Hvilke utfordringer møter foreldre når barnet deres med utviklingshemming skal flytte hjemmefra? Dette er tema i en fersk masteroppgave.
Naim Afana har jobbet mer enn 15 år med personer med utviklingshemming og/eller autisme og blant annet hatt mye å gjøre med voksne som bor i omsorgsbolig. Gjennom dette arbeidet har han samarbeidet med flere ulike familier og flere av dem har gitt uttrykk for bekymringer vedrørende boligen barnet bor i. De har fortalt at det er vanskelig å gi slipp på barnet sitt når profesjonsutøvere overtar ansvaret.
Naim Afana har skrevet master om foreldrenes erfaringer når barnet flytter hjemmefra.
Gjennom intervjuer av fem informanter (fire mødre og en far) har han kartlagt foreldrenes erfaringer og opplevelser fra det tidspunktet det sønnen eller datteren flyttet til eget hjem i omsorgsbolig.
Han har deretter systematisert svarene og trukket frem likhetstrekk mellom opplevelsene disse foreldrene har hatt i forbindele med at barnet deres skulle flytte til eget hjem i omsorgsbolig.
Afana har trukket ut tre hovedfunn fra undersøkelsen:
1) Flytting gir lettelse, men også bekymringer.
Ved opplevelsen av overgang følte informantene seg lettet da ungdommen deres fikk boligtilbud,
samtidig var de bekymret for hans eller hennes spesielle behov.
2) Flytting gir mer fritid med varierende kvalitet.
Å være hjemme etter at den unge voksne hadde flyttet ut ga informantene mye fritid, men kvaliteten på denne fritiden var avhengig av deres opplevelse av hvordan barnet deres ble ivaretatt av boligpersonalet.
3) Godt samarbeid øker trygghet og tillit.
Når det er et godt samarbeid kan det bidra til at foreldre lettere kan overlate omsorgen til boligpersonalet.
Hele masteroppgaven finner du på nettsiden til VID vitenskapelige høgskole.