Forskningsgrupper på kvinners helse

Helse Nord

Kvinnehelse og perinatologi

Forskningsgruppeleder: overlege og professor Heidi Tiller.

Kontakt via e-post heidi.tiller@unn.no eller telefon 97078098 og 77626656.
   
Forskningsgruppen Kvinnehelse og Perinatologi ble opprettet i 2009 og tilhører Institutt for Klinisk Medisin ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø. 

Gruppen jobber både med laboratorieforskning, epidemiologi og kliniske studier, i tett samarbeid med Kvinneklinikken UNN Tromsø. Vi fokuserer på forskning innen føtomaternell fysiologi og genetikk, placenta, svangerskapsimmunologi, reproduktiv biologi, evidensbasert svangerskapsomsorg og epidemiologi, urogynekologi og kroniske underlivssmerter. 

Gruppen er tverrfaglig og består blant annet av klinikere innen gynekologi og obstetrikk, molekylærbiologer og jordmødre. Per i dag består gruppen av tre professorer, flere PhD- og Master studenter, og har en egen avdelingsingeniør med ansvar for gruppens tre forskningslaboratorier ved UNN og UiT. 

Les mer om kvinnehelse og perinatologi.

Immunologisk forskningsgruppe

Forskningsgruppeleder: Tor B. Stuge.

Gruppens forskningsfokus er immunresponser assosiert med FNAIT. 
FNAIT er en tilstand som kan ramme et foster eller et nyfødt barn, som skyldes at moren danner antistoffer mot blodplatene til barnet.

Les mer om immunologisk forskningsgruppe.

Helse Midt-Norge

Forskningsgruppen RevNatus

Forskningsgruppeleder: overlege/revmatolog og professor Marianne Wallenius, 
St. Olavs hospital og NTNU.

Kontakt via e-post marianne.wallenius@ntnu.no

Forskningsgruppen RevNatus er knyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Forskningsfokus er kvinner med inflammatoriske revmatiske sykdommer (inflammatoriske leddsykdommer, systemiske bindevevssykdommer og vaskulittsykdommer) og kartlegging av inflammatorisk aktivitet gjennom svangerskapet og inntil ett år etter fødsel for sentrale diagnosegrupper, samt utfall av svangerskap og fertilitet. 

Forskningen baserer seg på det landsdekkende kvalitetsregisteret RevNatus med både kliniske data og biobankdata tilgjengelig. Biobankdata er tilgjengelig fra Biobank1, St. Olavs hospital. 

Forskningsgruppen har også samarbeid med et europeisk nettverk av svangerskapsregistre i Tyskland, Frankrike og Sveits.

Du kan lese mer om forskningen på NKSR sin hjemmeside under menypunktet Arrangementer og prosjekter.

Helse Vest

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS)

Forskningsgruppeleder: Professor Bettina Husebø.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) er en del av Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen. Senteret ledes av professor Bettina Husebø.

SEFAS publiserer årlig mange vitenskapelige artikler basert på vår forskning og engasjerer seg i debatten i media. 

SEFAS er etablert i samarbeid med GC Rieber Fondene, og har hovedfokus på forskning, undervisning og implementering - basert på nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

SEFAS er del av Fagområde for eldremedisin, samfunnsfarmasi og tverrprofesjonell praksis (FEST).

Senter for alders- og sykehjemsmedisin.

Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner

Forskningsgruppeleder: Professor Eva Gerdts.

Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ble etablert ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB) i juni 2020 og administreres under Klinisk institutt 2.  Senteret er opprettet etter initiativ fra Hjertefondet ved Universitetet i Bergen som også bidrar til finansiering av Senteret sammen med Bergen Sanitetsforening/Norske Kvinners Sanitetsforening og Grieg Foundation. Forskning på hjertesykdom hos kvinner er senterets hovedoppgave, men Senteret støtter også både undervisning og formidling. Senteret har tilknyttet et nettverk av regionale forskergrupper og forskere, både innenfor og utenfor UiB.

Senteret skal være en drivkraft og møteplass som fremmer forskning på hjertesykdom hos kvinner gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom forskere, institutter, institusjoner og organisasjoner. Senteret skal arbeide for økt ressurstilførsel og synlighet for forskningsfeltet, og for å øke kompetansen om hjertesykdom hos kvinner blant forskere, helsearbeidere, helsepolitikere og folk flest. 

Senteret er tuftet på den betydelige kompetansen som finnes i Bergen innen kliniske studier, befolkningsstudier og epidemiologi/registerbaserte studier.

Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner.

Helse Sør-Øst

Mammografiseksjonen ved Kreftregisteret

Forskningsgruppeleder: Solveig Hofvind, leder av Mammografiprogrammet.

Kontakt via e-post: sshh@kreftregisteret.no eller telefon 22 92 88 28 og 22 45 13 00.

Forskningsfokus og type forskning

Kreftregisteret administrerer Mammografiprogrammet, som inviterer kvinner 50 til 69 år til mammografiscreening hvert annet år. Hensikten med programmet er å oppdage og behandle brystkreft i et tidlig stadium, slik at behandlingen blir mer skånsom og færre kvinner dør av sykdommen.

Forskningsgruppen gjennomfører prosjekter tilknyttet Mammografiprogrammet, der det overordnede målet er å øke kunnskapen om mammografiscreening og brystkreft, og forbedre tilbudet til kvinnene. Ett hovedtema er kunstig intelligens i mammografiscreening, for eksempel om bruk av maskinlæring og automatisk bildeanalyse kan bidra til mer et mer effektivt og presist mammografiprogram. Andre forskningstemaer er mammografisk karakteristikk, saktevoksende brystkreft og overdiagnostikk, livskvalitet og langtidseffekter av brystkreftbehandling, sosiodemografiske faktorer knyttet til mammografiscreening og brystkreft.

Les mer om Mammografiseksjonen ved Kreftregisteret.

Kvinners og barns helse  

Forskningsgruppeleder: Professor Ellen Blix.

Kontakt via e-post ellblx@oslomet.no eller tlf. 90589315.

Forskningsgruppen er tilknyttet Fakultet for helsevitenskap, OsloMet (Research group Midwifery Science, Faculty of Health Sciences, OsloMet).

Vår forskning fokuserer på svangerskap, fødsel og barseltid samt barns helse. Vi er tett knyttet til mastergraden i jordmorfag som har mellom 40 og 50 studenter årlig og er en av de største masterutdanningene ved OsloMet.

Våre forskningsfelt er blant annet fysiologisk fødselsvarighet, fosterovervåking, fødselsinduksjon, psykologisk og fysiologisk stressreaksjon hos foreldre etter påvisning av fosteravvik, framgang i fødselen, bruk av ristimulerende medikamenter under fødselen, forebygging av vold mot kvinner og barn, hvordan kvinner opplever fødsels- og barselomsorgen, jordmorutdanning i Palestina og Ghana, jordmorledet sammenheng i svangerskaps-fødsels- og barselomsorgen og teorier og modeller for jordmorfaget.

Les mer om kvinners og barns helse.

Kvinner, trening og helse

Forskningsgruppeleder: Professor Kari Bø.

Kontakt via e-post kari.bo@nih.no eller telefon 99047363 og 23262008.

«Kvinner, trening og helse» er et av satsningsområdene ved Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole (NIH). Forskningsgruppen består av professorene Kari Bø (leder), Jorunn Sundgot Borgen og Lene A. H. Haakstad.

Hovedfokus

1. Forskning på effekten av spesifikk og tilpasset trening for den generelle kvinnelige befolkning; kontrollerte trenings- og behandlingsstudier, utprøving av forebyggende tiltak samt tiltak som har til hensikt å fremme helse og livskvalitet herunder ulike dysfunksjoner i bekkenbunnen (urin-og avføringslekkasje, underlivsprolaps og seksuell dysfunksjon) og rectus diastase, trening under svangerskap og etter fødsel, kroppsopplevelse, energibalanse, spiseforstyrrelser og beinhelse.
2. Forskning på skadevirkninger av/ utfordringer for kvinnelige elite utøvere og effekten av tiltak som kan forebygge helserelaterte utfordringer som vekt-regulering, RED-s med og uten spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser, skader, bentetthet, dysfunksjon i bekkenbunnen og andre plager som kan oppstå under svangerskap og etter fødsel (rygg og bekkenleddsmerter, rectus diastase).

Forskningsgruppen har uteksaminert 32 ph.d.-kandidater og har 17 under veiledning nå.

Senter for fruktbarhet og helse (CEFH) 

Forskningsgruppeleder: Siri Eldevik Håberg.

Kontakt via e-post: Siri Eldevik Håberg.

Senter for fruktbarhet og helse (CEFH) ved Folkehelseinstituttet ble innvilget status som et Senter for fremragende forskning i 2017.

Sentralt i CEFH står perspektivet om at kvinners helse gjennom hele livsløpet henger sammen med deres fruktbarhet, graviditeter, om de får barn og antall barn. Vi forsker bl.a. på årsaker til og helsekonsekvenser av nedsatt fruktbarhet, helsekonsekvenser og svangerskapsutfall etter bruk av assistert befruktning, sammenhengen mellom infertilitet og sykdomsrisiko, mulige helseeffekter av å være barnløs versus det å få barn, og sykdomsforløp hos gravide kvinner og svangerskapsutfall etter covid-19 vaksine og covid-19 infeksjon. Vi er også interessert i hvordan pandemien påvirker unges helse, hvordan den har påvirket deres partner/familiedannelse, utdannelse og tanker om fremtiden.

Vi er interessert i betydning av både sosiale faktorer, og arvelighet/genetikk for fertilitet og helse, og bruker genetiske data og data om helse, livsstil osv. fra helseregistre og store befolkningsundersøkelser. Det gjøres også ny datainnsamling i ett pågående prosjekt om kvinners helse og fertilitet.

Forskergruppen i CEFH er tverrfaglig og består av klinikere innen gynekologi, assistert befruktning og obstetrikk, demografer, økonomer, samfunnsvitere, epidemiologer, genetikere, biologer, sosiologer, psykologer og statistikere.

• Les mer om forskningsprosjektet.
• Information in English.

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer

Forskningsgruppeleder: Annetine Staff.

Kontakt via e-post Annetine Staff.

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus har som formål å utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter på høyt internasjonalt nivå innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer (kvinnehelseforskning), med utgangspunkt i de pasientgruppene fagområdet behandler. 

Fokus er todelt: 

1. Kliniske translasjonsstudier innen svangerskapskomplikasjoner (preeklampsi, placentasykdommer og senere kardiovaskulær helse) og gynekologisk kreft (ovarial- og endometriecancer).
2. Kliniske studier (urogynekologi, endometriose, adenomyose, operasjonsteknikker og laparoskopisk opplæring).

Les mer om Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Maternal-fetal interactions

Forskningsgruppeleder: Trond Melbye Michelsen.

Kontakt via e-post Trond Melbye Michelsen.

Det er kjent at ernæring og andre miljøfaktorer i fosterperioden kan ha stor betydning for den videre helsen til et nyfødt barn. Mangelfull ernæring i fosterlivet kan øke risikoen for utvikling av kardiovaskulære sykdommer, diabetes, overvekt og visse kreftformer. Flere internasjonale studier konkluderer med at den mest effektive metoden for forebygging av disse er optimalisering av utviklingsbetingelsene i fosterlivet og tidlig barndom. 

Assosiasjonen mellom et fosters utviklingsmessige betingelser og det nyfødte barns fremtidige helse et beskrevet som DOHaD- (Developmental Origins of Health and Disease) eller Barker-hypotesen. 

Viktige faktorer av betydning for fosterutviklingen er bl. a. overvekt hos mor (BMI > 30 kg/m2) og andre feilernæringer, infeksjoner, svangerskapsforgiftning og eksponering for toksiske substanser.

I Norge er ca. 20 prosent av unge kvinner og fremtidige mødre overvektige og overvekt har forbigått røyking som risikofaktor i svangerskapet. Det synes ikke som om høy BMI i seg selv er skadelig, men heller inflammasjonstilstanden og de omfattende metabolske og endokrine endringene knyttet til fedmen. 

Formålet med vår forskning er å forstå hvordan ernæringsmessige, metabolske, vaskulære og andre utviklingsmessige betingelser påvirker fosteret slik at man kan etablere forebyggende råd og behandling.

Reproduksjonsmedisinsk forskningsgruppe

Forskningsgruppeleder: Peter Fedorcsak.

Kontakt via e-post Peter Fedorcsak.

Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus er landets største senter hvor man utreder og behandler ufrivillig barnløshet. 

Forskningsgruppen ved avdelingen fokuserer på de viktigste kliniske og vitenskapelige problemene innenfor reproduksjonsmedisin: tidlig embryoutvikling, reproduktiv aldring, og forbedring av metoder ved assistert befruktning. 

Våre verktøy

• Kvalitetsregister for assistert befruktning og randomiserte kliniske studier
• Biobank
• Studier av transgene mus, humane kjønnsceller og befruktede egg

Les mer om reproduksjonsmedisinsk forskningsgruppe.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Forskningsgruppeleder: Siri Vangen.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning arbeider med sykdommer som primært rammer kvinner, herunder reproduktiv helse og kjønnsforskjeller i helse. 
Senterets kjerneaktivitet er kunnskapsformidling, forskning og fagutvikling. 

Senteret har etablert nasjonale og internasjonale fagnettverk som bidrar til forskning om årsaksforhold og behandling av sykdommer innen områdene reproduksjon og kjønnsforskjeller i helse. Vi har også etablert et nasjonalt register som understøtter implementering av kunnskapsbasert praksis i svangerskapsomsorgen. 

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider, podcasten Kvinnehelsepodden, blogg på forskning.no og vitenskapelige publikasjoner. 

Målet er å være en nasjonal aktør som fremmer kunnskap om kvinners helse i et livsløpsperspektiv til myndigheter, helsepersonell og publikum.

Les mer om Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Nasjonal o​versikt​

Her finner dere opplysninger om pågående studier innenfor kvinnehelse i Norge.