Gå til oversikten over forskningsprosjekter innen kvinnehelse i Norge.

Forskningsgrupper innen kvinnehelse:

Helse Nord

Kvinnehelse og perinatologi
Forskningsgruppeleder: overlege og professor Heidi Tiller.
Kontakt via e-post heidi.tiller@unn.no eller telefon 97078098 / 77626656.
  
Forskningsgruppen Kvinnehelse og Perinatologi ble opprettet i 2009 og tilhører Institutt for Klinisk Medisin ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø.
Gruppen jobber både med laboratorieforskning, epidemiologi og kliniske studier, i tett samarbeid med Kvinneklinikken UNN Tromsø. Vi fokuserer på forskning innen føtomaternell fysiologi og genetikk, placenta, svangerskapsimmunologi, reproduktiv biologi, evidensbasert svangerskapsomsorg og epidemiologi, urogynekologi og kroniske underlivssmerter.
Gruppen er tverrfaglig og består blant annet av klinikere innen gynekologi og obstetrikk, molekylærbiologer og jordmødre. Per i dag består gruppen av tre professorer, flere PhD- og Master studenter, og har en egen avdelingsingeniør med ansvar for gruppens tre forskningslaboratorier ved UNN og UiT.
Les mer her..

Immunologisk forskningsgruppe
Forskningsgruppeleder: Tor B. Stuge

Gruppens forskningsfokus er immunresponser assosiert med FNAIT.
FNAIT er en tilstand som kan ramme et foster eller et nyfødt barn, som skyldes at moren danner antistoffer mot blodplatene til barnet.
Les mer her..

Helse Midt-Norge

Forskningsgruppen RevNatus
Forskningsgruppeleder: overlege/revmatolog og professor Marianne Wallenius,
St Olavs hospital / NTNU.
Kontakt via e-post marianne.wallenius@ntnu.no

Forskningsgruppen RevNatus er knyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Forskningsfokus er kvinner med inflammatoriske revmatiske sykdommer (inflammatoriske leddsykdommer, systemiske bindevevssykdommer og vaskulittsykdommer) og kartlegging av inflammatorisk aktivitet gjennom svangerskapet og inntil ett år etter fødsel for sentrale diagnosegrupper, samt utfall av svangerskap og fertilitet.
Forskningen baserer seg på det landsdekkende kvalitetsregisteret RevNatus med både kliniske data og biobankdata tilgjengelig. Biobankdata er tilgjengelig fra Biobank1, St Olavs hospital.
Forskningsgruppen har også samarbeid med et europeisk nettverk av svangerskapsregistre i Tyskland, Frankrike og Sveits.

Du kan lese mer om forskningen på NKSR sin hjemmeside under menypunktet Arrangementer og prosjekter: https://stolav.no/fag-og-forskning/kompetansetjenester-og-sentre/nasjonal-kompetansetjeneste-for-svangerskap-og-revmatiske-sykdommer

Helse Vest

Helse Sør-Øst

Kvinner, trening og helse
Forskningsgruppeleder: Professor Kari Bø
Kontakt via e-post kari.bo@nih.no eller telefon 99047363 / 23262008.

«Kvinner, trening og helse» er et av satsningsområdene ved Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole (NIH). Forskningsgruppen består av professorene Kari Bø (leder), Jorunn Sundgot Borgen og Lene A. H. Haakstad.

Hovedfokus er:
1. Forskning på effekten av spesifikk og tilpasset trening for den generelle kvinnelige befolkning; kontrollerte trenings- og behandlingsstudier, utprøving av forebyggende tiltak samt tiltak som har til hensikt å fremme helse og livskvalitet herunder ulike dysfunksjoner i bekkenbunnen (urin-og avføringslekkasje, underlivsprolaps og seksuell dysfunksjon) og rectus diastase, trening under svangerskap og etter fødsel, kroppsopplevelse, energibalanse, spiseforstyrrelser og beinhelse.

2. Forskning på skadevirkninger av/ utfordringer for kvinnelige elite utøvere og effekten av tiltak som kan forebygge helserelaterte utfordringer som vekt-regulering, RED-s med og uten spiseforstyrrelser, menstruasjonsforstyrrelser, skader, bentetthet, dysfunksjon i bekkenbunnen og andre plager som kan oppstå under svangerskap og etter fødsel (rygg og bekkenleddsmerter, rectus diastase).

Forskningsgruppen har uteksaminert 32 PhD kandidater og har 17 under veiledning nå.

Senter for fruktbarhet og helse (CEFH)
Forskningsgruppeleder: Siri Eldevik Håberg

Senter for fruktbarhet og helse (CEFH) ved Folkehelseinstituttet ble innvilget status som et Senter for fremragende forskning i 2017.

Sentralt i CEFH står perspektivet om at kvinners helse gjennom hele livsløpet henger sammen med deres fruktbarhet, graviditeter, om de får barn og antall barn. Vi forsker bl.a. på årsaker til og helsekonsekvenser av nedsatt fruktbarhet, helsekonsekvenser og svangerskapsutfall etter bruk av assistert befruktning, sammenhengen mellom infertilitet og sykdomsrisiko, mulige helseeffekter av å være barnløs versus det å få barn, og sykdomsforløp hos gravide kvinner og svangerskapsutfall etter covid-19 vaksine og covid-19 infeksjon. Vi er også interessert i hvordan pandemien påvirker unges helse, hvordan den har påvirket deres partner/familiedannelse, utdannelse og tanker om fremtiden.

Vi er interessert i betydning av både sosiale faktorer, og arvelighet/genetikk for fertilitet og helse, og bruker genetiske data og data om helse, livsstil osv. fra helseregistre og store befolkningsundersøkelser. Det gjøres også ny datainnsamling i ett pågående prosjekt om kvinners helse og fertilitet.

Forskergruppen i CEFH er tverrfaglig og består av klinikere innen gynekologi, assistert befruktning og obstetrikk, demografer, økonomer, samfunnsvitere, epidemiologer, genetikere, biologer, sosiologer, psykologer og statistikere.

Les mer her..
Information in English..

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer
Forskningsgruppeleder: Annetine Staff

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus har som formål å utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter på høyt internasjonalt nivå innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer (kvinnehelseforskning), med utgangspunkt i de pasientgruppene fagområdet behandler.
Fokus er todelt: 

• kliniske translasjonsstudier innen svangerskapskomplikasjoner (preeklampsi, placentasykdommer og senere kardiovaskulær helse) og gynekologisk kreft (ovarial- og endometriecancer)   
• kliniske studier (urogynekologi, endometriose, adenomyose, operasjonsteknikker og laparoskopisk opplæring)

Les mer her..

Maternal-fetal interactions
Forskningsgruppeleder:  Guttorm Haugen

Det er kjent at ernæring og andre miljøfaktorer i fosterperioden kan ha stor betydning for den videre helsen til et nyfødt barn. Mangelfull ernæring i fosterlivet kan øke risikoen for utvikling av kardiovaskulære sykdommer, diabetes, overvekt og visse kreftformer. Flere internasjonale studier konkluderer med at den mest effektive metoden for forebygging av disse er optimalisering av utviklingsbetingelsene i fosterlivet og tidlig barndom.
Assosiasjonen mellom et fosters utviklingsmessige betingelser og det nyfødte barns fremtidige helse et beskrevet som DOHaD- (Developmental Origins of Health and Disease) eller Barker-hypotesen.
Viktige faktorer av betydning for fosterutviklingen er bl. a. overvekt hos mor (BMI > 30 kg/m2) og andre feilernæringer, infeksjoner, svangerskapsforgiftning og eksponering for toksiske substanser.
I Norge er ca. 20 % av unge kvinner og fremtidige mødre overvektige og overvekt har forbigått røyking som risikofaktor i svangerskapet. Det synes ikke som om høy BMI i seg selv er skadelig, men heller inflammasjonstilstanden og de omfattende metabolske og endokrine endringene knyttet til fedmen.
Formålet med vår forskning er å forstå hvordan ernæringsmessige, metabolske, vaskulære og andre utviklingsmessige betingelser påvirker fosteret slik at man kan etablere forebyggende råd og behandling.

Reproduksjonsmedisinsk forskningsgruppe
Forskningsgruppeleder: Gareth Greggains

Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus er landets største senter hvor man utreder og behandler ufrivillig barnløshet.
Forskningsgruppen ved avdelingen fokuserer på de viktigste kliniske og vitenskapelige problemene innenfor reproduksjonsmedisin: tidlig embryoutvikling, reproduktiv aldring, og forbedring av metoder ved assistert befruktning.
Våre verktøy er: 

• Kvalitetsregister for assistert befruktning og randomiserte kliniske studier 
• Biobank       
• Studier av transgene mus, humane kjønnsceller og befruktede egg

Les mer her..

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning 
Forskningsgruppeleder: Siri Vangen

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning arbeider med sykdommer som primært rammer kvinner, herunder reproduktiv helse og kjønnsforskjeller i helse. 
Senterets kjerneaktivitet er kunnskapsformidling, forskning og fagutvikling. 
Senteret har etablert nasjonale og internasjonale fagnettverk som bidrar til forskning om årsaksforhold og behandling av sykdommer innen områdene reproduksjon og kjønnsforskjeller i helse. Vi har også etablert et nasjonalt register som understøtter implementering av kunnskapsbasert praksis i svangerskapsomsorgen. 
Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider, blogg på forskning.no og vitenskapelige publikasjoner.
Målet er å være en nasjonal aktør som fremmer kunnskap om kvinners helse i et livsløpsperspektiv til myndigheter, helsepersonell og publikum.

Les mer her..