Nasjonal oversikt over forskningsgrupper innen kvinnehelse

Forskningsgrupper

Siden er under oppbygging.

Gå til oversikten over forskningsprosjekter innen kvinnehelse i Norge.

 

Forskningsgrupper innen kvinnehelse:

Helse Nord

Kvinnehelse og perinatologi
Forskningsgruppeleder: overlege og professor Heidi Tiller.
Kontakt via e-post heidi.tiller@unn.no eller telefon 97078098 / 77626656.
  
Forskningsgruppen Kvinnehelse og Perinatologi ble opprettet i 2009 og tilhører Institutt for Klinisk Medisin ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø.
Gruppen jobber både med laboratorieforskning, epidemiologi og kliniske studier, i tett samarbeid med Kvinneklinikken UNN Tromsø. Vi fokuserer på forskning innen føtomaternell fysiologi og genetikk, placenta, svangerskapsimmunologi, reproduktiv biologi, evidensbasert svangerskapsomsorg og epidemiologi, urogynekologi og kroniske underlivssmerter.
Gruppen er tverrfaglig og består blant annet av klinikere innen gynekologi og obstetrikk, molekylærbiologer og jordmødre. Per i dag består gruppen av tre professorer, flere PhD- og Master studenter, og har en egen avdelingsingeniør med ansvar for gruppens tre forskningslaboratorier ved UNN og UiT.
Les mer her..

Immunologisk forskningsgruppe
Forskningsgruppeleder: Tor B. Stuge

Gruppens forskningsfokus er immunresponser assosiert med FNAIT.
FNAIT er en tilstand som kan ramme et foster eller et nyfødt barn, som skyldes at moren danner antistoffer mot blodplatene til barnet.
Les mer her..

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Sør-Øst

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer
Forskningsgruppeleder: Annetine Staff

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus har som formål å utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter på høyt internasjonalt nivå innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer (kvinnehelseforskning), med utgangspunkt i de pasientgruppene fagområdet behandler.
Fokus er todelt: 

  • kliniske translasjonsstudier innen svangerskapskomplikasjoner (preeklampsi, placentasykdommer og senere kardiovaskulær helse) og gynekologisk kreft (ovarial- og endometriecancer)    
  • kliniske studier (urogynekologi, endometriose, adenomyose, operasjonsteknikker og laparoskopisk opplæring)

Les mer her..

 

Maternal-fetal interactions
Forskningsgruppeleder:  Guttorm Haugen

Det er kjent at ernæring og andre miljøfaktorer i fosterperioden kan ha stor betydning for den videre helsen til et nyfødt barn. Mangelfull ernæring i fosterlivet kan øke risikoen for utvikling av kardiovaskulære sykdommer, diabetes, overvekt og visse kreftformer. Flere internasjonale studier konkluderer med at den mest effektive metoden for forebygging av disse er optimalisering av utviklingsbetingelsene i fosterlivet og tidlig barndom.
Assosiasjonen mellom et fosters utviklingsmessige betingelser og det nyfødte barns fremtidige helse et beskrevet som DOHaD- (Developmental Origins of Health and Disease) eller Barker-hypotesen.
Viktige faktorer av betydning for fosterutviklingen er bl. a. overvekt hos mor (BMI > 30 kg/m2) og andre feilernæringer, infeksjoner, svangerskapsforgiftning og eksponering for toksiske substanser.
I Norge er ca. 20 % av unge kvinner og fremtidige mødre overvektige og overvekt har forbigått røyking som risikofaktor i svangerskapet. Det synes ikke som om høy BMI i seg selv er skadelig, men heller inflammasjonstilstanden og de omfattende metabolske og endokrine endringene knyttet til fedmen.
Formålet med vår forskning er å forstå hvordan ernæringsmessige, metabolske, vaskulære og andre utviklingsmessige betingelser påvirker fosteret slik at man kan etablere forebyggende råd og behandling.

 

Reproduksjonsmedisinsk forskningsgruppe
Forskningsgruppeleder: Gareth Greggains

Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus er landets største senter hvor man utreder og behandler ufrivillig barnløshet.
Forskningsgruppen ved avdelingen fokuserer på de viktigste kliniske og vitenskapelige problemene innenfor reproduksjonsmedisin: tidlig embryoutvikling, reproduktiv aldring, og forbedring av metoder ved assistert befruktning.
Våre verktøy er: 

  • Kvalitetsregister for assistert befruktning og randomiserte kliniske studier 
  • Biobank       
  • Studier av transgene mus, humane kjønnsceller og befruktede egg

Les mer her..

 

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning 
Forskningsgruppeleder: Siri Vangen

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning arbeider med sykdommer som primært rammer kvinner, herunder reproduktiv helse og kjønnsforskjeller i helse. 
Senterets kjerneaktivitet er kunnskapsformidling, forskning og fagutvikling. 
Senteret har etablert nasjonale og internasjonale fagnettverk som bidrar til forskning om årsaksforhold og behandling av sykdommer innen områdene reproduksjon og kjønnsforskjeller i helse. Vi har også etablert et nasjonalt register som understøtter implementering av kunnskapsbasert praksis i svangerskapsomsorgen. 
Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning formidler kunnskap gjennom kurs, hjemmesider, blogg på forskning.no og vitenskapelige publikasjoner.
Målet er å være en nasjonal aktør som fremmer kunnskap om kvinners helse i et livsløpsperspektiv til myndigheter, helsepersonell og publikum.

Les mer her..
 

Fant du det du lette etter?