Narkolepsi

Narkolepsi er en nevrologisk betinget søvnsykdom med ekstrem søvntrang på dagtid som hovedkjennetegn. Søvnigheten kan ikke forklares ut fra andre spesielle sykdommer, manglende søvn eller andre forhold. To tredjedeler av narkolepsipasientene har også det spesielle symptom ”katapleksi” som er anfall av muskelsvakhet (lammelser) i forbindelse med følelser.

Jente sover med telefon
Ekstrem søvnighet er kardinalsymptomet på narkolepsi og oftest det første symptomet som melder seg. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.

​Narkolepsi er en heller sjelden søvnsykdom med antatt forekomst på 0.02-0.05 prosent. Symptomene viser seg vanligvis for første gang når personen er i alderen 15 til 25 år, men hos en tredjedel debuterer symptomene før 15 år. Når narkolepsi først har oppstått, er sykdommen livslang.

Sykdomsdebut før fylte 15 år ser man oftere hos de som ble svineinfluensa(H1N1)-vaksinert med Pandemrix® før narkolepsi oppstod. 

NB! For andre søvn-sykdommer, se www.sovno.no

Kjennetegn

De klassiske symptomene, kalt ”den narkoleptiske pentade” (Pentas = 5), er:

1: Påtrengende søvnighet på dagtid: Ekstrem søvnighet er kardinalsymptomet på narkolepsi og oftest det første symptomet som melder seg. Søvnigheten er mest påtrengende ved monotone eller stillesittende aktiviteter, samt i varme og lite opplyste rom. Noen faller plutselig i søvn, helt uten forvarsel, men det vanligste er en gradvis økende søvnighet som ender i et søvnanfall. Automatiske handlinger og mikrosøvn er vanlige utslag av ekstrem søvnighet på dagtid. Mikrosøvn er når man er i en mellomtilstand der man i korte øyeblikk veksler mellom søvn og våkenhet. Automatiske handlinger er når man ”halvt i søvne” fortsetter med en aktivitet, for eksempel at man fortsetter med å skrive eller snakke (ofte usammenhengende/ulogisk innhold) og ofte ikke husker etterpå når man for eksempel har fått sove.
 
2: Katapleksi: Katapleksi er forbigående tap av muskelkraft i den viljestyrte muskulaturen uten at bevisstheten er svekket. Anfallene utløses av følelser, selv om barn ikke alltid har følelsesmessige ”triggers” i begynnelsen, men først utvikler dette senere. De hyppigste katapleksi-”triggers” er når man har det gøy, ler og forteller vitser, men det kan også være sinne, overraskelse eller andre følelser. Grad av muskelsvakhet/lammelse kan variere fra en følelse av svakhet, ved at haken for eksempel faller ned, til fullstendig lammelse slik at personen faller om. Et katapleksianfall kan opptre spontant, men provoseres vanligvis fram av sterke og overraskende emosjonelle opplevelser, særlig episoder som fremkaller latter eller sinne. Anfallet varer som regel 5-20 sekunder, men kan også vare i flere minutter. Mindre barn kan ha en mer langvarig katapleksi-versjon, hvor de on-off har et ”slapt” ansikt med halvt lukkede øyne og åpen munn med tungefremfall (tungeprotution) og ofte også at hodet og skuldre luter forover. Forekomst av katapleksi er det sikreste tegnet på at en person har narkolepsi. Ca. 70 prosent av dem som har narkolepsi, har katapleksi, – og kan hos enkelte være det første symptomet som viser seg. Vanligvis inntrer katapleksi måneder til år etter at søvntrangen har manifestert seg.
 
3: Søvnparalyse: Søvnparalyse er muskellammelse ved innsovning eller oppvåkning. Personen blir liggende våken og er bevisst, men uten å kunne bevege seg eller snakke. Da kan også brystmuskulaturen lammes, pusten blir mer overfladisk og man kan få følelse av pustebesvær som kan virke skremmende. Man får aldri en reell oksygenmangel fordi de automatiske pustemekanismer stadig fungerer. Som ved katapleksi varer muskeltapet ved søvnlammelse fra noen sekunder til flere minutter. Søvnlammelse antas å være den vanlige fysiologiske drømmesøvnlammelse som ved en feil inntrer selv om man er våken. Det antas at søvnparalyse forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi, men kan også forekomme hos ca 15-25 % av normalbefolkningen.
 
4: Hypnagoge hallusinasjoner: Hallusinasjoner er livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn. Hypnagog betegner det som skjer i det man sovner eller døser. Syns- og hørselsopplevelser er vanlig, og noen opplever lukt og berøring og eventuelt smerte. Lignende opplevelser kan forekomme i det man våkner, og da kalles det hypnapompe hallusinasjoner. Hallusinasjoner ved narkolepsi kan inntreffe både ved innsovning om kvelden og ved sterk søvnighet og overgang til søvnanfall om dagen. Symptomet forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi og opptrer gjerne sammen med søvnparalyse. Ca. 15-25 % av normalbefolkningen har likeledes opplevd dette fenomenet. Som ved søvnparalyse, så regner man med at hypnagoge/hypnapompe hallusinasjoner representerer vanlig drømmeaktivitet som vedvarer inn i våkenheten.

5: Forstyrret nattesøvn er et annet vanlig problem for personer med narkolepsi. Nattesøvnen har dårlig kvalitet med mange oppvåkninger, hurtig inntredende REM-søvn. ”Rapid Eye Movement”, kalles også drømmesøvn, samt mye overfladisk søvn ”stage 1-2 non-REM søvn” og mindre dyp søvn (stage 3 non.REM søvn).

Årsak:

Narkolepsi type 1 skyldes tap av nevroner i hjernen som produserer det søvn- og våkenhetsregulerende hormonet ”hypokretin” (også kaldt ”orexin”).  Bestemte vevstyper, spesielt vevstypen HLA-DQB1*0602 er predisponerende for narkolepsi type 1. Da HLA-assosierede sykdommer oftest er autoimmune sykdommer, antar man at dette også gjelder narkolepsi. Man har funnet tegn (men ikke endelig bevis) for at immunforsvarets hvite blodceller (lymfocytter) kan være involvert i sykdomsprosessen. Man har funnet klar statistisk økning av narkolepsitilfeller etter H1N1-vaksinasjon med vaksinen Pandemrix, men man har stadig ikke funnet den medisinske eller immunologiske årsakssammenhengen mellom narkolepsi og H1N1-vaksinasjon.

Årsaken til narkolepsi type 2 er ukjent.

Diagnostisering

Ved samtidig forekomst av ekstrem søvnighet og eventuell sikker katapleksi, er mistanken om narkolepsi sterk, selv om man må huske på at mono-symptomatisk søvnighet også kan være narkolepsi. Diagnosen skal imidlertid objektiviseres, dvs at symptomer ikke er nok; tester skal vise at det er narkolepsi. Dette gjøres ved søvnutredning og/eller spinalpunktering til måling av våkenhetshormonet ”hypokretin-1” som de fleste narkolepsipasienter har lavt nivå av.

Søvnutredning foregår på et klinisk nevrofysiologisk laboratorium (KNF-lab) eller et søvnlaboratore med polysomnografi (PSG) og Multiple sleep latency test (MSLT). Vanligvis vil søvnutredning vise om personen har narkolepsi eller ikke. Da det dog er mange fallgruver i tolkning av PSG og MSLT, er det meget viktig at disse er avklart før man stiller en narkolepsi diagnose bare utfra søvnutredning. Hvis det er den minste usikkerhet knyttet til fastsettelse av diagnosen narkolepsi, anbefales det derfor i tillegg å ta spinalveskeprøve til måling av hypokretin-1. Denne testen har ikke samme fallgruver som PSG+MSLT, så de to testene i kombinasjon er ofte en diagnostisk fordel samlet sett. Utfra klinisk erfaring er det videre forskjell på behandlingsrespons/bivirkningsprofil ved pasienter med lavt og normalt CSF hypokretin-1 nivå (hhv. narkolepsi type 1 og 2). Det er uansett i mange tilfeller en fordel for pasienten å ha et kjent CSF hypokretin-1. nivå. Samlet sett er det derfor anbefalelsesverdig å foreta hypokretin-måling selv i de tilfeller hvor diagnosen egentlig er klar utfra PSG og MSLT.

Diagnosen narkolepsi settes hvis ett av følgende to kriterier foreligger:

Kriterie 1: PSG viser en samlet søvnlengde på ≥6 timer, ikke søvnapné, periodiske benbevegelser eller gir andre forklaringer på søvnighet om dagen, og MSLT viser gjennomsnittlig søvnlatens ≤8 minutter (tiden det tar før du sovner) og tidlig REM-søvn ved to eller flere innsovninger. En av de to tidlige REM-søvnperioder (sleep onset REM (SOREM)) på MSLT kan erstattes av en SOREM på PSG.

Kriterie 2: Hypokretin-1 innholdet i spinalvæsken er <110 pg/ml internasjonale, eller mindre enn 2 standardavvik under gjennomsnittet i et det lokale/nasjonale kontrollmateriale. I Norge er grensen ut fra norsk normalmaterial derfor satt til <150 pg/ml.

”International Classification of Sleep Disorders” fra 2014 skiller mellom narkolepsi type 1 (narkolepsi med hypokretin-1 mangel og/eller katapleksi) og narkolepsi type 2 (narkolepsi med normal/ikke kjent hypokretin-1 samt ingen katapleksi).

Narkolepsi type 1 (NT1):

 1. Påtrengende søvnighet om dagen i minst tre måneder
 2. a. Sikker forekomst av katapleksi samt MSLT med gjennomsnittlig søvnlatens ≤8 min og ≥2 SOREMs, eller b. CSF hypokretin-1 <150 pg/ml.
 3. Ingen annen sykdom som kan bedre forklare symptomene


Narkolepsi type 2 (NT2):

 1. Påtrengende søvnighet i minst tre måneder
 2. Typisk katapleksi forekommer ikke
 3. MSLT med gjennomsnittlig søvnlatens ≤8 min og ≥2 SOREMs. CSF hypokretin-1 er normalt eller ikke målt.
 4. Ingen annen sykdom som kan bedre forklare symptomene

Behandling, støtte og tilrettelegging

Det finnes foreløpig ingen behandling som kan kurere narkolepsi, men den behandlingen man har til rådighet i dag kan vanligvis lindre men ikke fjerne alle symptomene. Behandlingen består av tre elementer: medisinering, råd om søvnhygiene/livsførsel og informasjon til omgivelsene. Selv om de generelle rådene om behandlingen blir fulgt, vil de aller fleste med narkolepsi fortsatt ha plagsomme symptomer som gjør det påkrevd å gi ett eller av og til en kombinasjon av medikamenter. Denne behandlingen bør startes opp hos erfaren legespesialist (barnelege, barnepsykiater, nevrolog eller psykiater).

Behandling med legemidler består i prinsippet av forskjellige typer medikamenter som
 1: Motvirker søvntrangen om dagen
 2: Reduserer REM-relaterte symptomer (katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner og søvnparalyse)
 3: Bedrer nattlig søvnkvalitet.

1: Medikamenter som motvirker ekstrem søvnighet på dagtid:

Sentralstimulerende legemidler (SS) (methylphenidat – Ritalin®, Concerta®)
modafinil (Modiodal®), natrium oxybat (Xyrem®).  Utfra klinisk erfaring har SS en sterkere våkenhetsfremmende virkning enn modafinil og muligens en dempende effekt på katapleksi. En fordel med SS er at man har lang erfaring i bruken av dem, en ulempe er at de ikke er testete i dobbeltblindede randomiserte avprøvningsforsøk, d.v.s at deres effekt/bivirkningsprofil ikke er testet systematisk.

Modafinil har ut fra klinisk erfaring en litt svakere våkenhetsfremmende effekt enn SS, men har muligens lavere forekomst av bivirkninger enn SS. En fordel med modafinil er at det ikke er risiko for utvikling av toleranse (behov for økt dose for å opprettholde virkningen), i motsetning til hva som hos noen kan forekomme ved bruk av SS. En annen fordel er at modafinil er testet i randomiserte dobbeltblindede studier, d.v.s effekt/bivirkningsprofil er systematisk undersøkt.

Natrium oxybate (Xyrem®) er kun godkjent til anvendelse hos voksne med narkolepsi type 1. Utfra off-label klinisk anvendelse hos barn med narkolepsi type 1, virker og tolereres preparatet like godt av barn som voksne. Xyrem® er det eneste preparatet som virker på alle symptomer i den narkoleptiske pentade. Xyrem er testet grundig i randomiserte kontrollerte studier. Det tas som en mixtur to ganger om natten og bedrer søvnigheten på lik linje som SS og modafinil. Det er også vist å være enda bedre i kombinasjon med eksisterende behandling, d.v.s hvor Xyrem er gitt i kombinasjon med for eksempel SS eller modafinil fordi det så kommer en additiv effekt. Derfor anbefales Xyrem gitt som en ”add-on” behandling i tillegg til en eksisterende behandling i de fleste tilfeller. Xyrem er også vist å forbedre den kvalitative våkenhet, dvs evnen til at kunne holde oppmerksomheten og konsentrasjonen. Xyrem er kontraindisert ved ledsagende ubehandlet søvnapné eller depresjon da det kan forverre disse. Videre kan Xyrem ikke kombineres med alkohol eller andre sederende stoffer/preparater, da dette kan gi pustestop.

Pitolisant er et nytt preparat mot søvnighet ved narkolepsi som forventes å komme til Norge 2016/17. Det er en histamin3-agonist, som er testet å være like effektiv mot søvnighet som modiodal ved narkolepsipasienter.


2: Medikamenter som reduserer katapleksi, hallusinasjoner og søvnparalyse:

Trisykliske antidepressiva - klomipramin (Anafranil®), selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI ) – fluoksetin (Fontex®), paroksetin (Seroxat®) samt selektive serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI) Venlafaksin (Efexor®) og Atomoxetin (Strattera). Disse medikamentene benyttes også mot depresjon, men virker også REM-søvns reduserende og dermed også reduserende på REM-søvnsfenomener ved narkolepsi. Preparatene gis i lavere doser til katapleksi, hallusinasjoner og søvnparalyse enn det som trengs ved depresjon. Virkningen på katapleksi og andre REM-søvnfenomener inntrer også umiddelbart/ofte i løpet av få timer, i motsetning til virkningen ved depresjon hvor det kan ta flere uker før effekten inntrer. Utfra klinisk erfaring er spesielt venlafaxin og klomipramin effektive mot katapleksi. Venlafaxin har ofte færre bivirkninger enn klomipramin, og tolereres derfor ofte bedre.

Natriumoxybat (Xyrem®) anbefales benyttet dersom REM-søvns/antidepressive midler ikke har effekt på katapleksien, at de gir bivirkninger ved suboptimale doser, eller hvor der i tillegg er dårlig nattesøvn som trenger behandling (se nedenfor).

OBS: Xyrem tar flere måneder innen den fulle katapleksi-effekt inntrer. Derfor anbefales at man anvender Xyrem som ”add-on” behandling i tillegg til eksisterende REM-søvns/antidepressive midler.
 

3: Medikamenter som bedrer nattlig søvnkvalitet:

Natriumoxybat (Xyrem®) bør være 1. valg ved narkolepsi type 1. Alternativt kan man forsøke korttidsvirkende benzodiazepin-lignende preparater – zolpidem (Stilnoct®) eller melatonin. OBS: Xyrem må ikke anvendes som add-on/kombineres med andre sederende preparater, dvs for eksempel ikke med sovemedisin/benzodiazepiner (se ovenfor).
 
 

Søvnhygiene og livsførsel

I tillegg til medikamentell behandling kan det ofte være nødvendig med andre typer hjelp og tilrettelegging for at en person med narkolepsi skal kunne fungere best mulig i dagliglivet, i arbeid eller under utdanning. Fysisk aktivitet, mye lys og frisk luft om dagen har positiv innvirkning på naturlig søvnighet om kvelden. Dagslyslampe kan for noen være en god erstatter for naturlig dagslys. Et sunt kosthold uten for mye sukker virker også positivt inn, bla. for å være vektreduserende/stabiliserende. Dette er spesielt vigtig da mange med narkolepsi utvikler overvekt parallelt med sykdommen.

 De fleste med narkolepsi trenger dessuten en eller flere korte søvnperioder, ”dupper”, i løpet av dagen – enten de er på skolen, i arbeid eller hjemme. Også tilrettelegging for variasjon i aktiviteter, kortere pauser i arbeidet, samt en fleksibel skole- eller arbeidsdag kan ha stor positiv effekt. Generell råd for god søvnhygiene har større relevans for personer med narkolepsi enn andre. For kombinasjonen av faste leggetider og faste ”dupper” (powernaps) om dagen, har i studier vist additiv bedret effekt på søvnigheten, hvis det gjøres i kombinasjon med medisinsk behandling.

Opplevelse av medmenneskelig forståelse og støtte er likevel blant det aller viktigste for den enkelte med narkolepsi. Mange misforstås som late, ukonsentrerte og likeglade. Selv om intelligensen ikke er påvirket ved narkolepsi medfører søvnigheten likevel at oppgaver utføres langsommere og med behov for pauser underveis. Det kan være vanskelig å klare kravene i skole og på jobb uten tilrettelegging. Spesielt å ha bedre tid samt å ha mulighet for å sove (soverom) er nødvendig for de fleste. Mange har også måttet ”vente” lenge på riktig diagnose (en ventetid på 15 år var vanlig tidligere) med de negative konsekvensene en slik ubehandlet periode kan ha psykisk og sosialt. Forutsetningen for aksept er at det utvikles og spres informasjon om narkolepsi til fagmiljøer, allmennheten og ikke minst til de personene og miljøene den enkelte med narkolepsi forholder seg til daglig.

ICD 10-kode: G47.4. 


Mer informasjon om narkolepsi

Søvnforeningen, en pasientorgansiasjon som blant annet er åpen for medlemmer med narkolepsi.
•Mye nyttig informasjon finner du på "Sleepnet": www.sleepnet.com,  og hos "Narcolepsy Network": www.narcolepsynetwork.org
Norsk forening for søvnforskning og søvnmedisin
The European Sleep Research Society (ESRS)
National Health Institute (USA) om narkolepsi


For andre søvn-sykdommer enn narkolepsi og hypersomnier, se Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno)

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.