Sterkere sammenheng mellom autistiske vansker og selvstyringsfunksjoner hos jenter enn gutter
Tonje Torske disputerte for sin doktorgrad på autisme 5. juni. Hun har undersøkt hvilke deler av eksekutive funksjoner som er viktigst for sosial funksjon hos barn og unge med autisme. Hun har også sett på om denne sammenhengen er forskjellig hos jenter og gutter.
Autisme hos barn og unge kjennetegnes ved vansker med gjensidig sosialt samspill. Ofte har de i tillegg vansker med å styre og regulere tanker, følelser og handlinger. Disse funksjonene kalles eksekutive funksjoner eller selvstyringsfunksjoner. Ny forskning viser at de autistiske vanskene kan bli bedre ved å trene opp de eksekutive funksjonene.
Tonje Torske har undersøkt hvilke deler av eksekutive funksjoner som er viktigst for sosial funksjon hos barn og unge med autisme. Hun har også sett på om denne sammenhengen er forskjellig hos jenter og gutter.
Resultatene viste at vansker med igangsetting, arbeidshukommelse og organisering av oppgaver (metakognitive eksekutive vansker) var nært knyttet til vansker med sosial funksjon.
Studien fant at sammenhengen mellom eksekutive vansker og sosiale problemer var betydelig sterkere for jenter enn for gutter.
Ulik behandling for jenter og gutter?
Funnene bidrar til å forstå hvordan ulike selvstyringsfunksjoner påvirker de sosiale vanskene som karakteriserer barn og unge med autisme. Dette kan ha betydning for tiltak, og det er mulig at behandling rettet mot å bedre de metakognitive eksekutive vanskene også vil føre til bedring av sosial funksjon hos disse barna.
Funnene kan tyde på at jenter og gutter bør ha ulik behandling, da det er en tettere forbindelse mellom eksekutive og sosiale vansker hos jenter med autisme enn hos gutter.
Polygenetiske skårer kan bli viktig verktøy
Stipendiat Torske har i studien også sett på om vanlige genetiske avvik, målt med såkalte polygenetiske skårer, hadde en sammenheng med de eksekutive vanskene. Polygenetiske skårer tar utgangspunkt i store internasjonale studier og lager en risikoberegning for sykdom basert på mange ulike små deler av arvematerialet/ DNA. En høy polygenetisk skår er forbundet med økt risiko for autisme.
Torske fant at høy polygenetisk skår for autisme var assosiert med eksekutive vansker.
Funnene relatert til de polygenetiske skårene må tolkes med forsiktighet, men tyder på at polygenetiske skårer kan være et klinisk nyttig verktøy i fremtiden for barn med autisme.
Hvis barn med risiko for autisme kan identifiseres tidlig, kan det være klinisk relevant å sette i gang forebyggende tiltak rettet mot de eksekutive vanskene. Tidlig identifikasjon kan også bety at man kan tilpasse autismebehandlingen til den enkelte på bakgrunn av polygenetiske skårer. Artikkelen ble publisert i Autism Research, og kan leses her.
Se prøveforelesningen
Prøveforelesningens tittel var: Sociocultural factors and gender barriers related to diagnosis and treatment of girls and young women with neurodevelopmental conditions.
Terje Nærland ved NevSom er daglig leder for BUPGEN, og har vært hovedveileder for Torske. Han sier om prøveforelesningen at dette med jenter og utviklingsforstyrrelser er et tema som opptar mange.
Prøveforelesningen er 42 minutter, og kan sees på uio.no.
Om prøveforelesning
Tema for prøveforelsening blir gitt ti dager før en disputas. Formålet er at man skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Tema for en prøveforelsening skal ikke være det samme som avhandlingen, og skal kunne følges av personer som har forkunnskaper tilsvarende dem en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget (NTNU.)