Ernæring- lindrende behandling

Ernæringsproblemer er vanlig hos kreftpasienter og spesielt utsatt er de som får lindrende behandling. Ernæringsbehandling i den palliative fasen kan bidra til å lindre ubehagelige symptomer og bivirkninger og dermed ha betydning for pasientens livskvalitet.

Opptil 85% av pasientene ved palliative enheter rapporterer vekttap. Årsakene til dette vekttapet er mange. Dels kan det skyldes den generelle sykdomsprosessen, men faktorer som sykdommens påvirkning på enkelte organer, behandling og komorbiditet har også betydning.

Appetitten er ofte redusert, og problemer som forstoppelse og munntørrhet kan redusere muligheten til å få i seg mat. I tillegg har mange kreftpasienter med utbredt sykdom kakeksi som er kjennetegnet av appetittløshet, kronisk kvalme, kraftløshet og nedsatt funksjonsevne.

Pasienter med kakeksi har endringer i metabolismen og dette gjør at ernæringsbehandling alene ikke kan hindre vekttap. Appetittløshet og vekttap oppleves svært problematisk og skremmende både av pasienter og pårørende.

Dersom ernæringstiltak settes inn på et tidlig stadium i sykdomsforløpet, er det kanskje også mulig å forebygge utvikling av kakeksi, men dette er fortsatt uavklart.


Relevante lenker og artikler

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring

Ivaretakelse av ernæringsproblemer i palliasjon

Hjelp til pasienter med svelgevansker

Kostråd etter brystkreftbehandling

Munnhuleproblemer ved kreftbehandling

Ernæringsbehandling kan hindre vekttap


 

Kartlegging

For å oppdage risiko for underenæring på et tidlig tidspunkt, anbefales det å  kartlegge vekt og vektutvikling, kroppsmassindeks og matinntak hos alle pasienter ved kreftdiagnose og å gjenta dette jevnlig i sykdomsforløpet. Hvor ofte og hvor lenge kartleggingen skal foregå er avhengig av den kliniske situasjon.

Det er utviklet en rekke verktøy for å indentifisere pasienter som allerede er underernærte eller som risikerer å bli det:
Global Assessment Questionnaire (pdf) (SGA)
Nutritional risk screening (pdf) (NRS) 2002
Malnutrition Universal Screening Tool (MUST)
Mini nutritional assessment (pdf) (MNA)

Det er avgjørende å behandle symptomer som kvalme, depresjon, smerte og tilstander som soppstomatitt, forstoppelse, GI obstruksjon for å hindre at dette bidrar til redusert næringsinntak.

ESAS er et selvrapporteringsskjema for noen av de vanligste symptomene palliative kreftpasienter opplever. 

Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen anbefales som retningslinjer for behandling av symptomer. 

Kostregistrering

Når en skal vurdere ernæringsmessig risiko, kan en ha behov for å dokumentere energiinntak (kcal).

Det er utarbeidet flere skjema til bruk for beregning av kostdata. Imidlertid må man være klar over at de tall en får når en benytter slike skjema aldri vil være helt eksakte. Blant annet fordi en ikke har med alle type matvarer.

Kostregistrering (pdf) St. Olavs Hospital HF

Mat- og drikkeliste (pdf) Stavanger universitetssykehus HF

Kostliste (pdf) Telemark sykehus HF

 

Praktiske råd for å øke matinntaket og forebygge vekttap

  • Tilby individuelt tilpassede, små og hyppige måltider (6-8 per dag)
  • Ha snacks, mellommåltider eller næringsdrikker lett tilgjengelig 
  • Tilby kaloririk drikke fremfor vann
  • Tilby mat når pasienten er mest opplagt
  • Å spise er viktigere enn hva man spiser
  • Berik maten med energirike matvarer og energipulver

Disse tre filmene fra Kreftforeningen er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres:
Hvordan kan jeg lage mat som gir mer energi?
Hvordan bruke og lage næringsrike drikker?
Hvordan gjøre det lettere å spise?

E-læringsprogram om ernæring 'Velkommen til bords' 
Programmet, som er laget av Utviklingsenteret, inneholder informasjon om kartlegging av ernæringsproblem, forslag til mellommåltider og refleksjoner rundt mat og drikke i livets sluttfase. 

Brosjyrer med konkrete kostråd

Tips til hvordan du kan øke matinntaket (skrevet av Lovisenberg Diakonale Sykehus)
Råd til deg som spiser lite (skrevet av Sykehuset Telemark)
Når en skal vurdere energiinntaket eller gi råd om å øke det, kan det være greit å ha noe å gå ut i fra som sier noe om hvor mye mat en trenger å spise for å komme opp på et visst energinivå. Vi har lagt ut forslag til måltidsplan for 3 energinivå:  
2000 kcal
1800 kcal
1600 kcal
Måltidsplanene er utarbeidet av klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg sykehus som har gitt tillatelse til at vi legger de ut.

Næringsdrikker på blå resept