Langvarige smerter - behandling med opioider

Bruken av opioider til behandling av smerter er stabil i Norge, til tross for at bruken av enkelte opioider har økt.

Illustrasjonsbilde: Most photos

Opioidkrise i USA, men ikke Europa

Den pågående opioidkrisen i USA er et godt eksempel på at vi trenger kunnskap om risikofaktorer ved legemiddelbehandling, og at det er viktig å jevnlig følge med på forskrivningspraksis og medikamentbruk. I motsetning til USA ser det ut til at det i Europa ikke er noen urovekkende utvikling i behandling med opioider (Seyler, Giraudon, Noor, Mounteney & Griffiths, 2021). I de fleste europeiske land er faktisk heroinmisbruk en viktigere årsak til opioidrelaterte helseproblemer og dødsfall enn forskrevne legemidler med opioider. I Norge har den totale mengden reseptbelagte opioider, som hentes ut på apotek, holdt seg stabil i perioden 2010-2020 (Reseptregisteret, 2021). Vi ser en økning av bruken av opioidet oksykodon, men samtidig ser vi også en reduksjon av andre opioider. Vi ser altså på det nåværende tidspunkt ikke tendenser til en opioidkrise i Norge, slik som USA har opplevd de siste tiårene.

Opioider uthentede 2010-2020.PNG

Graf laget av ReKS. Data er hentet fra Resepregisteret, FHI.

Opioider i behandling av langvarig smerte

En rekke mediesaker har det siste året omtalt opioidkrisen i USA, og intervjuet flere norske helseforskere som advarer mot en nåværende og fremtidig opioidkrise i Norge. I tillegg rettes en pekefinger mot bruk av opioider i behandling av langvarige smertetilstander. 

Opioidholdige smertestillende medikamenter er en fellesbetegnelse på stoffer med morfinlignende virkning, eksempelvis morfin, oksykodon, heroin, tramadol, kodein, fentanyl og tapentadol.

Vi på Avdeling for smertebehandling erfarer at pasienter med langvarige smerter som får lindrende behandling med opioider kan oppleve stigma, skam og bekymringer på grunn av disse medie-uttalelsene. Av den grunn mener vi at det er viktig å kommunisere at opioider ikke bare er relevant for å behandle akutte smerter, men at noen pasienter med langvarige smerter kan ha nytte av opioidbehandling. Å konsekvent hevde at noen pasientgrupper eller smertetilstander skal eller ikke skal behandles med opioider blir en overforenkling av en kompleks virkelighet. Smerte er et sammensatt symptom, og pasientenes helsetilstander og liv er forskjellige. Individuell vurdering er derfor nødvendig for å avgjøre om opioider er en bra eller dårlig behandling for den enkelte pasient.

Forekomsten av langvarige smerter i den norske befolkningen er høy. Rundt 21 % av barn og unge har langvarige smerter. Blant voksne er tallet omkring 30 %.

 

En velkjent konsekvens av langvarig bruk av opioider, er utvikling av toleranse og avhengighet. I tillegg kan langvarig opioidbehandling gi andre bivirkninger som dårlig hukommelse og konsentrasjonsevne, og hormonelle endringer, for å nevne noe. Men – og her kommer et viktig poeng - opioidbehandling kan også bidra til mindre smerte og bedre livskvalitet samt fysisk, psykisk og sosial funksjon. Å være for konsekvent og forutbestemt om hvem som egner seg for opioidbehandling, kan dermed føre til underbehandling eller overbehandling med opioider. Det påhviler derfor helsevesenet å overveie nøye den medikamentelle behandlingen for langvarig smerte. For de pasientene som trenger opioider over lang tid, er det nødvendig med jevnlig oppfølging og samtidig tilby ikke-medikamentelle lindrende tiltak fra ulike helseprofesjoner (leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykiatere, psykologer) i primær- og spesialisthelsetjenesten. En smertetilstand vil ofte endre seg over tid. Dermed er det nødvendig at helsesarbeidere med jevne mellomrom, sammen med pasienten, vurderer om opioidene fremdeles virker lindrende og funksjonsfremmende, om doser kan reduseres, eller om pasienten bør slutte med opioidbehandlingen.

 Langvarig bruk av opioider etter operasjon

Det er imidlertid flere forhold vi har lite kunnskap om når det kommer til opioidbehandling for smerte. Tallene fra Reseptregisteret omfatter blant annet bare total mengde reseptbelagte opioider som er hentet ut på apoteket av pasientene – ikke hvor mye opioider pasientene faktisk har brukt. Videre vet vi også fremdeles lite om utviklingen i forskrivning, uthenting og bruk av opioider knyttet til bestemte helsetilstander, behandlinger eller operasjoner. Av denne grunn skal vi i Regional kompetansetjeneste for smerte ved Avdeling for smertebehandling, med utgangspunkt i sammenslåtte data fra Reseptregisteret og Norsk pasientregister, undersøke opioidbruk etter kirurgisk behandling i Norge i perioden 2009-2020. Vi skal blant annet kartlegge hvor mange som utvikler langvarig bruk av opioider etter operasjon, men også hvilke faktorer som øker risikoen for langvarig opioidbruk. For eksempel viser internasjonale studier at å bruke opioider før en operasjon kan gi økt risiko for langvarig opioidbruk (Lawal, Gold, Murthy, Ruchy, Bavry, 2020). Videre skal vi undersøke om langvarig opioidbruk er forbundet med bestemte kirurgiske prosedyrer, multiple kirurgiske inngrep, samtidig bruk med andre typer medikamenter (antidepressiva) og tilstedeværelse av behandlingskrevende forstyrrelse i stemningsleie ved psykisk lidelse. Ettersom kunnskapsgrunnlaget om forskrivning og bruk av opioider etter operasjon hos barn og unge er lite, skal vi også undersøke disse aldersgruppene. Amerikanske studier viser at opioidforskrivningen og bruken av opioider har økt de senere år i alle aldersgrupper, inkludert gruppen barn og unge (Yaster, McNaull & Davies, 2020). Denne kunnskapen er viktig i arbeidet med å optimalisere behandlingstilbudet pasienter mottar i det norske helsevesenet etter kirurgisk behandling. Dersom resultatene for eksempel viser økt opioidbruk ved enkelte operasjoner eller hos bestemte pasientgrupper, kan kunnskapen brukes til å forbedre behandlingsveiledere og klinisk praksis.

 

Opioidkrisen kan avblåses – les også denne relaterte debatten i Tidsskriftet for den Norske Legeforening (17.09.21)

 


 

Referanser

Breivik, H., Collett, B., Ventafridda, V., et al. (2006). Survey of chronic pain in Europe:
prevalence, impact on daily life, and treatment. European Journal of Pain, 10, 287 –  333.

Haraldstad, K., Sørum, R., Eide, H. et al. (2011). Pain in children and adolescents: prevalence,
impact on daily life, and parents’ perception, a school survey. Scandinavian Journal of Caring Sciences; 25: 27 – 36.

Landmark T, Romundstad P, Dale O et al. (2012). Estimating the prevalence of chronic pain:
validation of recall against longitudinal reporting (the HUNT pain study). Pain, 153, 1368 – 73.

Lawal, O.D, Gold, J., Murthy, A.M., Ruchi, R., Bavry, E., Hume, A.L., Lewkowitz, A.K.,
Brothers, T., & Wen, X. (2020). Rate and Risk Factors Associated With Prolonged Opioid Use After Surgery A Systematic Review and Meta-analysis. Jama Network Open, 3, 6. doi:10.1001/jamanetworkopen.2020.7367

Rustøen T, Wahl AK, Hanestad BR et al. (2004). Prevalence and characteristics of chronic
pain in the general Norwegian population. European Journal of Pain, 8, 555 – 65.

Seyler, T., Giraudon, I., Noor, A., Mounteney, J., & Griffiths, P. (2021). Is Europe facing an
opioid epidemic: What does European monitoring data tell us? European Journal of Pain, 25, 1072-1080. DOI: 10.1002/ejp.1728

Yaster, M., McNaull, PP., Davies, P.J. (2020). The opioid epidemic in pediatrics: a 2020
update. Current Opinion in Pediatrics, 33(3). DOI: 10.1097/ACO.0000000000000865