​Publisert 03.01.2017 / Sist oppdatert 01.03.2022.

Straffbarhetsgrenser vil si at det er faste grenser for hvor mye man kan ha av de ulike stoffene i blodet når man kjører bil, på samme måte som det er «promillegrense» for 0,2 promille alkohol for bilførere.

Listen over stoffer er sist revidert 1. mars 2022 og omfatter også straffeutmålingsgrenser for 24 av de 28 midlene.

Straffeutmålingsgrensene forteller hvor stor straffen er hvis man kjører bil og har ulovlig mye av de aktuelle stoffene i blodet. Grensene tilsvarer straffegrensene for å kjøre med 0,5 promille og 1,2 promille alkohol.
Hvis et stoff som står på listen er forskrevet av tannlege eller lege (for eksempel Valium), gjøres det fortsatt en individuell sakkyndig vurdering før eventuell straff fastsettes. Dette må også gjøres dersom sjåføren har vært påvirket av stoff som ikke står på listen.

Tabell 1: Straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser fra 1. mars 2022

*) Straffeutmålingsgrenser er ikke fastsatt fordi sammenhengen mellom stoffkonsentrasjonen i blodet og ulykkesrisiko/kjøreferdigheter er svært variabel, eller dårlig dokumentert.

Faste grenser for andre rusmidler enn alkohol

Straffbarhetsgrense svarende til 0,2 promille

Straffbarhetsgrensen skiller mellom lovlig og ulovlig konsentrasjon for rusmidler i blod i veitrafikken. Dersom konsentrasjonen av et rusmiddel er høyere enn straffbarhetsgrensen, har man ikke lov til å kjøre bil. For 28 rusgivende stoff er det dokumentert at bruk medfører økt risiko for trafikkulykke. For disse er det fastsatt konsentrasjonsgrenser svarende til påvirkning på 0,2 promille alkohol.

Straffeutmålingsgrenser svarende til 0,5 og 1,2 promille

Straffeutmålingsgrensene benyttes for å fastsette hvilken straff som skal idømmes. For 24 av de 28 stoffene nevnt ovenfor er det fastsatt straffeutmålingsgrenser svarende til den alkoholpåvirkningen man vanligvis ser ved henholdsvis 0,5 og 1,2 promille. For disse stoffene foreligger det dokumentasjon på at påvirkningen blir mer uttalt ved høyere konsentrasjoner, med unntak av amfetamin og metamfetamin hvor straffeutmålingsgrensene er skjønnsmessig fastsatt og basert på overordnede retts- og trafikksikkerhetspolitiske vurderinger. Det tas ikke hensyn til utvikling av toleranse, på lik linje som for alkohol.

De ulike benzodiazepiner har svært like virkninger. I saker der det er påvist flere ulike benzodiazepiner vil disse kunne summeres ved hjelp av omregning til diazepamekvivalenter. På samme måte vil noen opioider kunne summeres ved hjelp av omregning til morfinekvivalenter. Fra 1. mars 2022 kan også konsentrasjoner av amfetamin og metamfetamin summeres. Ved summering er det en forutsetning at stoffene som summeres ikke er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege.

Fortsatt individuell vurdering i noen tilfeller

For enkelte stoff er det ikke fastsatt straffeutmålingsgrenser fordi sammenhengen mellom konsentrasjon av stoffet i blodet og graden av påvirkning er svært variabel, eller dårlig dokumentert. Stoffene som mangler straffeutmålingsgrenser kan også gi betydelig påvirkning, noen ganger selv ved lave stoffkonsentrasjoner. I slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering fortsatt være nødvendig for å fastslå påvirkningsgraden. I tillegg må det gjøres individuelle vurderinger når flere stoffer er påvist samtidig, men ingen av stoffene er høyere enn høyeste straffeutmålingsgrense, samt i saker hvor det er påvist stoffer som kan føre til påvirkning, men som det ikke foreligger straffbarhetsgrenser for.

Rusmiddelgrenser i trafikken gjelder ikke ved inntak i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege

De faste konsentrasjonsgrensene gjelder ikke der legemidler er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege. En som jevnlig bruker samme dose av et bestemt legemiddel, vil etter en tid utvikle toleranse. Da er ulykkesrisikoen mindre enn dersom et legemiddel brukes bare sporadisk. Slik bruk må kunne dokumenteres av lege, og i slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering være nødvendig for å kunne fastslå om føreren var påvirket og eventuell påvirkningsgrad. Det vil også bli vurdert om de påviste konsentrasjonene er forenlige med forskrivningen.

Historisk bakgrunn: Fra individuell vurdering til faste grenser

Siden 1936 har Norge hatt en promillegrense som definerer når man er påvirket, og dermed ikke har lov til å kjøre bil eller føre andre motorkjøretøy (jfr. Vegtrafikkloven). Grensen var opprinnelig på 0,5 promille, men ble i 2001 redusert til 0,2 promille.

Straffeutmålingen avhenger av alkoholkonsentrasjonen. I de fleste saker kan retten legge den påviste alkoholkonsentrasjonen til grunn for å fastsette straff.

For ulovlige narkotiske stoff og rusgivende legemidler har man før 2012 ikke hatt slike konsentrasjonsgrenser. Det har derfor vært nødvendig med en individuell vurdering i hver enkelt sak. Her har det vært nødvendig å bruke sakkyndige for å vurdere om fører var påvirket eller ikke.

Sakkyndige har blant annet tatt hensyn til individuell tilvenning, og har gjort en skjønnsmessig sammenlikning av påvirkningsgrad sammenlignet med hva som vanligvis ledsager en gitt alkoholkonsentrasjon.

Med virkning fra 1. februar 2012 vedtok Stortinget i 2011 å innføre faste konsentrasjonsgrenser også for andre rusgivende stoff enn alkohol. Dette medfører likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler.

Mer informasjon

• Spørsmål og svar om rusmiddelgrenser i trafikken
• Hvor lenge etter inntak er stoffene i kroppen?

Referanser

• Revidering av "forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m." (regjeringen.no)
• Forskrift om endring i forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. (forskrift om faste grenser) - Lovdata

Helsekrav til førerkort