Trafikkulykker og rusmidler

Faktaark

Bruk av rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker. Alkohol, narkotika og legemidler påvirker sentralnervesystemet og reduserer kjøreferdighetene.

​Inntak av såkalte psykoaktive stoffer kan føre til farlige situasjoner i trafikken. For alkohol har det siden 1930-tallet vært en lovfestet grense for hvor mye alkohol som tillates i blodet og i utåndingsluften ved bilkjøring (promillegrense). Med virkning fra 1. februar 2012 og revisjon av 1. februar 2016 har Stortinget vedtatt innføring av faste konsentrasjonsgrenser også for en rekke illegale narkotiske stoffer og rusgivende legemidler.

I saker der politiet mistenker bilførere for å være påvirket av rusmidler, analyseres blodprøven ved Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning. Her tolkes også prøvesvarene og det gjøres individuelle vurderinger.

Les mer i følgende artikler:


Påvirkning og risiko

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppgir at trafikkulykker verden over dreper mer enn 1,2 millioner mennesker hvert år eller vel 3000 per dag. Anslagsvis 90 prosent av de drepte kommer fra land med lav eller middels inntekt, hvor dødsulykker i trafikken øker. I land med høy inntekt er det nedgang i dødsulykkene på veiene.

I Norge dør cirka 200-250 personer i trafikken hvert år. Omtrent halvparten av disse er bilførere, resten er passasjerer, fotgjengere og syklister. Ruspåvirkning er en vesentlig årsak til trafikkulykker.

Trafikkulykker - faktaark med helsestatistikk

Risikoen for ulykker øker med økende alkoholkonsentrasjon i blodet (promille). De fleste land har promillegrenser mellom 0,2 og 0,8. Enkelte land og stater har spesielle grenser for unge førere. Forskning viser at ulykkesrisikoen kan øke allerede ved lavere promille enn 0,5. Ved enhver alkoholkonsentrasjon er ulykkesrisikoen betydelig høyere for unge førere under 20 eller 30 år, sammenlignet med eldre førere.

Flere studier har beregnet risikoen for trafikkulykke hos personer som har inntatt andre rusmidler enn alkohol. Studiene viser at risikoen øker ved bruk av blant annet:

  • cannabis - hasjisj
  • benzodiazepiner - beroligende/søvngivende midler
  • sentralstimulerende midler - amfetamin, metamfetamin, kokain og ecstasy
  • opioider - heroin, morfin, sterke smertestillende midler

Jo høyere konsentrasjonen i blodet er, jo mer påvirket er vanligvis sjåføren. I tillegg kan det blant annet spille en rolle om sjåføren er tilvendt det aktuelle stoffet, hvor lang tid som har gått siden inntaket, og om stoffet var inntatt i kombinasjon med alkohol og/eller andre stoff(er). Tilvenning har betydning for hvordan kroppen takler stoffet.
Hvis det brukes flere stoffer samtidig, for eksempel flere legemidler sammen, eller legemidler sammen med alkohol og/eller narkotiske midler, kan stoffene forsterke hverandres virkning.

Bruk av narkotika og trafikkfarlige legemidler hos sjåfører

Antall sjåfører som er pågrepet for mistanke om alkoholbruk har vært relativt stabilt de siste årene med cirka 6000 per år. Antall sjåfører som er pågrepet på grunn av mistanke om påvirkning av andre rusmidler, har de siste fem årene også vært stabilt med rundt 4000 tilfeller per år. Mange av de som pågripes er gjengangere, særlig gjelder det de som er påvirket av andre rusmidler enn alkohol. Om lag halvparten blir arrestert på nytt en eller flere ganger i løpet av de påfølgende tre årene. Den største gruppen er i alderen 20-35 år og har i gjennomsnitt rundt tre ulike rusgivende stoffer i blodet samtidig. De vanligste stoffene som påvises er amfetamin/metamfetamin, cannabis (hasjisj), benzodiazepiner og opiater (blant annet morfin, kodein; f.eks. Paralgin forte, Pinex forte).

Norge har i flere år arbeidet med fokusert på å forebygge bruk av både alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler i trafikken. Norge regnes som et foregangsland på dette feltet. De som anholdes for mistanke om påvirket kjøring, er trolig toppen av et isfjell. Derfor har det blitt utført flere veikantstudier. Her har man undersøkt den reelle andelen bilførere som kjører med alkohol eller andre stoffer i blodet på en vanlig dag i normal trafikk.

I 2008 – 2009 ble det gjennomført en storstilt veikantstudie der over 9000 bilførere i Norge deltok (DRUID-prosjektet). Blant de 9000 var det 3 prosent som hadde alkohol, andre rusmidler eller sløvende legemidler i kroppen. De trafikkfarlige legemidlene som ble påvist hyppigst, var det angstdempende stoffet diazepam (blant annet Valium), sovemiddelet zopiklon (blant annet Imovane) og det smertestillende stoffet kodein (blant annet Paralgin forte, Pinex forte).

Av de som hadde brukt ulovlige rusmidler, var det flest menn under 35 år. I denne aldersgruppen menn ble det påvist narkotiske stoffer i spyttprøven hos cirka 5 % . Cannabis ble påvist oftest (1,2 %), dernest kokain (0,5 %) og amfetaminer (0,5 %). Til sammenlikning var det cirka 0,3 prosent som hadde alkoholpromille over 0,2.

Politiske, offentlige tiltak

Norge var det første landet i verden som innførte en promillegrense - lovfestet grense for hvor høy alkoholkonsentrasjon i blodet en bilfører kan ha. Grensen på 0,5 promille ble innført i 1936. Fra 1. januar 2001 senket Norge grensen til 0,2 promille. Med virkning fra 1. februar 2012 og revisjon av 1. februar 2016 har Stortinget vedtatt å innføre faste konsentrasjonsgrenser også for en rekke andre rusgivende stoff enn alkohol.

De faste konsentrasjonsgrensene ("rusmiddelgrensene") gjelder imidlertid ikke for trafikkfarlige legemidler som brukes i samsvar med forskrivning fra lege. Slik bruk må kunne dokumenteres av lege, og i slike saker vil en individuell sakkyndig vurdering være nødvendig for å kunne fastslå om sjåføren var påvirket og eventuell påvirkningsgrad.


Lenker

Helsedirektoratet - Informasjon om forebyggende arbeid
RUStelefonen - en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett


Referanser

  • Brevig T et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124, 916.
  • Christophersen ASet al. Drug and Alcohol Dep. 2002, Vol. 66, 85.
  • Drummer OH, Gerostamoulos J, Batziris H et al. The incidence of drugs in drivers killed in Australian road traffic crashes. Forensic Sci Int 2003; 134: 154–62.
  • Gjerde H et al. Accident Analysis and Prevention, 1993, Vol. 25, pp.479-481.
  • Khiabani HZ, Christophersen AS, Mørland J. Cannabisbruk påvirker kjøreferdighetene. Tidsskr Nor lægeforen 2007; 127: 583-4.
  • Khiabani HZ, Christophersen AS, Mørland J. Rutiner ved mistanke om kjøring i påvirket tilstand. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 618-9.
  • Laurell, H. (1995) In: Proceedings of the 13th Int. conf. on Alcohol, Drugs and Traffic Safety. In Kloeden CN, McLean AJ (Eds). Alcohol, drugs and traffic safety. Adelaide: NHMCR. Road Accid. Research Unit, The University of Adelaide, 1995, 279.
  • Neutel CI. Ann Epidemiolog 1995; 5: 239-44.
  • Nickel WR et al.Proceedings of the 13th Int. conf. on Alcohol, Drugs and Traffic Safety. In: Kloeden CN, McLean AJ (Eds).Alcohol, drugs and traffic safety. Adelaide:NHMCR. Road Accid. ResearchUnit, The University of Adelaide, 1995, p. 279.
  • Yu Jet al. J Stud Alcohol 1995; 56, 60.
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.