Spørsmål og svar om rettsmedisinske obduksjoner

En obduksjon er en medisinsk undersøkelse av en avdød for å fastslå dødsårsak og gi en vurdering av eventuelle skader eller sykdommer hos den avdøde.

​Hva er forskjellen på rettsmedisinsk og en medisinsk obduksjon?

Både rettsmedisinske og medisinske obduksjoner dreier seg om ytre og indre undersøkelser av kroppen. Den medisinske obduksjonen (også kalt sykehusobduksjon) er en del av sykehuslegenes sykdomsdiagnostikk og kan også ses på som et ledd i kvalitetssikringen av diagnostikk og behandling. Formålet med den rettsmedisinske undersøkelse er å påvise dødsårsaken og å fastslå dødstidspunktet. Videre vil man dokumentere og tolke eventuelle kroppslige skader opp imot et antatt hendelsesforløp og om mulig si noe om hvilken betydning disse kunne ha for dødsfallet. En rettsmedisinsk obduksjon (også omtalt som sakkyndig likundersøkelse) utføres alltid på begjæring fra påtalemyndigheten (oftest politiet), og ikke på bestilling fra lege. Rettsmedisinske obduksjoner er dermed et ledd i politiets etterforskning av det som framstår som et unaturlig dødsfall. Det kan være mistanke om at noe straffbart har skjedd, at det har vært en ulykke, et selvdrap eller at døden har inntruffet plutselig og uventet. Kan den avdøde ikke med sikkerhet identifiseres, skal det utføres rettsmedisinsk obduksjon med tanke på å fastslå dødsårsak og identitet. Pårørende skal så vidt det er mulig informeres av politiet om at en rettsmedisinsk obduksjon vil bli foretatt, men de har ingen rett til å sette en stopper for at undersøkelsen blir utført. Medisinske obduksjoner kan derimot ikke finne sted hvis avdøde eller pårørende har uttalt seg mot det.

Hva slags supplerende undersøkelser gjøres?

Ved rettsmedisinske obduksjoner sikres det rutinemessig prøvemateriale til mikroskopiske vevsundersøkelser, som inngår i sykdomsdiagnostikk og aldersbestemmelse av skader. Andre kompletterende undersøkelser kan for eksempel være rettstoksikologiske analyser av blod eller andre kroppsvæsker med tanke på påvirkning av rusmidler eller legemidler. Ved spørsmål om infeksjon kan det være aktuelt å sende prøver til mikrobiologiske undersøkelser. I noen tilfeller, som ved sterk mistanke om straffbar handling, vil man ved obduksjonen også sikre prøver for analyse ved Avdeling for biologiske spor.

Hva skjer med organene som er undersøkt?

Ved rettsmedisinske obduksjoner legges alle organene normalt tilbake i kroppen etter undersøkelsen. Dette skjer i omtrent 2/3 av tilfellene. Unntakene er de tilfellene der et eller flere organer må spesialundersøkes etter flere ukers forbehandling i fikseringsvæske. Det er den ansvarlige rettsmedisineren som på faglig grunnlag avgjør hvorvidt dette er nødvendig. Dette gjelder hyppigst hjernen, men kan også dreie seg om hjertet eller andre organer.

Blir organene som er tatt ut av kroppen kremert og lagt i en umerket fellesgrav?

Ja. Unntaket er hos små barn, der en urne med hjernen og hjertet blir ført tilbake til barnets grav.

Hvor ofte finner disse kremasjonene sted?

Fire ganger i året (ved hvert kvartal).

Hvor lang tid tar det å undersøke organer som forbehandles etter obduksjonen?

Hjernen må normalt forbehandles i fikseringsvæske i ca. 2 uker Deretter blir den undersøkt, og det må tas ut må snitt til mikroskopiske undersøkelser.

Hvilke lover og regler gjelder ved rettsmedisinske obduksjoner?

§228 i Straffeprosessloven er lovhjemmelen for rettsmedisinske obduksjoner. Spørsmålsstillingene relaterer seg til både sykdom, skade, kjemisk påvirkning og behandlingseffekter.

Hvor mange rettsmedisinske obduksjoner finner sted hvert år?

Total gjennomføres det i Norge ca. 1700 rettsmedisinske obduksjoner hvert år. Avdeling for rettsmedisinske fag har ansvar for om lag 900 av disse.


Hvor kan jeg finne generell informasjon til pårørende i forbindelse med rettsmedisinske obduksjoner?

Avdelingen gir rutinemessig ut informasjonsskriv til pårørende.

Den norske patologiforening har utviklet en generell informasjonsbrosjyre om obduksjon:

 Den siste legeundersøkelsen - Orientering til pårørende 

Hvem får vite resultatet av obduksjonen?

Ved rettsmedisinske obduksjoner blir resultatet av obduksjonen sendt til oppdragsgiver, dvs politiet. Politiet styrer informasjonen deretter, og avgjør hvem som ellers kan få vite hva som ble funnet ved obduksjonen. Opplysning om dødsårsaken sendes også til Dødsårsaksregisteret.