Spørsmål og svar om rettsmedisinske obduksjoner

​Hva er forskjellen på rettsmedisinsk og en medisinsk obduksjon?

Både rettsmedisinske og medisinske obduksjoner dreier seg om ytre og indre undersøkelser av kroppen etter døden. Den medisinske obduksjonen (også kalt sykehusobduksjon) rekvireres av leger og er en del av sykehuslegenes sykdomsdiagnostikk, og kan også sees på som et ledd i kvalitetssikringen av diagnostikk og behandling og fastsettelse av dødsårsak. Medisinske obduksjoner krever samtykke. For mer informasjon gå til Avdeling for patologi.

Formålet med den rettsmedisinske obduksjonen er å påvise dødsårsak, dødsmåte, dødstidspunkt og evt. identiteten til avdøde dersom den er ukjent eller usikker. En rettsmedisinsk obduksjon utføres alltid på begjæring fra påtalemyndigheten (oftest politiet). Rettsmedisinske obduksjoner er et ledd i politiets plikt til å etterforske ulike typer dødsfall. §228 i Straffeprosessloven er lovhjemmelen for rettsmedisinske obduksjoner. Spørsmålsstillingene relaterer seg til både sykdom, skade, kjemisk påvirkning og behandlingseffekter. 

Hvordan utføres en rettsmedisinsk obduksjon og hva slags undersøkelser gjøres?

Ved rettsmedisinske obduksjoner ved seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin utføres det rutinemessig CT-undersøkelser av hele kroppen før obduksjonen. Obduksjonen foregår gjennom et samarbeid mellom rettsmedisiner og obduksjonstekniker. Politiet kan også være til stedet dersom det er av betydning for etterforskningen. Man starter med en utvendig undersøkelse av kroppen hvor man ser etter sår, skader og arr. Deretter foretas en innvendig undersøkelse, hvor kroppen åpnes opp og organer undersøkes. Under obduksjonen sikres rutinemessig prøvemateriale til mikroskopiske vevsundersøkelser, for å undersøke for sykdom og funn relatert til påført skade. Rettstoksikologiske analyser av blod og/eller andre kroppsvæsker med tanke på påvirkning av rusmidler eller legemidler, sikres og analyseres alltid hvis mulig. Ved spørsmål om infeksjon kan det være aktuelt å sende prøver til mikrobiologiske undersøkelser. I noen tilfeller vil man ved obduksjon også sikre prøver for rettsgenetiske analyser for identifikasjon og referanseprøver i straffesaker. Les mer om Seksjon for rettsgenetikk straffesak, Seksjon for rettsgenetikk slektskap og Seksjon for rettstoksikologi

Hva skjer med organene som er undersøkt?

Ved rettsmedisinske obduksjoner legges alle organene normalt tilbake i kroppen umiddelbart etter undersøkelsen bortsett fra det sikrede vevsmateriale som undersøkes videre. Seksjon for rettspatologi har et eget histologilaboratorium hvor det utføres rutinearbeid for diagnostikk. Her bearbeides ferske vevsprøver fra rettslige obduksjoner slik at de kan beskjæres til vevssnitt som kan undersøkes i mikroskop. Dette er en omfattende prosess som inkluderer mange steg. Vevssnittene farges for å gjøre celler og strukturer synlige i mikroskopet. I tillegg kan rettsmedisineren bestille spesialfarger for å synliggjøre spesifikke strukturer, dersom det er noe som ikke kommer klart frem med rutinefargen. Arbeidet er avgjørende for at rettsmedisinerne skal kunne undersøke vevet mikroskopisk og se eventuelle syklige forandringer. ​

I noen tilfeller sikres hele organer for videre undersøkelse når dette er viktig for oppdraget. Da blir organene ikke lagt tilbake i kroppen umiddelbart, men gjennomgår videre undersøkelser. Ansvarlig rettsmedisiner avgjør på faglig grunnlag hvorvidt dette er nødvendig. Det er hjernen som er det organet som oftest sikres i sin helhet for videre undersøkelser. Men øvrige organer kan også måtte bevares og undersøkes i sin helhet.​

Hva skjer med organer og vev som ikke legges tilbake i kroppen umiddelbart etter obduksjon?

Organer og vev som sikres for videre undersøkelse blir fiksert og deretter undersøkt. Ved endt undersøkelse blir noe vev sikret og oppbevart for evt. fremtidige undersøkelser. Evt. restvev blir kremert og gravlagt i en fellesgrav på Alfaset gravlund.

Hvor lang tid tar det å undersøke organer som forbehandles etter obduksjonen?

Hjernen må normalt forbehandles i fikseringsvæske i ca. 3 uker før den kan undersøkes videre. Deretter blir den undersøkt grundig både makroskopisk og mikroskopisk. Gjennomføringen av denne undersøkelsen tar ofte lang tid (måneder) da det er lang ventetid på vurderinger hos leger med spesialkompetanse. Øvrige organer forbehandles i 2 uker før de kan undersøkes videre, men selve undersøkelsen tar kortere tid enn for hjernen.

Hvor mange rettsmedisinske obduksjoner finner sted hvert år?

Totalt gjennomføres det i Norge ca. 2200 rettsmedisinske obduksjoner hvert år. Avdeling for rettsmedisinske fag har ansvar for om lag 12-1300 av disse. For mer informasjon gå inn på www.sivilrett.no

​