Ekspertsykehuset
Rus med lystgass - som å være på Mount Everest uten oksygenflaske
Prisen for å ruse seg på lystgass er at hjernecellene tømmes for oksygen. Hjernen og ryggmargen er svært sårbare for oksygenmangel. Sykehus rapporterer nå om markant økning i innleggelser som skyldes ryggmargs- og nerveskader etter omfattende misbruk av lystgass.
Tekst av: Merete Vevelstad, overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Merete Vevelstad, OUS og Shutterstock.
Visste du at å ruse seg på ren lystgass er som å brått befinne seg på toppen av Mount Everest uten oksygenflaske?
Rusbruk av lystgass
Oslo universitetssykehus (OUS) oppfordrer til lesing av vårt nye faktaark om virkninger og helseskader av lystgass, for å forebygge uvettig eksperimentering og helseskader.
Merete Vevelstad.
Akutte virkninger
Innpusting av lystgass gir raskt en lett smertestillende og beroligende virkning av kort varighet. Siden lystgass også gir en kortvarig ruseffekt (eufori), og kan kjøpes lovlig i Norge, brukes gassen i visse ungdomsmiljø også som rusmiddel og partydrug.
Sylinder med 1,4 kilo lystgass funnet ved parkområde. Foto: Merete Vevelstad, OUS
Gassen inhaleres da som 100 prosent ren lystgass. Innpusting av ren lystgass har stort skadepotensiale, både akutt og kronisk. Etter ett innpust av ren lystgass vil lungeluften være uten oksygen.
Dermed vil alt blodet som straks etterpå pumpes fra lungene til hjernen også være tomt for oksygen. Dette sirkulerende blodet vil derfor tappe oksygen ut fra hjernecellene, i stedet for å avgi oksygen til hjernecellene.
Du blir altså «litt kvalt» av oksygenmangel, og dette kan hjernen tåle over veldig kort tid, men ikke ved tette repeterte inntak, eller ved jevnlig bruk.
Hjernen, nervesystemet og hjertet er svært sårbart for oksygenmangel. Det er derfor helt avgjørende for helse og sikkerhet at dersom man velger å eksperimentere med lystgass, så sørger man for å hyppig puste inn luft med normalt oksygeninnhold, og helst begrense seg til én ballong, og at man har edru hjelpere rundt seg.
Farligheten av lystgass øker ved inhalasjon av ren lystgass flere ganger etter hverandre, ved inhalasjon direkte fra gassylinder, ved inhalasjon med maske, eller i et lite lukket rom (eksempelvis bil).
Å puste inn ren lystgass er altså som om du brått befinner deg på toppen av Mount Everest uten oksygenflaske. På Mount Everest er det livstruende lavt oksygentrykk, i forhold til luften vi puster inn til hverdags som inneholder 21 prosent oksygen.
Bruksmåter
Fra dispenserpatroner med lystgass (krempatroner), som fås kjøpt blant annet hos jernvarehandlere eller på nett, trykkes gassen ut og slippes gjerne over i en ballong («partyballong») som man inhalerer fra. Dette gir typisk 1-5 minutters rus.
Krempatroner og ballonger. Illustrasjonsbilde fra Shutterstock
Skade på hjernen og nervesystemet
Inhalasjon av slik 100 prosent lystgass er svært skadelig for hjernen og kan gi livstruende oksygenmangel og kvelning. De fleste brukere inhalerer små mengder lystgass en sjelden gang, kanskje 1-3 ballonger i løpet av en kveld.
Siden ruseffekten er så kortvarig, kan enkelte personer imidlertid føle seg fristet til repeterende inhalasjoner, og dermed økt skadelighet, dersom en ikke er klar over at den ledsagende oksygenmangelen vil skade hjernen og nervesystemet.
Akutte bivirkninger
Vanlige bivirkninger etter små inntak av lystgass er hallusinasjoner, svimmelhet, forvirring, hodepine, prikkende sensasjoner og kvalme eller oppkast. Noen av disse virkningene skyldes oksygenmangel.
Vanligvis forsvinner bivirkningene kort tid etter avsluttet inntak, men svimmelhet og generell ferdighetssvekkelse kan fortsette i cirka 30 minutter. Slitenhet og uro kan vedvare opptil 1 time etter bruk.
Andre skadevirkninger av lystgass er lungeskader og frostskader i ansikt og luftveier, typisk forårsaket av store gassbeholdere. Lystgassen som kommer ut av beholderne er frosset (minus 40-50 grader Celsius), og kan i løpet av sekunder brenne nese, lepper, stemmebånd og munn-/lungeslimhinne uten at brukeren oppfatter smertene.
Bruk av lystgass er forbundet med økt risiko for fall og ulykker.
Alvorlige skader forekommer både ved korttids- og langtidsbruk. Det er rapportert om flere dødsfall ved bruk av lystgass som rusmiddel. Dødsfall skyldes vanligvis oksygenmangel.
Kroniske virkninger
Repeterende, langvarig og overdreven bruk av lystgass gir mange små episoder med oksygenmangel, som til sammen kan forårsake skader i hjerne, nervesystem, benmarg og hjerte.
Dette kan arte seg som nummenhet, gangvansker, problemer med konsentrasjon og innlæring/hukommelse, evne til å ta beslutninger, og hjertesykdom.
Mangel på vitamin B12 anses som hovedårsak til skader i nervesystem. Rask behandling er viktig, for å unngå langvarige og i verste fall varige skader.
Akuttmedisinsk avdeling OUS Ullevål rapporterer at de nå ser flere tilfeller av gangvansker eller lammelser etter omfattende og langvarig bruk av lystgass.
Tilgjengelighet og utbredelse
Både i Norge og mange andre land er lystgass lett tilgjengelig, forholdsvis billig, selges lovlig uten aldersgrense, gjerne med mulighet for fruktsmak, og er enkelt å bruke.
Det reklameres for salg på sosiale medier, og selges alt fra små 8-grams patroner til store lystgass-sylindere på opptil 2–15 kilo på Internett.
Via flere nettsider kan man få levering av gass og tilbehør på døra samme dag. Det er ulovlig å selge lystgass for rusformål, siden gassen da vil regnes som et legemiddel, men selve bruken regnes ikke som ulovlig.
Omfanget av misbruk av lystgass synes økende både i Norge og nærliggende land, men siden lystgass vanskelig lar seg påvise i blod eller andre prøvematerialer har vi ikke sikre tall på forekomst. Nest mest brukte rusmiddelet i England blant unge.
I Danmark har man nylig satt 18-års aldersgrense for kjøp av lystgass.
Det er grunn til å tro at de senere års tilgjengelighet av store sylindere med lystgass, og annonsering og salg i sosiale medier, er medvirkende årsaker til økningen i bruk av lystgass for rusformål og rapporterte skadetilfeller.
Siden cirka 2010 er det rapportert om økende rusbruk av lystgass i flere europeiske land, gjerne blant uerfarne tenåringer, og økt forekomst av forgiftninger og langtidsskader. I England og Wales er lystgass det nest-mest brukte rusmidlet etter cannabis de fire siste årene, i aldersgruppen 16–24 år.
Lystgass og bilkjøring
Bruk av lystgass kan gi trafikkfarlig påvirkning, og man skal derfor ikke kjøre, sykle, håndtere maskiner eller foreta andre krevende aktiviteter før virkningen har forsvunnet helt.
Enkelte europeiske land melder om eksplosiv økning i bruk av lystgass ved bilkjøring, og om økt forekomst av lystgass-relaterte trafikkulykker.
Litteratur
Artikkel fra Aftenposten: "Går fra rave-dance til ikke å kunne gå"
Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no