Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Doktorgrad

Barn i skyggen av Huntingtons sykdom

Mange barn med en mor eller far som har Huntingtons sykdom (HS) lever med en rekke belastninger. Men det finnes måter å hjelpe disse barna på, viser ny doktorgrad.

En kvinne som tegner et tre på en grønn tavle
Ved Huntingtons sykdom kan funksjoner som selvinnsikt, impulskontroll og evnen til å sette seg inn i andres situasjoner svekkes. Foto: Shutterstock.

​Med sin doktoravhandling bidrar Siri Hagen Kjølaas til ny kunnskap på et forskningsområde som historisk har vært nedprioritert – barn og unge til foreldre med en sjelden, progressiv nevrologisk sykdom, slik som Huntingtons sykdom.​

Huntingtons sykdom er mest kjent for ukontrollerte bevegelser, men kommer også med «usynlige» utfordringer som personlighetsforandring, aggresjon, irritabilitet, apati og tvangsforstyrrelser. Funksjoner som selvinnsikt, impulskontroll og evnen til å sette seg inn i andres situasjon vil også svek​kes. Disse symptomene utvikles sakte og kan forekomme opptil 15 år før sykdommen har brutt fullt ut.  

Belastende opplevelser for barn​

Forskningen viser hvordan det å vokse opp med en forelder med Huntingtons sykdom kan føre til en rekke alvorlige belastende opplevelser for barn:   

Uforutsigbarhet, sorg og frykt er noe av det deltagerne forteller om. Som en ekstra byrde har de i tillegg selv en 50% sjanse for å utvikle sykdommen, da arvegangen er dominant. Tap av mål og planer for egen fremtid er derfor en del av belastningene de står i, som tanker om at man ikke kan velge utdannelse, gå inn i forhold, eller å få barn.
 
  • ​For noen har belastningene påvirket mye av barndommen
  • Barna som ikke har støtte, opplever mest utfordringer 
  • Barn som har tilstrekkelig støtte, mestrer utfordringene bedre
  • Følelsen av at noen beskytter og forklarer, når vanskelige hendelser oppstår, hjelper barna​​
Likevel peker forskningen på at selv med god støtte, kan en rekke problemstillinger oppstå:
 
  • Når er det for tidlig og når er det for sent å informere?
  • Hva er for lite informasjon, og hva er for mye?
  • Hvor ofte skal de snakke om det hjemme? 
  • Skal de, eller skal de ikke, fortelle om sykdommen til andre?  

Funnene viser også dilemmaene som kan oppstå utenfor familien:  

Hvordan kan barna få hjelp og støtte når forelderen som begynner å bli syk ikke selv forstår egen sykdom, og der dette heller ikke er synlig utenfor familien? 

 
I avhandlingen presiserer Kjølaas hvor viktig det er at de «usynlige» utfordringene ved HS blir kjent, slik at barna får hjelp tidlig nok, fra et sammensatte nettverk av mennesker som kan gi støtte på forskjellige måter i tråd med sykdommens natur og barnets virkelige situasjon.  
 
Avhandlingen inneholder tre forskningsartikler: 
 
 
Avhandlingen er en del av et større forskningsprosjekt, les mer om det under: 
 

I tillegg er det publisert et blogginnlegg til Ekspertsykehuset: Store utfordringer for barn som står i skyggen av Huntingtons sykdom.​

Senter for sjeldne diagnoser

Senter for sjeldne diagnoser er en seksjon i Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).
Til hovedsiden
Blå himmel og plante
Sist oppdatert 19.07.2023