Betydningen av erting for selvfølelsen og emosjonelle vansker hos barn og ungdom

​Denne studien har fulgt opp deltakere over tid (longitudinelle data). Studien har fulgt 340 barn fra de var 10 år og fram til de var blitt 16 år gamle. Alle deltakerne er født med en leppe-/kjeve-/ ganespalte (LKG), som er den mest vanlige kraniofaciale tilstanden.

Målet med studien var å undersøke i hvilken grad erting før og ved 10- og 16-års alder kan påvirke selvfølelsen og utvikling av psykisk sårbarhet (depressive symptomer) hos denne gruppen barn og ungdommer.

Hvordan tilpasser barn seg denne tilstanden, og hvilke sosiale utfordringer møter denne gruppen?

Studien undersøkte både det som oppleves som vanskelige sosiale erfaringer (f eks erting, trakassering, kommentarer eller stirring) og positive sosiale erfaringer (som f eks nære vennskap).

Flere studier har sett på sosiale erfaringer eller på hvor tilfreds barn og ungdommer med en kraniofacial tilstand er med sitt eget utseende. Men de fleste av disse studiene er ikke basert på data over tid, og kan dermed ikke si noe sikkert om hvordan variabler påvirker hverandre i det lange løp.

Gutter mer tilfreds med ege​t utseende

Er det forskjeller på hvordan gutter og jenter opplever erting, selvfølelse og emosjonelle vansker? Studien viser at erting etter 10-års alder påvirker ungdommenes selvfølelse negativt, og leder til flere symptomer på depresjon. Studien viser at dette først og fremst er tilfellet for jenter i ungdomsårene.

Guttene i studien rapporterte større tilfredshet med eget utseende (som i befolkningen generelt) og de følte seg mer sosialt akseptert enn jentene og over tid. Studien konkluderer med at nære vennskap og positive sosiale erfaringer kan virke beskyttende, kanskje fordi slike erfaringer framhever andre egenskaper ved seg selv enn det som kan oppleves som a​nnerledes.

Denne kunnskapen ønsker Senter for sjeldne diagnoser å bruke i sin formidling om brukere med en tilstand som gjør dem synlig annerledes. Det er viktig at barnehager og skoler jobber med å styrke barns selvfølelse, og at voksne er oppmerksomme på barn som opplever sosiale utfordringer de tolker som erting.

Skolebasert forebygging og tiltak bør ha som mål å redusere forekomst av erting fra jevnaldrende, og å rette seg mot positive sosiale erfaringer som påvirker økt selvfølelse, fremfor å fokusere på medfødt annerledeshet.

Prosjektet ble finansiert med midler fra Ekstrastiftelsen.