Det subjektive selvbildet: Hvilke faktorer påvirker vårt syn på eget utseende?

​I et samfunn med stort fokus på det ytre utseendet kan man spørre seg hvordan et annerledes utseende, for eksempel en medfødt kraniofacial tilstand, påvirker ens selvfølelse og psykiske helse.

Mange studier har undersøkt behandlingsresultater og den ytre synligheten til en kraniofacial tilstand. De siste 20 årene har imidlertid psykologisk forskning tydelig vist at det ikke er det ytre kjennetegnene som er avgjørende for selvfølelse og psykisk helse. Det sentrale er personens indre eller subjektive opplevelse av seg selv.

Det finnes få studier innenfor dette feltet (kraniofaciale tilstander) som systematisk har undersøkt hvilke kulturelle, sosiale, fysiske og personlighetsrelaterte faktorer som kan påvirke en persons subjektive tilfredshet med utseendet. Artikkelen er en litteraturstudie som har til hensikt å besvare hvorvidt en teoretisk modell som ble utviklet av Thomas Cash, en av nestorene innen forskning på kroppsbilde i befolkingen generelt (Cash 2012), kan anvendes for å forstå utviklingen av det utseendemessige selvbildet hos personer med en kraniofacial tilstand.

Det er en klar sammenheng mellom kroppsbildet og individets tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Kognitive atferdsteknikker (f.eks. å øve på å endre eget tankemønster) kan brukes i behandlingen av et negativt kroppsbilde. Artikkelen viser at forskningsfeltene (kroppsbilde i befolkningen generelt og hos personer med en synlig diagnose) i stor grad overlapper, og kunne dratt nytte av hverandre. Tettere samarbeid mellom disse to forskningstradisjonene anses derfor som sentralt i arbeidet med å fremme et positivt kroppsbilde hos denne gruppen, både i forebyggende arbeid og behandling.

For Senter for sjeldne diagnoser er det viktig å formidle kunnskap til fagpersoner og til familier og personer som er berørt av en synlig diagnose. Senterets arbeid retter oppmerksomhet mot å øke mestring og selvfølelse ​og å bygge et positivt kroppsbilde der utseendet ikke oppleves som avgjørende for positiv livskvalitet. Bedre kjennskap til og bruk av kognitive atferdsmetoder kan være viktig for skoler, skolehelsetjenesten og foreldre i arbeidet med å fremme et positivt kroppsbilde.

Teksten er skrevet av

Kristin Billaud Feragen (ph.d., psykolog og forskningskoordinator).

• E-post: krifer@ous-hf.no