Genforandringer ved Aagenæs syndrom
I 1968 beskrev barnelegen Øystein Aagenæs og medarbeidere for første gang en sykdom med gallestase og lymfødem. Sykdommen fikk senere navnet cholestasis-lymphedema syndrome 1 (LCS-1) eller Aagenæs syndrom.
Det har i mange år vært lagt ned mye arbeid for å finne den genetiske årsaken til Aagenæs syndrom. I 2000 fant en forskergruppe et område på kromosom 15 som var av spesiell interesse, men man klarte ikke å finne ut hvilket gen som påvirket. En forskningsgruppe ved Barne- og Ungdomsklinikken på Oslo Universitetssykehus (OUS) har i flere år jobbet med å finne den genetiske årsaken til sykdommen og hvilke mekanismer som er viktig. Ved å sammenlikne genene til flere pasienter med Aagenæs syndrom fant vi etterhvert hvilket gen som var påvirket. Årsaken til at denne forandringen ikke var så lett å finne er fordi forandringen sitter i området rett utenfor den delen av genet som koder for proteinet. Forandringen befinner seg i det området som regulerer uttrykket av genet UNC45A. Genet som er påvirket er et støtteprotein som påvirker andre proteiner.
For å finne ut mer om hvordan kløe og gallestase oppstår undersøkte vi sammen med patologer i Norge og Tsjekkia hvordan ulike kanaler var uttrykt og plassert i leveren. Kanalenes plassering viste stor variasjon mellom ulike biopsier. Vi tror at gallekanalenes plassering kan ha betydning for gallestase og gi oss en pekepinn på hva som er mekanismene bak gallestase hos pasienter med Aagenæs syndrom.
Den vitenskapelige artikkelen kan man finne på hjemmesidene til Journal of Hepatology (gratis). DOI: 10.1016/j.jhep.2023.05.037
Forskerteamet har bestått av bioingeniører, molekylærbiologer, genetikere, patologer og barneleger og vi har hatt et flott internasjonalt samarbeid med forskere i Tsjekkia. Vi vil spesielt få takke pasienter, pårørende og Leverforeningen for å ha støttet så helhjertet opp om denne forskningen både gjennom deltakelse og diskusjon. Dette har vært til stor inspirasjon og nytte og har vært en forutsetning for at vi har kommet videre.
Dette har vært viktig steg for å forstå sykdommen, men det er fremdeles spørsmål som gjenstår. Samarbeidet med de som kjenner sykdommen er viktig for å stille de riktige spørsmålene og vite hva som vi skal fokusere på i forskningen. Vi er glade for å ha blitt tildelt forskningsmidler fra helse Sør-Øst til å starte neste fase i utforskningen og er spente på hvilke svar vi kan få.
Skrevet av:
Runar Almaas
Barnelege ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus