Har kartlagt kosthold og vekst hos norske ungdommer med øsofagusatresi

Hvert år fødes det cirka 10-15 barn i Norge med øsofagusatresi. Hos de nyfødte barna er spiserøret delt i to, og det er ingen forbindelse mellom øvre del av spiserøret og magesekken. Alle må opereres, de fleste i nyfødtperioden, slik at de kan komme i gang med å spise på vanlig måte.

Øsofagusatresi kan føre til at mat og drikke beveger seg tregere gjennom spiserøret. Derfor kan de bruke lenger tid på å spise, eller de må være påpasselige med å drikke mye til måltidene for at maten skal bevege seg lettere gjennom kanalen. Noen har «sure oppstøt» (refluks) fordi lukkemuskelen som skal hindre at surt mageinnhold strømmer tilbake til spiserøret ikke fungerer som den skal.

Det er godt kjent at noen opplever utfordringer med spising/svelging og fordøyelse. Men det finnes lite forskning på kosthold og matvaner hos barn og ungdom med ØA.
Viktig kartlegging av ernæringsstatus. I 2016 startet barnekirurg Audun Mikkelsen en oppfølgingsstudie av barn og ungdom med øsofagusatresi. I denne studien ble det også gjort et delprosjekt hos ungdom der kosthold, ernæringsstatus og matvaner ble kartlagt. Dette ble utført av masterstudent i klinisk ernæring Louise L. Klingen (Universitetet i Oslo). 68 ungdommer deltok i studien, og kostholdet ble kartlagt hos 48 av disse gjennom en matdagbok.

Unngår kjøtt

Så mange som 2/3 av de 68 deltakerne rapporterte at de utelot matvarer fra kostholdet på grunn av konsistens, der spesielt kjøtt og kjøttprodukter ble oppgitt å være utfordrende. Til tross for at ungdom med ØA unngår en del matvarer, viste blodprøver normale verdier når det gjaldt vitaminer og mineraler. Det var noen av deltakerne som hadde jernmangel og lavt nivå av vitamin D, men ikke mer enn vanlig sammenlignet med friske ungdommer.

Av de som deltok i studien var det 24 % som hadde hatt kontakt med klinisk ernæringsfysiolog på et eller annet tidspunkt.

Noe lavere høyde. Målingene av ungdommene viste at kroppsvekten samsvarte med andre norske ungdommer. Det var bare to av ungdommene i studien som var undervektige, og forekomsten av overvekt (21 %) var lik som hos referansematerialet. Det kan imidlertid se ut til at ungdommene med ØA ofte er noe kortere av vekst enn annen ungdom. Medianverdien (målingen for dem i den midterste verdien i gruppen) for høyde var lavere enn hos ungdommer uten diagnosen, og det var 15 % som var spesielt korte (stunted).

4-dagers matdagbok

De 48 ungdommene som skulle rapportere kostholdet, gjorde dette selv gjennom å fylle ut en matdagbok over fire dager. Ifølge denne registreringen spiste ungdommene mindre (lavere energiinntak) enn det som er anbefalt for aldersgruppen, og hos 1/3 var inntaket svært lavt. Dessverre vet vi ikke noe om aktivitetsnivået i gruppen, og om det kan være med på å forklare at de spiste og trengte lite mat (energi). Rapportert matinntak og kroppsvekt samsvarer ikke. Det dagbok-rapporterte inntaket samsvarte ikke med ungdommenes vektstatus. En mulig forklaring på at ungdommene rapporterte så lavt energiinntak, kan være at mange spiser annerledes når alt skal registreres og rapporteres, slik at kostholdsundersøkelsen ikke gir et korrekt bilde av det vanlige kostholdet. Det kan også være andre årsaker eller sammenhenger som vi ikke kjenner til, og derfor er det fortsatt behov for undersøkelser som kan beskrive kosthold og matvaner hos de som er født med øsofagusatresi.

Skrevet av:

Kjersti Birketvedt
Rådgiver, klinisk ernæringsfysiolog
E-post: kbirketv@ous-hf.no