Akuttbehandling i TSB

Kriteriene for akuttbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er konkretisert i kapittel 1 i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Sentrale kriterier for å vurdere akuttbehandling er blant annet:

• Gravide kvinner som bruker rusmidler
• Personer med et rusmiddelinntak som utgjør umiddelbar fare for eget liv og helse, herunder overdose uavhengig av rusmiddel
• Personer som er i fare for å utvikle alvorlige abstinensreaksjoner
• Personer med rusmiddelinntak som gir atferdsendring, og som medfører fare for liv og helse for seg selv eller andre
• Personer med et rusmiddelinntak som kan føre til akutt fare for alvorlige relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall

Se retningslinjen for ytterligere konkretisering av faglige forhold som må vurderes

​Prioriteringsveilederen for TSB er også et praktisk hjelpemiddel når man vurderer henvisninger. Veilederen konkretiserer hvilke tilstander som skal behandles akutt i TSB, og hva teamene som mottar henvisning bør vektlegge i vurdering av hastegrad.

Her kan du lese mer om rollefordelingen mellom TSB og psykisk helsevern (tsb.no)​​​​

​​Ved akutt somatisk sykdom skal pasientens behandlingsbehov i somatisk helsetjeneste vurderes, selv om tilstanden skyldes bruk av rusmidler. TSB har fortsatt ansvar for behandling av rusmiddelproblematikken når pasienten er stabil somatisk.

​Akutt TSB inngår i den akuttmedisinske kjede, hvor det er en løpende dialog mellom legevaktsentral/akuttmedisinsk kommunikasjonskanal, ambulanse, kommunal legevakt og de ulike akuttfunksjonene i sykehus (akuttmottak i somatikk, akuttmottak i psykisk helsevern og akuttmottak i TSB). Formålet med denne dialogen er å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp i den akutte situasjonen. Helsepersonell må vurdere på hvilket nivå og hvilken del av helsetjenesten som skal intervenere basert på den enkelte pasientens helsetilstand. Hjelpeplikten er hjemlet i helsepersonelloven § 7, spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3. Lovens formål er å sikre at personer i akutt fare mottar nødvnedig behandling så raskt som mulig.

Det er ikke nødvendig med en henvisning for at helsepersonell skal kunne vurdere om en person trenger øyeblikkelig hjelp. Henvisende instanser har også rett til å vurdere behovet for øyeblikkelig hjelp når de er i kontakt med pasienter, jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 3-12. Det er pasientens tilstand som avgjør om akutt rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er påtrengende nødvendig, basert på veiledende kriterier i retningslinjen og prioriteringsveilederen. ​

Følgende instanser kan vurdere om personer med rusmiddelproblemer har behov for øyeblikkelig hjelp:

• Fastlege
• Nav/sosialtjeneste
• AMK (akuttmedisinsk nødsentral/ambulanse)
• Legevakt
• Somatisk akuttmottak
• Psykiatrisk akuttmottak
• Andre helse- og omsorgstjenester

Pasienter som oppsøker et akuttmottak og ber om øyeblikkelig hjelp, må få en konkret vurdering av sitt behov før eventuell henvisning til legevakt eller fastlege dersom behovet ikke anses som akutt. 

De regionale helseforetakene (RHF-ene) har ansvar for at det er et akuttilbud i TSB i alle sykehusområder. RHF-ene utpeker det nødvendige antall helseinstitusjoner for pasienter med behov for akutt helsehjelp (øyeblikkelig hjelp) innenfor TSB, mens de lokale helseforetakene selv avgjør hvor disse tjenestene skal lokaliseres og hvordan de skal organiseres. I plattformen TSB i Norge​ finner du informasjon om hvor akuttilbudene er og hvordan de er organisert i de enkelte helseforetakene.Det er dokumentert uønsket variasjon i tilgangen til akutte tjenester i TSB. Mange steder er disse tjenestene fremdeles under oppbygging. Akutte tjenester er en basistjeneste i TSB, og i dag utføres de kun av helseforetakene. Andre basistjenester er polikliniske/ambulante tjenester, avrusning og døgnbehandling.

​Nasjonalt pasientforløp (tidligere pakkeforløp) for TSB tydeliggjør krav om organisering av akuttilbud i TSB som en del av en akuttmedisinsk kjede. Målet er å bedre samarbeidet i akuttfasen mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Oppfølging etter overdoser blir spesielt omtalt og vektlagt i pasientforløpet. 

Hovedpunktene om dette i pasientforløpet er:

• Helseforetakene må sørge for at lege i TSB er tilgjengelig hele døgnet, slik at ambulansepersonell/legevaktslege har mulighet for konferering og veiledning for å vurdere om undersøkelse og eventuell behandling ved et akuttilbud i TSB er nødvendig.
• Organiseringen av helsehjelpen kan tilpasses lokale forhold, men må ivareta nasjonale standarder for akuttbehandling i TSB, jfr. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Ledere på alle berørte nivåer og fagområder har ansvar for å sørge for at prinsippene i den akuttmedisinske kjede følges.
• Pasienter som er behandlet for overdose og takker nei til videre oppfølging, har mulighet til direkte retur for undersøkelse eller døgninnleggelse innen 48 timer, uten ny henvisning. De får et såkalt «angrekort» med åpen retur til TSB.
• Forløpskoordinator på systemnivå har ansvar for å
• utarbeide rutiner for samarbeid mellom prehospitale tjenester, somatikk, psykisk helsevern og TSB i eget og samarbeidende helseforetak,
• sikre at samarbeidsavtalene med kommunene konkretiserer behandling og oppfølging etter overdosen,
• etablere konkrete samhandlingsrutiner som beskriver hvordan angrekortet skal praktiseres i opptaksområdet,
• sørge for at telefonnummer til lege i TSB er tilgjengelig,
• sørge for at tilstrekkelig opplæring og tilpasning settes i verk
• evaluere forløpet regelmessig.
• Behandlere på alle nivåer som møter pasienter med rusmiddelproblemer, bør tematisere risikoen for overdose, kartlegge hva som kan føre til overdoser og drøfte hvilke tiltak pasienten ønsker for å forebygge dette. Kriseplaner bør utarbeides for pasienter med økt risiko for overdose. Informasjon om kriseplan ved overdose bør legges inn under kritisk informasjon i pasientens journal på helsenorge.no. Dette gjør at informasjonen er tilgjengelig for flere behandlere, inkludert prehospitalt personell.

​​​