Hva er en akutt intervensjon i TSB?
Pasienter skal tas imot til akuttbehandling straks når hjelpen er påtrengende nødvendig og det ikke vil være forsvarlig at pasienten henvises til ordinære prosedyrer for inntak.
En akuttintervensjon innebærer undersøkelse og vurdering som kan gjennomføres enten poliklinisk eller ved innleggelse og observasjon. Akuttbehandlingen kan også innebære en innleggelse til avrusning, være en inngang til videre døgnbehandling eller føre til at iverksatt behandling blir justert.
Hvilke tilstander skal behandles akutt i TSB?
Kriterier for akutt/øyeblikkelig behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er konkretisert i kapittel 1 i Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Sentrale kriterier for å vurdere akuttbehandling er blant annet:
- Gravide kvinner som bruker rusmidler
- Personer med et rusmiddelinntak som utgjør umiddelbar fare for eget liv og helse, herunder overdose uavhengig av rusmiddel
- Personer som er i fare for å utvikle alvorlige abstinensreaksjoner
- Personer med rusmiddelinntak som gir atferdsendring, og som medfører fare for liv og helse for seg selv eller andre
- Personer med et rusmiddelinntak som kan føre til akutt fare for alvorlige relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall
Se retningslinjen for ytterligere konkretisering av faglige forhold som må vurderes
Prioriteringsveilederen for TSB er også et praktisk hjelpemiddel når man vurderer henvisninger. Veilederen konkretiserer hvilke tilstander som skal behandles akutt i TSB, og hva teamene som mottar henvisning bør vektlegge i vurdering av hastegrad.
Akutte somatiske eller psykiatriske behandlingsbehov?
Før pasienten får akuttbehandling i TSB, må eventuelle akutte psykiatriske eller somatiske behandlingsbehov avklares. Dette presiseres også i avrusningsretningslinjen.
Ved akutt alvorlig psykisk lidelse skal pasientens behandlingsbehov innen psykisk helsevern vurderes. Dette kan for eksempel være suicidal risiko eller psykose, uansett om den er rusutløst eller ikke.
Akutt TSB er en del av den akuttmedisinske kjede
Akutt TSB inngår i den akuttmedisinske kjede, hvor det er en løpende dialog mellom legevaktsentral/akuttmedisinsk kommunikasjonskanal, ambulanse, kommunal legevakt og de ulike akuttfunksjonene i sykehus (akuttmottak i somatikk, akuttmottak i psykisk helsevern og akuttmottak i TSB) for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp i den akutte situasjonen.
Helsepersonell må vurdere på hvilket nivå og hvilken del av helsetjenesten som skal intervenere, ut fra den enkelte pasients helsetilstand. Hjelpeplikten er hjemlet i helsepersonelloven § 7, spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3. Lovens formål er å sikre at personer i akutt fare får behandling så fort som mulig.
Vurdering av øyeblikkelig hjelp stiller ikke krav til henvisning
Henvisning er ikke nødvendig for at helsepersonell skal kunne vurdere om personer er i behov av øyeblikkelig hjelp. Henvisende instanser kan også selv vurdere behovet for øyeblikkelig hjelp når de kommer i kontakt med pasienter, jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 3-12. Det er pasientens tilstand som avgjør om akutt rusbehandling i spesialisthelsetjenesten er påtrengende nødvendig, etter veiledende kriterier i retningslinjen og prioriteringsveilederen.
Aktuelle instanser som kan vurdere om personer med rusmiddelproblemer har behov av øyeblikkelig hjelp er:
- Fastlege
- Nav/sosialtjeneste
- AMK (akuttmedisinsk nødsentral/ambulanse)
- Legevakt
- Somatisk akuttmottak
- Psykiatrisk akuttmottak
- Øvrige helse- og omsorgstjenester
Pasienter som selv møter opp i et akuttmottak og ber om øyeblikkelig hjelp, må få en konkret vurdering av sitt behov før eventuell henvisning til legevakt/fastlege dersom behovet vurderes å ikke være akutt.
Hvor finner du akuttilbud i TSB?
De regionale helseforetakene (RHF-ene) har ansvar for at det er et akuttilbud i TSB i alle sykehusområder. RHF-ene utpeker det nødvendige antall helseinstitusjoner for pasienter med behov for akutt helsehjelp (øyeblikkelig hjelp) innenfor TSB, mens de lokale helseforetakene selv avgjør hvor disse tjenestene skal lokaliseres og hvordan de skal organiseres. I kartet over TSB finner du informasjon om hvor akuttilbudene er organisert i de enkelte helseforetakene.
Det er dokumentert uønsket variasjon i tilgangen til akutte tjenester i TSB. Mange steder er disse tjenestene fremdeles under oppbygging. Akutte tjenester utgjør en basistjeneste i TSB og utføres i dag kun i regi av helseforetakene. Andre basistjenester er polikliniske/ambulante tjenester, avrusning og døgnbehandling.
Hvordan skal pasientforløpet organiseres?
Nasjonalt pasientforløp (tidligere pakkeforløp) for TSB tydeliggjør krav om organisering av akuttilbud i TSB som en del av en akuttmedisinsk kjede. Målet er å bedre samarbeidet i akuttfasen mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Oppfølging etter overdoser omtales særskilt.
Hovedpunktene om dette i pasientforløpet er:
- Helseforetakene må sørge for at lege i TSB er tilgjengelig hele døgnet, slik at ambulansepersonell/legevaktslege har mulighet for konferering og veiledning for å vurdere om undersøkelse og eventuell behandling ved et akuttilbud i TSB er nødvendig.
- Organiseringen av helsehjelpen kan tilpasses lokale forhold, men må ivareta nasjonale standarder for akuttbehandling i TSB, jfr. Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Ledere på alle berørte nivåer og fagområder har ansvar for å sørge for at prinsippene i den akuttmedisinske kjede følges.
- Pasienter som er behandlet for overdose og takker nei til videre oppfølging, har mulighet til direkte retur for undersøkelse eller døgninnleggelse innen 48 timer, uten ny henvisning. De får et såkalt «angrekort» med åpen retur til TSB.
- Forløpskoordinator på systemnivå har ansvar for å
- utarbeide rutiner for samarbeid mellom prehospitale tjenester, somatikk, psykisk helsevern og TSB i eget og samarbeidende helseforetak,
- sikre at samarbeidsavtalene med kommunene konkretiserer behandling og oppfølging etter overdosen,
- etablere konkrete samhandlingsrutiner som beskriver hvordan angrekortet skal praktiseres i opptaksområdet,
- sørge for at telefonnummer til lege i TSB er tilgjengelig,
- sørge for at tilstrekkelig opplæring og tilpasning settes i verk
- evaluere forløpet regelmessig.
- Behandlere på alle nivåer som møter pasienter med rusmiddelproblemer, bør tematisere risikoen for overdose, kartlegge hva som kan føre til overdoser og drøfte hvilke tiltak pasienten ønsker for å forebygge dette. Kriseplaner bør utarbeides for pasienter med økt risiko for overdose. Informasjon om kriseplan ved overdose bør legges inn under kritisk informasjon i pasientens journal på helsenorge.no. Dette gjør at informasjonen er tilgjengelig for flere behandlere, inkludert prehospitalt personell.
Nasjonalt pasientforløp TSB: Akuttbehandling og oppfølging etter rusmiddeloverdose
Illustrasjon av den akuttmedisinske kjede etter overdose, fra Nasjonalt pasientforløp TSB
E-læring om akuttbehandling og oppfølging etter overdose
Nasjonal kompetansetjeneste TSB har utviklet et e-læringskurs for deg som jobber i prehospitale tjenester eller i akutt TSB. Kurset vil også være nyttig for annet helsepersonell som møter mennesker med overdoser. I kurset lærer du om anbefalingene i Nasjonalt pasientforløp, slik at du vet hva som er TSBs ansvar og hva du kan forvente av andre i den akuttmedisinske kjeden.
Ta e-læringskurs om akuttbehandling og oppfølging etter overdose i din regionale læringsportal.
Kurset er også åpent tilgjengelig her