Bruker- og pårørendemedvirkning i TSB

Brukere har en lovfestet rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren i undersøkelser, tjenestetilbud og tilgjengelige behandlingsvalg.

Mer om brukermedvirkning (Helsedirektoratet)

Veiledere, retningslinjer og forskrifter som regulerer tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) vektlegger brukermedvirkning som et viktig element i behandlingen som tilbys.

Det er vanlig å skille brukermedvirkning i tre ulike nivå:

• På individnivå betyr brukermedvirkning at den enkelte som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse på tilbudet. Vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.
• På tjenestenivå (også kalt systemnivå) innebærer brukermedvirkning at brukerne og/eller deres representanter samarbeider med tjenesteapparatet ved endring og utvikling av behandlingstilbud og tjenester.
• På systemnivå (også kalt styringsnivå eller politisk nivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter involveres i prosesser som får betydning for individ- og tjenestenivå, før politiske og administrative beslutninger fattes.

Dette er hefter som beskriver:

• Brukermedvirkning på individplan (Erfaringskompetanse.no, 2021)
• Brukermedvirkning på systemnivå (Erfaringskompetanse.no, 2021)

Brukermedvirkning er viktig fra flere perspektiver:

• Fra et mellommenneskelig perspektiv: Brukeren bevarer størst mulig selvbestemmelse også i situasjoner hvor man lett blir maktesløs.
• Fra et behandlingsmessig perspektiv: Behandlingen kan bli bedre og mer effektiv når det er tilrettelagt godt for brukermedvirkning.
• Fra et planleggingsperspektiv: Tjenester kan bli mer tilpasningsdyktige, fleksible og relevante når de som skal bruke tjenestene, deltar i planlegging, utforming og drift.

Når man har fått innvilget rett til behandling i TSB, har pasienten rett til å velge behandlingssted. Pasienten kan fritt velge mellom offentlige behandlingssteder/sykehus og private som har driftsavtale med helseforetakene. 

Andre virkemidler for brukermedvirkning i TSB:

• Brukerråd er et virkemiddel for brukermedvirkning på system- eller tjenestenivå. Det innebærer at brukerne som gruppe deltar i, og påvirker, planleggings- og beslutningsprosesser som angår tjenesteutvikling. Les mer om brukerråd i TSB her.
• Tillitsvalgtordninger er et vanlig virkemiddel for brukermedvirkning på tjenestenivå i døgnenheter i TSB.
• Erfaringskonsulenter er personer som er ansatt på bakgrunn av personlig erfaringskunnskap med rusavhengighet, eller som pårørende til en som har opplevd det. Hen bruker erfaringen fra sykdomsperioden, tilfriskningsprosessen og møtet med helsetjenestene i sin kontakt med pasienter, brukere og pårørende.
• Likemenn er personer som er i samme eller tilsvarende livssituasjon som pasienten, og er som oftest frivillige som stiller opp i en likemannstjeneste. Der erfaringskonsulenter ofte bidrar på tjenestenivå med å utvikle behandlingstilbudene, bidrar likemenn oftest til selvhjelp og brukermedvirkning på individnivå.
• Å tilby deltakelse i selvhjelpsgrupper er et virkemiddel for brukermedvirkning på individnivå, og retningslinjen for rusbehandling anbefaler helsepersonell å informere pasienter om denne muligheten.
• Individuell plan (IP) og andre behandlings-, oppfølgings- og kriseplaner, skal være brukerens egen plan og utarbeides sammen med bruker for at den kan gjenspeile hens behov, ønsker og mål.
• Koordinatorer og fast kontaktperson er ofte en fasilitator eller los for å gjøre tjenester tilgjengelige.
• Bruk av feedbackverktøy er et virkemiddel for brukermedvirkning på individnivå. Brukt jevnlig i en behandlingsprosess, måler feedbackverktøy relasjonen mellom bruker og terapeut, og om man jobber mot samme mål.
• Brukerstyrte innleggelser er et virkemiddel for brukermedvirkning på individnivå, og noe alle helseforetak har oppdrag om å etablere​. Det innebærer at den enkelte bruker selv tar ansvar for når hen trenger støtte eller behandling. Formålet er å forebygge kriser eller tilbakefall. Ordningen er for pasienter som har vært i døgnbehandling og innebærer en avtale om at de på eget initiativ kan benytte «sitt» behandlingssted for en avgrenset tidsperiode.​

En rekke ulike organisasjoner, stiftelser og andre aktører bidrar med å bringe bruker- og pårørendeperspektivet inn i tjenesteutvikling og kvalitetsforbedring på tjeneste- og systemnivå. I tillegg til å være interesseorganisasjoner gir noen av organisasjonene også tilbud om selvhjelp, aktiviteter og møtesteder.

Brukerorganisasjoner

• A-larm
• Foreningen for helhetlig ruspolitikk
• Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
• Marborg
• Minoritetenes interesseorganisasjon (MIO)
• Normal Norge
• ProLAR Nett
• Retretten
• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RiO)

Pårørendeorganisasjoner

• Barn av rusmisbrukere (BAR)
• Ivareta
• Pårørendesenteret i Oslo (PIO)
• Spillavhengighet Norge

​På disse stedene organiseres opplæring av brukerrepresentanter/personer som vil bidra med brukerperspektiv i tjenesteutvikling:

• Medarbeidere med brukererfaring (ALF/Bergen kommune)
• Likemannskurs og Brukermedvirkningskurs A-larm)
• Fagskoleutdanning for erfaringskonsulenter (Kompetansetjeneste for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT)

Erfaringssentrum er en interesseorganisasjon og et nettverk for personer som er ansatt på bakgrunn av sin brukererfaring. 

• Erfaringssentrum

Erfaringskompetanse.no har utgitt en rekke publikasjoner om ansettelse og bruk av personer med egenerfaring.

• Brukeres erfaringer med hjelp og støtte fra erfaringsmedarbeidere innen psykisk helse og rus
• Håndbok for arbeidsgivere som skal ansette personer med egenerfaring
• Ressurshefte – Samarbeid mellom forsknings- og brukermiljøer
• Opplærings- og veiledningsbehov for erfaringskonsulenter
• «Det er litt som et eget språk» - beskrivelse av forståelse og bruk av erfaringsbasert kunnskap
• Integrering av erfaringskompetanse – opplevelser fra erfaringskonsulenter

Folkehelseinstituttets pasienterfaringsundersøkelse, Kvarus og statusundersøkelsen i LAR er ulike kilder til kunnskap om hvordan pasienter opplever å motta behandling i TSB.​

Pasienterfaringsundersøkelsen

Kontinuerlige, elektroniske målinger (KEM) av brukererfaringer med døgnopphold i TSB startet opp av Folkehelseinstituttet, på vegne av Helsedirektoratet, i januar 2020. Indikatorene skal blant annet brukes for å følge med på lokal måloppnåelse for pakkeforløp for psykisk helse og rus. Les mer om KEM her. 

Data hentes inn ved at pasientene skårer behandlingen og behandlerne, miljøet og utbyttet av behandlingsoppholdet i et spørreskjema på nett. Det skal skje når de avslutter oppholdet, da alle får en individuell innlogging til besvarelse av spørreskjemaet.

Pasienterfaringsundersøkelsen omfatter TSB-pasientene i alle offentlige og private døgninstitusjoner som har avtaler med de regionale elseforetakene. Resultatene inngår som en av flere kvalitetsindikatorer på kvaliteten i TSB. Institusjonene får jevnlig tilsendt rapporter basert på undersøkelsen.

Pasienterfaringsundersøkelsen tjener fire hovedformål:

1. Å danne datagrunnlag for den nasjonale kvalitetsindikatoren "pasienterfaring" på helsenorge.no.
2. Å tjene som styringsinformasjon.
3. Å gi allmennheten innsikt i hva helsetjenestene gjør.
4. Å være til hjelp for at det enkelte tjenestestedet kan følge med på egen utvikling og måloppnåelse.

Statusrapport LAR

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har i oppdrag å samle inn opplysninger for en årlig statusrapport over pasienter i LAR-behandling i Norge. Rapportene kan åpnes her. I tillegg gjennomførte brukerorganisasjonen ProLAR Nett egne brukerundersøkelser om LAR i 2014 og 2020.

Kvalitetsregisteret Kvarus

​Kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) er et nasjonalt kvalitetsregister for TSB. Pasientenes erfaringer med behandlingen er blant de konkrete spørsmålene og målepunktene i kvalitetsregisteret. Les mer om Kvarus her​.​