Her finner du fakta om virkningsmekanismer og helseskader ved bruk av anabole steroider.
Anabole-androgene steroider (videre kalt anabole steroider) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt. Ved bruk av anabole steroider øker proteinsyntesen i kroppen, spesielt i muskel- og beinvev (anabol effekt), samtidig som bruk gir en maskuliniserende virkning (androgen effekt). Det finnes over hundre ulike preparater med forskjellig grad av anabol og androgen effekt, og de kan inntas som injeksjonsvæske, piller, krem, plaster og gel.
Det anslås at 2-3 % av unge menn og under 1 % av unge kvinner i Norge er tidligere eller nåværende brukere av anabole steroider, men prosentandelen er betydelig høyere i noen subpopulasjoner. Det er for eksempel vist at én av fire mannlige innsatte i norske fengsler og omtrent én av tre mannlige pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har oppgitt tidligere eller pågående bruk.
Straffeloven § 234 sier følgende om anabole steroider og dopingmidler:
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er å anse som dopingmiddel. Medvirkning til bruk av dopingmiddel som nevnt i første ledd, straffes tilsvarende. Uaktsom dopingovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
I tillegg sier Legemiddelloven § 24 a. følgende:
Det er forbudt uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke stoff som etter forskrift med hjemmel i straffeloven § 234 første ledd er regnet som dopingmidler. Forbudet gjelder også for preparater som inneholder slike stoffer.
Grunnet den anabole effekten kan anabole steroider brukes medisinsk ved androgen hormonmangel og ved noen sykdommer som gir tap av muskelmasse, for eksempel kreft. De inntas da i fysiologiske doser. I tillegg brukes anabole steroider ikke-medisinsk som dopingmiddel for en raskere økning i muskelstyrke, for å oppnå en kropp med mindre kroppsfett og mer muskelvolum, og/eller for å oppnå økt prestasjon i idrett. I disse tilfellene brukes suprafysiologiske doser (doser som overstiger kroppens egen hormonproduksjon). Det er slik ikke-medisinsk bruk som videre omtales i dette fakta-arket.
Preparatene inntas som regel via injeksjonsvæske eller tabletter, og det er vanlig at brukeren inntar flere forskjellige preparater samtidig. Anabole steroider brukes ofte i «kurer», hvor perioder med bruk følges av perioder uten bruk. Hvor lenge en bruker er «på» og «av» kur varierer, men kurer fra 6-12 uker kan være vanlig. Noen bruker også anabole steroider kontinuerlig uten pause, men har da ofte perioder med lavere og høyere inntak.
Anabole steroider gir samme virkning som kroppens egenproduserte testosteron, men virker betydelig sterkere når dosene som inntas er høyere enn egenproduksjonen. Ved å kombinere bruken med trening vil man derfor oppnå økt muskelmasse og styrke raskere enn ved trening uten inntak. I tillegg vil mange i startfasen av bruk oppleve at den økte mengden testosteron i kroppen gir mindre behov for søvn og hvile, økt aktivitetsnivå og økt seksuallyst. Etter hvert som kroppen får tilført testosteron vil kroppens egenproduksjon av testosteron reduseres eller opphøre helt. I perioder uten bruk av anabole steroider, for eksempel «av» kur eller ved avslutning av bruk, vil dermed mange verken ha egenprodusert testosteron eller syntetisk testosteron i kroppen. I disse periodene kan brukeren kjenne at effekten på trening ikke er den samme, selvtilliten reduseres og søvnproblemer, depresjon, angst og andre uønskede effekter.
Bruk av anabole steroider gir en økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske bivirkninger med ulik alvorlighetsgrad. Siden det er stor individuell variasjon, kan noen oppleve å få mange bivirkninger etter kort tid, mens andre kan få færre eller etter lang tids bruk. Risiko for bivirkninger øker ved høye doser, bruk av visse typer preparater, langtids bruk, tidlig debutalder, samtidig bruk av andre rusmidler og individuelle sårbarhetsfaktorer.
Psykiske bivirkninger
Ved bruk av anabole steroider kan noen oppleve humørsvingninger, at impuls- og sinnekontrollen blir dårligere, økt mistenksomhet, redusert empati og hypomani. I sjeldne tilfeller kan bruk føre til mani og psykose. Dette forekommer oftest når brukeren er «på» en kur. Mange opplever også angst, energiløshet, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser og depresjon, og følger som redusert selvtillit og sosial tilbaketrekning. Bruk av anabole steroider kan føre til alvorlige depresjoner, og noen kan få så store plager at de får tanker om å ta sitt eget liv. Disse symptomene oppleves oftest mellom kur eller ved avslutning av bruk, men kan også forekomme i aktivt bruk.
Kognitive virkninger
Forskningen på kognitive følger av bruk av anabole steroider er fremdeles i startfasen, men har hittil vist at bruk er assosiert med lavere funksjon på flere kognitive områder deriblant hukommelse, arbeidsminne, problemløsning, eksekutiv funksjon og prosesseringstempo.
En norsk studie har vist at langtids bruk av anabole steroider var assosiert med mindre total gråsubstans og tynnere hjernebark i flere områder av hjernen, spesielt tydelig etter langvarig bruk. Dette kan være tegn på tidlig aldring av hjernen, og det er grunn til å tro at bruk av anabole steroider over lengre tid har effekter på hjernen som går utover hukommelse og arbeidsminne.
Hjerte- og karsykdommer
Bruk av anabole steroider kan føre til et økt nivå av det dårlige LDL-kolesterolet og lavere nivå av det gode HDL-kolesterolet, som igjen gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Siden hjertet er en muskel, kan bruk av anabole steroider føre til at hjertet vokser og hjerteveggene blir større og stivere. Det gjør at hjertet blir mindre elastisk, og hjertets evne til å pumpe blod ut i kroppen blir dårligere. Det er også påvist en økt forekomst av hjerte- og karlidelser, spesielt hjerteinfarkt hos brukere av anabole steroider, også blant yngre menn.
Lever
Bruk av anabole steroider kan gi toksisk leverskade. Noen preparater er i tablettform mer skadelige enn andre. Langtids bruk kan i sjeldne tilfeller gi leversvikt. Det er også rapportert tilfeller av leverkreft.
Nyrer
Anabole steroider påvirker nyrene til å produsere mer av hormonet erytropoietin (EPO) som gir økt produksjon av røde blodceller. Dette kan gi økt risiko for blodpropp. Det er rapportert tilfeller av nyrekreft.
Muskulatur
Den raske muskelveksten mange brukere opplever gjør at avrivningsskader på sener, senefester og muskulatur er relativt vanlige bivirkninger, ettersom senefester og muskler ikke tilpasser seg den raske utviklingen av muskelstyrke. Mange får også muskelkramper og muskelsmerter. I klinisk praksis rapporteres sterke smerter i muskulatur og ledd etter opphør av bruk av anabole steroider.
Hud og hår
Bruk av anabole steroider kan gi akneproblematikk fordi kroppens fettproduksjon øker. Tap av hodehår, økt kroppsbehåring, strekkmerker og pigmentering i huden er også vanlig.
Vekstforstyrrelser
Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent fordi modningen og lukkingen av vekstsonene i skjelettet skjer raskere enn normalt.
Kjønnsspesifikke effekter
Kvinner kan få et mer maskulint utseende ved bruk av anabole steroider på grunn av de økte nivåene av testosteron, og fordi bruken kan gjøre at østrogenproduksjonen blir undertrykket. Noen utvikler mannlige kjønnstrekk som dypere stemme, mer kroppshår og hår i ansiktet, menstruasjonsforstyrrelser, forstørret klitoris og mindre bryster.
Menn kan utvikle bryster (gynekomasti) fordi noe av det overflødige testosteronet omdannes til østrogen. Noen kan oppleve at testiklene blir mindre. Dette skjer fordi egenproduksjonen av testosteron, og dermed også produksjonen av sædceller i testiklene, kan reduseres eller opphøre ved bruk av anabole steroider. I pauser mellom bruk eller etter opphørt bruk kan noen menn få ereksjonsproblemer og redusert seksuallyst.
Begge kjønn vil være infertile eller ha redusert fertilitet under aktiv bruk av anabole steroider. Dette er oftest en forbigående tilstand som normaliseres etter en kortere eller lengre periode uten bruk. For noen kan dette ta svært lang tid og noen blir varig infertile. Noen menn får testikkelsvikt og produserer altfor lav mengde testosteron etter avsluttet bruk av anabole steroider og kan ha behov for å bli medisinert med testosteron i medisinske doser resten av livet.
Bruk av andre rusmidler i kombinasjon med bruk av anabole er vist å forekomme relativt ofte. Denne kombinasjonsbruken øker risikoen for et forverret symptombilde, andre bivirkninger og avhengighet til andre rusmidler. Det er gjort lite forskning på samtidig bruk av rus og anabole steroider, men det er grunn til å tro at slik kombinasjonsbruk kan øke sannsynligheten for voldsrisiko.
Omtrent 30 % av brukere ser ut til å utvikle en form for avhengighet til anabole steroider. Disse brukerne benytter ofte høyere og høyere doser for å få ønsket effekt, har kortere perioder «av» kur enn det som var planlagt, eller begynner å bruke kontinuerlig til tross for opplevde bivirkninger. En eller flere av de følgende mekanismene har betydning for å utvikle avhengighet:
Den anabole effekten av de anabole steroidene har gitt en psykologisk avhengighet til økt muskelvolum, og brukeren må fortsette bruken, ha kortere perioder «av» kur, eller trappe opp dosene for å beholde effekten.
Den androgene effekten av de anabole steroidene har gjort at brukeren ikke lenger produserer testosteron i kroppen selv. I perioder uten bruk kan brukeren oppleve fysiske og/eller psykiske reaksjoner på hypogonadisme. Avhengigheten kan derfor komme som følge av at brukeren må innta anabole steroider for i det hele tatt å ha testosteron i kroppen.
Kroppens belønningssystem gir ofte en bruker av anabole steroider sterk velværefølelse når han eller hun er «på» kur og har høye nivåer av testosteron i kroppen. I starten av bruk kjenner mange brukere at den økte mengden testosteron i kroppen gir økt aktivitetsnivå, bedret selvtillit og mindre behov for søvn og hvile, og at sexlysten øker. En bruker av anabole steroider kan bli avhengig av denne velværefølelsen.
Både kvinner og menn som bruker anabole steroider kan få redusert fertilitet eller bli infertile som følge av bruken, på grunn av ubalansen i hormonsystemet. Det er ikke gjort forskning på hvilken innvirkning tidligere bruk av anabole steroider kan ha på fosterutvikling.
Grunnet den anabole effekten kan anabole steroider brukes medisinsk i fysiologiske doser ved for eksempel androgen hormonmangel og ved noen sykdommer som gir tap av muskelmasse, for eksempel kreft eller tap av beinvev som alvorlige former for osteoporose. De inntas da i fysiologiske doser.
De aller fleste anabole steroider kan påvises ved å bruke blod-, urin-, spytt-, eller hårprøver dersom det letes spesifikt etter denne typen stoffer. Anabole steroider kan spores i flere måneder etter bruk, men påvisningstiden varierer avhengig av type og mengde anabole steroider som er inntatt og om det er benyttet korttidsvirkende eller mer langtidsvirkende preparater.
Anabole steroider brukt i suprafysiologiske doser kan medføre aggressivitet og redusert impulskontroll, spesielt i kombinasjon med rusmidler. Ved pågående bruk av slike stoffer vil derfor førerkort-forskriftens helsekrav kunne anses som ikke oppfylt. Dette må vurderes individuelt.
I Norge er det spesialisthelsetjenesten ved enheter for rus og avhengighet, tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) som har ansvaret for behandling av brukere av anabole steroider som har fått helseskader, eller er blitt avhengige. Prioriteringsforskriften for TSB gir pasienter med tidligere eller nåværende bruk av anabole steroider og andre dopingmidler veiledende rett til nødvendig helsehjelp; poliklinisk behandling og samhandling med relevante aktører i første- og andrelinjetjenesten.
Ettersom bruk av anabole steroider kan føre til mange forskjellige typer bivirkninger, vil behandlingen i mange tilfeller innebære kontakt med flere forskjellige spesialiteter. Behandlingsforløpet blir individuelt tilpasset, og målet med behandlingen er å hjelpe pasienten til et liv uten anabole steroider, eller å redusere helseskader som følge av bruk.
Baggish, A. L., Weiner, R. B., Kanayama, G., Hudson, J. I., Lu, M. T., Hoffmann, U., & Pope, H. G. (2017). Cardiovascular Toxicity of Illicit Anabolic-Androgenic Steroid UseClinical Perspective. Circulation, 135(21), 1991–2002. doi:10.1161/circulaionaha.116.026945
Bjørnebekk, A., Walhovd, K. B., Jørstad, M. L., Due-Tønnessen, P., Hullstein, I. R., & Fjell, A. M. (2017). Structural Brain Imaging of Long-Term Anabolic-Androgenic Steroid Users and Nonusing Weightlifters. Biological Psychiatry, 82(4), 294–302. doi:10.1016/j.biopsych.2016.06.017
Bukten, A., Stavseth, M. R., Skurtveit, S., Kunøe, N., Lobmaier, P. P., Lund, I. O., & Clausen, T. (2016). Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsel. Resultater fra The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA).
Kanayama, G., Brower, K. J., Wood, R. I., Hudson, J. I., & Pope Jr, H. G. (2009). Anabolic-androgenic steroid dependence: an emerging disorder. Addiction, 104(12), 1966–1978. doi:10.1111/j.1360-0443.2009.02734.x
Kanayama, G., Kean, J., Hudson, J. I., & Pope, H. G. (2013). Cognitive deficits in long-term anabolic-androgenic steroid users. Drug and Alcohol Dependence, 130(1-3), 208–214. doi:10.1016/j.drugalcdep.2012.11.008
Kicman, A. T. (2008). Pharmacology of anabolic steroids. British Journal of Pharmacology, 154(3), 502–521. doi:10.1038/bjp.2008.165
Rahnema, C. D., Lipshultz, L. I., Crosnoe, L. E., Kovac, J. R., & Kim, E. D. (2014). Anabolic steroid–induced hypogonadism: diagnosis and treatment. Fertility and Sterility, 101(5), 1271–1279. doi:10.1016/j.fertnstert.2014.02.002
Rasmussen, J. J., Selmer, C., Østergren, P. B., Pedersen, K. B., Schou, M., Gustafsson, F., … Kistorp, C. (2016). Former Abusers of Anabolic Androgenic Steroids Exhibit Decreased Testosterone Levels and Hypogonadal Symptoms Years after Cessation: A Case-Control Study. PLOS ONE, 11(8), e0161208. doi:10.1371/journal.pone.0161208
Sagoe, D., Torsheim, T., Molde, H., Andreassen, C. S., & Pallesen, S. (2014). Anabolic-androgenic Steroid Use in the Nordic Countries: A Meta-analysis and Meta-regression Analysis. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 0(0). doi:10.2478/nsad-2014-0037
Wisløff, C., Haug, E., Becken, A. V., Aamo, T. O., Hobbesland, R., Koroma, M.,…Aasen, H. P. (2015). Håndbok. Anabole-androgene steroider. Kunnskap og veiledning i diagnostikk og behandling. Oslo, Norge: Nasjonal kompetansetjeneste TSB, Oslo universitetssykehus.
