Heroinassistert behandling i Norge – narkotikapolitikk i endring

Hva er innholdet i forskningsprosjektet?

– Denne delstudien om «heroinklinikkenes» oppkomst og historie i Norge er del av følgeforskningsprosjektet om heroinassistert behandling (HAB) ved RusForsk, Oslo universitetssykehus. Formålet var å forstå bakgrunnen for at HAB ble innført og prosessen som ledet fram til etableringen av denne behandlingsformen.

– Personlig synes jeg dette har vært både spennende og viktig, spesielt fordi HAB har vært omstridt.

– Artikkelen beskriver endringene i hvordan offentlige myndigheter har tilnærmet seg «narkotikaproblemet» fra 1960-tallet og fram til i dag, med spesiell oppmerksomhet mot heroinavhengighet og debatten om heroinklinikkene.

Hva fant dere?

– Studien presenterer først hvilke forståelser av «narkotikaproblemet» som har dominert i ulike tidsperioder fra 1960-tallet og fram til i dag, ved å vise hvordan illegale narkotiske rusmidler, og de som bruker dem, blir forstått av statlige myndigheter og i gjeldende politikk. Tre ulike forståelser av narkotikaproblemet har eksistert side om side i hele denne perioden: den sosialfaglige, strafferettslige og medisinske. Det som har endret seg underveis er hvilken forståelse som har hatt størst gjennomslagskraft.

– Blant de synligste endringene var den dramatiske dominansen til den strafferettslige forståelsen på 1980- og 1990-tallet. Og den senere framveksten av helsebegrunnede skadereduksjonstiltak og det medisinske feltets økende innflytelse i narkotikapolitikken og rusbehandlingen.

– Artikkelen viser videre at tre helt ulike tilnærminger til behandlingen av heroinavhengighet kom til syne i den politiske debatten om heroinklinikker i perioden fra 2007 til 2022: den pragmatiske, humanistiske og konservative. Den tydeligste endringen i perioden, var at den humanistiske tilnærmingen fikk økende politisk gjennomslagskraft i takt med de politiske partienes og nasjonale mediehusenes oppslutning om denne og uttrykte støtte til HAB.

– Den medisinske forståelsen av narkotikaproblemet hadde fått større gjennomslag i narkotikapolitikken da debatten om heroinklinikkene for alvor kom på den politiske dagsorden i 2007. Det er vanskelig å se for seg at det ville vært mulig å få gjennomslag for HAB lenge før dette, da HAB først ble et politisk tema.

– Det var først i tiåret etter dette at debatten om rusreform, kritikk mot straffens negative omkostninger og kravet om en mer liberal narkotikapolitikk virkelig slo igjennom i den politiske debatten. Dette endret i stor grad det narkotikapolitiske landskapet og var sannsynligvis avgjørende for at HAB kunne få politisk oppslutning og åpne i 2022.

Hvorfor er dette viktige funn?

– Det er viktig å kjenne HABs historie for å forstå hvorfor dette behandlingstilbudet ble innført. Artikkelen viser hvordan en ny behandlingsform oppstår som resultat av politikk og innsats fra pressgrupper, og ikke nødvendigvis som resultat av krav fra kliniske fag- og forskningsmiljøer.

– Det var først fra 2007 at HAB begynte å bli et tema på den partipolitiske agendaen. Da avviste imidlertid de fleste stortingspartiene å innføre prøveprosjekt med HAB. 10-12 år senere var situasjonen helt endret – da var det partipolitisk oppslutning om denne behandlingsformen. Støtten til HAB ble drevet fram av visse brukerorganisasjoner, rusreform-aktivister, politiske enkeltaktører og etter hvert alle de nasjonale mediehusene. Underveis sluttet flere politiske partier seg til.

– Selv om det har vært motstand mot HAB, er det mye forskning som viser behandlingens positive effekter for pasientene. Metadonbehandling møtte også stor motstand fra fagmiljøer da det første prøveprosjekt startet på 1990-tallet.

Hvordan kan dette bidra til å heve kvaliteten på pasientbehandlingen i TSB?

– Mange ytret skepsis mot å bruke ressurser på å etablere prøveprosjekt med HAB før det startet i 2022. Men både fra Norge og internasjonalt er det forskning som viser at dette er en behandling som har positive resultater og dekker et behov hos en gruppe pasienter som ikke har fått tilstrekkelig utbytte av andre eksisterende behandlingstilbud. Med medisinsk heroin og åpning for bruk av flere nye substitusjonsmedikamenter i LAR for øvrig (som langtidsvirkende morfin), har man nå et bredere spekter av alternativer som utvider muligheten for å tilpasse behandlingen til pasientenes ulike behov.

Hvilken betydning kan dette ha for TSB-ledere?

– Det er viktig å kjenne HABs historie fordi behandlingsformen har vært omstridt, og fordi historien illustrerer noe viktig om forholdet mellom politikk og fag.