Lovverk og retningslinjer for TSB

Lover, forskrifter og rundskriv i TSB

Som statlig utøvende myndighet har departement og regjering sterkest mandat til å gi faglige råd. Rådene de gir for eksempel gjennom forskrift, er forankret i lov og rettslig bindende. Reglene i forskrift må følges, dersom en skal levere tjenester etter loven.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, ikke i psykisk helsevernloven. TSB kan ikke motta pasienter som har rettighet til behandling i psykisk helsevern for voksne eller barn/unge. 

Forskrifter gir utfyllende bestemmelser relatert til ulike lover eller lovparagrafer. En rekke forskrifter utdyper spesialisthelsetjenesteloven.  

I tillegg har vi rundskriv, som er orienteringer fra departementet om tolkninger av lover og forskrifter.  

Veiledere, nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale pasientforløp i TSB

Normerende produkter kan øke forståelsen for hva som er god, kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Eksempler på slike produkter er nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, kvalitetsindikatorer og nasjonale pasientforløp​. Det er Helsedirektoratet som utgir de normerende produktene og virkemidlene.

Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordnet nivå, mer generelt enn en retningslinje. De skal veilede tjenester til å følge lov og forskrift på ulike områder. 

Nasjonale faglige retningslinjer utvikles på områder med behov for nasjonal normering, for eksempel fordi det er uønsket variasjon. Retningslinjene er mer rettet mot klinisk praksis enn en veileder, og skal langt på vei styre de valgene helsepersonell tar. Anbefalinger i retningslinjene er ikke juridisk bindende, men ved å følge dem vil helsepersonell lettere oppfylle lovverkets krav om faglig forsvarlig helsehjelp. Å velge løsninger som avviker vesentlig fra faglige retningslinjer, bør kunne begrunnes, dokumenteres og ha samtykke fra pasienten.

Anbefalingene i nasjonale faglige retningslinjer har ulik styrke eller normeringsgrad. Med styrke menes grad av sikkerhet for nytteverdien av det å følge anbefalingen. Normeringsgrad angis i teksten i hver enkelt anbefaling ved at det skilles mellom skal, bør og kan-anbefalinger. De to første omtales gjerne som sterke anbefalinger som er begrunnet i lovverk eller sterkt faglig begrunnet. Kan-anbefalinger er svakere anbefalinger uten sterke kunnskapsmessige belegg, men med stor grad av konsensus om nytteverdien av dem.

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler.  

Nasjonale pasientforløp er helhetlige og standardiserte beskrivelser av gangen i en behandling. Den skal bidra til at alle pasienter får rett behandling til rett tid og i tråd med beste praksis på området. De nasjonale pasientforløpene skal legge til rette for bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger mellom tjenester. Et mål er at pasientene og deres pårørende skal oppleve økt forutsigbarhet og at den geografiske variasjonen mellom helsetilbudene minskes. Behandling etter pasientforløp skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. Innholdet i forløpsbeskrivelsene bygger på nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Andre verktøy for kvalitetsforbedring

Helsedirektoratet har i tillegg et ansvar for å utvikle og formidle nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, bidra til riktigere prioriteringer og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. ​En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, som sier noe om kvaliteten på det området som måles. Det kan handle om struktur (rammer og ressurser, kompetanse, registre), prosesser (aktiviteter i pasientforløpet) eller resultater (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet). TSB måles på disse kvalitetsindikatorene.

Medisinske kvalitetsregistre er også et virkemiddel for å styrke kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Formålet er å bidra til kvalitetsforbedring og forskning ved å samle informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter.

Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) er det medisinske kvalitetsregisteret for TSB. Registeret fikk nasjonal status av Helsedirektoratet i desember 2018, og startet registrering i januar 2020. Fram til da hadde registeret vært prøvd ut i ulike behandlingstiltak i Helse Vest over flere år. Det er forskriftsfestet at TSB-virksomheter skal melde inn relevante og nødvendige data til Kvarus.

Kvarus skal gi oss økt kunnskap om hva slags behandling som virker, hvordan det virker og for hvem. Data som registreres i Kvarus innebærer informasjon om hva som kjennetegner pasientene, hvilke tilbud de får, hva de synes de om behandlingen de har fått og hvilke resultater som er oppnådd av behandlingen. Ved hjelp av registeret kan man «ta ut» utfallsmål kontrollert for egenskaper ved pasientene. Vi kan da se hvilke tilbud som har effekt for ulike typer pasienter. Målet med Kvarus er å bidra til en mer spesifikk, systematisk, likeverdig og geografisk lik behandling av rus- og avhengighetsproblematikk.

Etterlevelse av myndighetskrav og normeringsprodukter

Hvordan måles tjenestenes etterlevelse av myndighetskrav? Flere instanser er involvert i dette.

Riksrevisjonen sjekker hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin. I hvilken grad følger de opp målene som regjering og storting har satt for tjenester? Eksempler på Riksrevisjonens «kontroll» av blant annet TSB er Undersøkelse av psykiske helsetjenester fra 2021 og  Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse fra 2025.

Statens helsetilsyn er overordnet faglig tilsynsmakt og overvåker om helse- og omsorgstjenestene treffer befolkningens behov og samfunnets krav til tjenestene. De kan også ta utgangspunkt i tilsyn av, eller behandling av, enkeltsaker som er meldt inn til statsforvalter. Et eksempel på Helsetilsynets faglige tilsyn med TSB er det landsomfattende tilsynet i 2017–2018 med spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse.

Gjennom at tjenestene rapporterer til Norsk pasientregister (NPR), kan man følge med på hvordan enkelte tjenester skårer på ulike kvalitetsindikatorer. For TSB sin del er både ventelistedata og aktivitetsdata (opplysninger om behandlingsaktivitet) kvalitetsindikatorer. Rapporteringsplikten er forskriftsfestet. Finn NPR-statistikk på Folkehelseinstituttets nettsider.

Ulike normerende produkter blir gjenstand for evaluering av om målsettingene er oppnådd. En relevant evaluering i TSB er for eksempel Sintefs evaluering av nasjonale pasientforløp (tidligere pakkeforløp) psykisk helse og rus fra 2020 og 2021.