Kvalitetsregisteret Kvarus

Medisinske kvalitetsregistre brukes i spesialisthelsetjenesten for å samle inn informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Formålet med å samle inn dataene er å øke kvaliteten på tjenestene, og videre planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgstjenesteforvaltningen. Opplysningene kan også brukes som data i forskning.  

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre forvalter og publiserer resultater fra registrene. Resultater fra medisinske kvalitetsregistre gjøres tilgjengelig via en interaktiv dataløsning. Her kan behandlingsenheten selv måle ulikheter i måloppnåelse, og få oversikt over områder hvor det er behov for oppfølging og kvalitetsforbedring.

​

Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) er ett av 58 medisinske kvalitetsregistre i Norge (per januar 2023). 

Ansvaret for Kvarus ligger hos Helse Stavanger, ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR). Registeret fikk nasjonal status av Helsedirektoratet i desember 2018, og startet registrering i januar 2020. Fram til da hadde registeret vært prøvd ut i ulike behandlingstiltak i Helse Vest over flere år.

Målet er at Kvarus skal bidra til en mer spesifikk, systematisk, likeverdig og geografisk lik behandling av rus- og avhengighetsproblematikk. 

I 2022 ble en ny versjon av registeret publisert. Kvarus 2.0. har endringer som skal bidra til å forenkle registreringen og oppnå ønsket dekningsgrad.

Kvarus skal gi oss økt kunnskap om hva slags behandling som virker, hvordan det virker og for hvem. Opplysningene samles inn gjennom hele behandlingsforløpet i TSB, fra pasienten tas inn i et pasientforløp til pasienten skrives ut av pasientforløpet, og videre på et oppfølgingstidspunkt ett år etter utskrivingen.

Data som registreres i Kvarus innebærer informasjon om:

• Hva som kjennetegner pasientene
• Hvilke tilbud pasientene får
• Hva pasientene synes de om behandlingen de har fått
• Hvilke resultater som er oppnådd av behandlingen

Dataene vil være viktige for forskning og fagutvikling i TSB.

Pasienter og behandlere møter på Kvarus i følgende punkter i forløpet:

• Ved inntak: Basisregistrering av pasientbehov ved innskriving ved hjelp av et elektronisk kartleggingsskjema som tar 20-30 minutter å gjennomføre.
• Underveis i behandlingen (minimum hver tredje måned): Målepunktskjema utfylt av pasient og primærkontakt, med sikte på å kartlegge om de konkrete behovene fra basisregistreringen er fulgt opp, samt beskrivelse av tilbudet den enkelte har fått og mulighet for pasienten til å gi skriftlig tilbakemelding på om det går i ønsket retning.
• Underveis og ved avslutning: Informasjon til eksterne tjenester dersom de må inn i bildet for å dekke de meldte behovene.
• Ved avslutning: Informasjon om de resultater som er oppnådd angående rusmiddelbruk, arbeid, bolig, og tilfredshet med egen helse og livssituasjon.
• Ett-års oppfølging: Informasjon om resultater som er oppnådd etter utskrivning og om hvem pasienten har fått oppfølging av siden.

Registerdata om pasienten blir lagret, og man har mulighet til å fortsette der man slapp ved reinnleggelser. Registeret kan også legge inn et samtykke til å kontakte pasienten en avtalt tid etter at behandlingen er avsluttet for å høre hvordan det går.

Kvarus kan bidra til at kvaliteten på hver behandlingsenhet blir målt på en mer rettferdig måte enn dagens kvalitetsindikatorer. I dag sammenliknes utfallsdata mellom institusjoner. Så lenge pasientene er ulike, gir dette upresise sammenlikninger. Ved hjelp av registeret kan vi «ta ut» utfallsmål kontrollert for egenskaper ved pasientene. Vi kan da se hvilke tilbud som har effekt for ulike typer pasienter. Slik kan institusjonene og helsemyndighetene bruke registeret til en kvalifisert benchmarking. 

Via resultatene fra registeret, kan behandlingsenheter i TSB også selv måle ulikheter i måloppnåelse og få oversikt over områder hvor det er behov for oppfølging. Dette er informasjon som gjør at virksomhetene selv kan igangsette kvalitetsforbedringsprosjekter. 

For å tilfredsstille kravene til et godkjent kvalitetsregister må registeret dekke minimum 80 prosent av pasientene det er opprettet for. 

Dekningsgrad angir andel pasienter som registreres, i forhold til antall som skal registreres. Om et register har lav dekningsgrad, er det fare for at utvalget er skjevt slik at resultatene kan være misvisende og medføre feilaktige konklusjoner. Det er derfor et mål at alle TSB-virksomheter registrer alle pasienter.

Kvarus har foreløpig ikke oppnådd høy nok dekningsgrad til å gi resultater for publisering, men flere og flere TSB-enheter registrerer pasientene sine i Kvarus. Foreløpig kan man derfor bestille tilbakemeldingsrapporter fra Kvarus-ledelsen for å se nærmere på pasientgruppens kjennetegn – sammenlignet med regionale eller nasjonale tall.  

Implementering av nye verktøy og arbeidsmåter er både tidkrevende og utfordrende. Registerkontaktene har en sentral rolle i arbeidet, og vil kunne ha glede av dialog med andre med samme oppdrag. Registerledelsen ønsker også å ha en strukturert og regelmessig dialog med kontaktpersonene i hver av helseregionene.

Det avholdes jevnlig regionale nettverksmøter. I møtene presenteres foreløpige resultater fra registreringene, og deltakerne utveksler erfaringer med implementeringen av kvalitetsregisteret. Register- og kvaruskontakter mottar invitasjonen til nettverksmøtene:

Registerkontakt er en rolle tildelt av øverste TSB-leder i helseforetak eller private avtaleparter. Registerkontakter bidrar i implementering- og opplæringsarbeid og bistår Kvaruskontakter i egen virksomhet. Registerkontakt bistår også leder i egen virksomhet med å utnytte resultater fra registeret i kvalitetsforbedringsarbeid.

Kvaruskontakt er en rolle tildelt av leder for hver enkelt TSB-enhet (poliklinikk, døgnenhet eller annet). Kvaruskontakter har ansvar for opplæring og brukerstøtte til behandlere i enheten. De bidrar også i formidling og utnyttelse av resultater fra registeret i kvalitetsforbedringsarbeid i egen enhet.