HELSENORGE

Miljøterapi i rusbehandling

Miljøterapi er en behandlingsmetode som brukes i målrettet endringsarbeid i dag- og døgntilbud. Det er en kompleks ferdighet som stiller krav både til den enkelte medarbeider og personalgruppen som helhet. Her finner du ressurser til bruk i opplæring og tilrettelegging for god utøvelse av miljøterapi i TSB.

God miljøterapi i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) stiller krav til kompetanse hos medarbeidere, og samspill mellom de fysiske omgivelsene og det psykososiale arbeidsfellesskapet – både mellom pasienter og personale, men også internt i personalgruppen. Ledere har derfor en viktig rolle i tilretteleggingen for utøvelse av god miljøterapi – men hvordan? Vi lister her opp ni «fjellvettregler» for miljøterapi. Reglene utgjør ingen fasit, men skal stimulere til nysgjerrighet og refleksjon over hvordan praksisen kan forbedres.

Miljøterapivett

Last ned A3-plakat til utskrift (PDF)
For best utskriftsformat, husk å velge papirstørrelse A3 og Reduser overdimensjonerte sider / Tilpass til utskriftsområde.

1. ​Planlegg miljøterapien og begrunn den faglig

  • Vit at miljøterapi er en kompleks og krevende behandlingsform. 
  • ​Beskriv miljøterapien før den iverksettes, slik at det ligger en faglig begrunnelse bak de ulike miljøterapeutiske handlingene. 
  • Kunnskap om ulike tilnærminger, anerkjente teorier og metoder kan hjelpe deg å ta de riktige valgene.

​2. Tilpass miljøterapien etter evne og forhold

  • ​Tilrettelegg miljøterapien rundt organisatoriske, psykologiske, sosiale og kulturelle forhold.
  • Du som menneske er selve metoden i miljøterapi. Tilsynelatende trivielle, hverdagslige interaksjoner og handlinger kan være betydningsfulle og skape en likeverdig relasjon.
  • Utnytt muligheter når de oppstår, og gi rom for terapeutisk spontanitet. Gullet i miljøterapi ligger i det uventede!

3. Ta hensyn til pasientens forutsetninger

  • ​​Det er en hårfin balanse mellom det å skape en god miljøterapeutisk struktur, motivere pasienter og forvente deltakelse, og det å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient ut fra deres ståsted.
  • Reflekter over pasientens handlinger for å forstå budskapet bak handlingene, og anerkjenn pasientens utfordringer.
  • Gjenkjenn vansker knyttet til angst og depresjon, traumer, personlighetsproblematikk og kognitiv svikt.
  • Vær lydhør, og tål negative projeksjoner. 
  • Husk at endring innebærer elementer av ambivalens.

4. Vær forberedt og gjør grep når fellesskapet trues

  • ​Vit hvordan du håndterer kritikk eller brudd på reglene, og manglende deltakelse i aktiviteter.
  • Vær bevisst når krefter undergraver verdien av et godt fellesskap. 
  • Flytt fokus fra pasientens atferd til miljøterapeutiske intervensjoner.
  • Vær forutsigbar med hensyn til både grenser, og reaksjoner når grensene tråkkes over.
  • Speiling vil kunne styrke mentaliseringsevnen til pasienten. 

5. Ta i bruk nødvendig tid, metoder og verktøy 

  • ​Ta i bruk hele døgnet til utøvelse av miljøterapi. Observasjoner​​ kan brukes i behandlingsplanen. 
  • Dokumenter alle relevante hendelser og vurderinger i journal. Det som ikke er nedfelt, har ikke skjedd. 
  • Bruk kvalitets- og avvikssystemer aktvt.
  • Ærlighet, tillit og humor er også gode verktøy!

6. Ta trygge veivalg – ivareta tryggheten i arbeidsmiljøet

  • ​Evaluer, reflekter og lær av uønskede hendelser. 
  • Ha gjennomtenkte strategier for å redusere utryggheter som kan oppstå i omorganiseringer.
  • Ivareta virksomhetens regler, arbeidsmoral og verdier. 
  • Avklar forventninger og gi god opplæring til nyansatte. Erfarne medarbeidere er gull for nykommere. 

7. Bygg opp felles forståelse og fagsyn i virksomheten

  • ​Uten felles faglig forståelse blir arbeidet med miljøterapi fragmentert og tilfeldig, og kan være til skade for pasienten. 
  • Forståelsen må preges av omsorg, anerkjennelse og respekt for menneskets egenverd og integritet.
  • Nedfell miljøterapiens arbeidsmåte og teoretiske forankring i planverk og prosedyrer.
  • Dokumenter egne erfaringer.
  • Jobb alltid med forbedring og utvikling. Ha kritisk refleksjon rundt de terapeutiske tiltakene. 

8. Vend i tide – det er ingen skam å be om hjelp 

  • ​Farlige situasjoner kan oppstå. Tren på å takle aggresjon og uventede hendelser.
  • Det er ikke alltid den gode relasjonen er tilstrekkelig for at vi kan klare alle oppgaver og mestre alle situasjoner. 
  • I visse situasjoner er det riktig å tilkalle hjelp.

9. Søk støtte og veiledning, og tilrettelegg for refleksjon

  • ​Gjenkjenn og snakk høyt om hvilke følelser pasientene vekker i deg, aksepter og reflekter. Kunnskap om mentaliseringsprosesser bidrar til å unngå slitasje.
  • Sett opp fast tid for veiledning og/eller etisk refleksjon, både enkeltvis og i personalgruppen. Husk ekstravakter og nattevakter.
  • Ha ordninger for kollegastøtte og debrief etter vanskelige situasjoner.​

 

​​

Fant du det du lette etter?