Omstilling av kompetansetjenesten

Hva skjer med NK-TSB?

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at alle nasjonale kompetansetjenester skal ha en driftsperiode på 5 eller 10 år, avhengig av type oppdrag. Det finnes i dag 53 nasjonale kompetansetjenester innenfor spesialisthelsetjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) er den eneste kompetansetjenesten i vårt helsefagområde. Vi ble opprettet i 2013, og hadde dermed siste driftsår i sin nåværende form i 2023. Prosessen har vært lang og uoversiktlig og det gjenstår et stort arbeid i omstillingsåret 2024 for å utarbeide struktur, organisering og mandat for det nye senteret.

I september 2023 besluttet det interregionale fagdirektørmøtet å samle de tre kompetansetjenestene for TSB, ROP og personlighetspsykiatri i ett nasjonalt senter. Senteret skal driftes fra Oslo universitetssykehus, med et kompetansemiljø i Sykehuset Innlandet.

Fagmiljøene som inngår i det nye senteret skal så langt det er mulig ivareta spesifikk kompetanse og tilbud som et bygget opp i de tidligere kompetansetjenestene, men samtidig rette oppmerksomheten mot nye felles innsatsområder. En arbeidsgruppe, ledet av Oslo universitetssykehus, har utarbeidet en plan for senterets mandat og organisering som er levert til Helse Sør-Øst RHF. Planen skal videre behandles i regionalt fagdirektørmøte, før endelig godkjenning av interregionalt fagdirektørmøte i høst. Senteret har en økonomisk ramme på 14 MNOK.

Nytt nasjonalt senter har sin oppstart i januar 2025.

Det er av stor betydning å beholde et sentralt fagmiljø – en ressurs for TSB – som sammen med feltet, tar et helhetlig ansvar for å sikre fagutvikling og kompetanseheving innenfor vårt fagområde. Vi har håp om og tro på at de nasjonale oppgavene vi jobber med i dag, skal driftes og videreutvikles innenfor rammen av et nasjonalt senter fra 2025.

Fortsatt mye ugjort i TSB

Mye er oppnådd siden TSB ble etablert som et av tre helsefagområder i spesialisthelsetjenesten – likestilt, og med de samme kvalitetskrav, som somatikk og psykisk helsevern. Men det er ennå langt frem til likeverdige helsetjenester over hele landet.

Tjenestetilbudet har uønsket variasjon nasjonalt, både når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet. For eksempel er ikke basistjenester utbygget og tilgjengelig i alle sykehusområder. Kun én av tre leger som jobber i TSB er spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, og én av fem psykologer er spesialist i rus- og avhengighetspsykologi.

Fagutvikling er avhengig av god kunnskap om effekten av behandling, og at det pågår relevant klinisk forskning. TSB må være synlig innenfor spesialisthelsetjenestens organisasjon og struktur. Dette er slett ikke tilfelle alle steder, og vi ser at pasientenes rusproblematikk fortsatt blir oversett, udiagnostisert og ubehandlet. Personer med rus- og avhengighetslidelser har lavere livskvalitet og høy overdødelighet – inntil 20 år før forventet levealder.

NK-TSB kobler kunnskap

Vårt oppdrag er å bidra med kompetanse til tjenesteytere og pasienter, basert på pasienterfaringer, klinisk praksis og forskning. Et oppdrag som det er viktig å fortsette med - og utvikle!

Dette gjør vi blant annet gjennom TSB-skolen, der vi gjør ny og eksisterende kunnskap tilgjengelig for alle i TSB gjennom digitale kurs og andre læringsaktiviteter. Målet er en varig struktur for kunnskapsdeling og systematisk kompetanseutvikling. Vi har oversikt over hele tjenesteapparatet, og gjennom plattformen TSB i Norge gjøres oversikten synlig i et interaktivt kart. Nettverk utvikler seg i møteplasser som vi fasiliterer og koordinerer. Slik oppnås kobling mellom fag og kvalitet.

Helsefagområdet TSB trenger en felles faglig plattform for å utgjøre en naturlig del av spesialisthelsetjenesten. Et nasjonalt miljø som drifter de nevnte satsingene videre, er av stor betydning for oppbygging av en slik felles faglig plattform.