Svekket kognitiv funksjon – en risikofaktor for å droppe ut fra rusbehandling

​At svekket kognitiv fungering er en risikofaktor for at pasienter dropper ut av behandlingen, er dokumentert i en systematisk litteraturgjennomgang hvor Hanne H. Brorson er hovedforfatter. Vi har tatt en prat med henne om hvorfor dette viktige temaet er så vanskelig.

Sunt bondevett å ta hensyn til kognisjon

– Det er egentlig sunt bondevett at dette temaet er viktig. Å bruke begrepet kognitive funksjoner er kanskje å komplisere temaet unødvendig, sier Hanne H. Brorson.

– For at en person skal møte opp til rusbehandling, må han eller hun planlegge i henhold til tiden det tar å komme dit, igangsette handlingen til rett tid, overstyre impulser som å heller bli værende i senga eller se på Netflix, ja selve fremmøtet krever at du bruker en rekke kognitive funksjoner. Også i samtaler bruker vi en rekke kognitive funksjoner. Oppmerksomheten din retter seg mot meg, irrelevant informasjon ignoreres, du gjenkjenner ordene jeg sier og forstår meningen av dem, og du husker det jeg har sagt. Rusbehandling er med ande ord avhengig av en rekke kognitive funksjoner for at pasienter skal kunne lære seg nye strategier for å håndtere russug, følelser og stress.

– Hvorfor er det så vanskelig for mange fagfolk å snakke om kognitiv funksjon med pasientene?

– Jeg tror det beror på en misforståelse som det er viktig å oppklare. Kognitiv fungering er ikke det samme som intelligens (IQ). Du kan være rasende intelligent, men likevel streve med å fastholde målene dine eller overstyre impulser. Kanskje vi kan løse det ved å la begrepet kognisjon ligge i samtaler med pasienter? Heller snakke om at rusbehandling handler om læring, og at det er viktig å finne ut hvordan du lærer best.

Vær bevisst pasientens kognitive fungering

– For de pasientene som synes det er vanskelig å være i rusbehandling, må vi som behandlere gjøre noen forandringer for at de skal få det til, sier Brorson.

– Behandlingsmetodene må tilpasses pasientenes fungering, og ikke omvendt. Kanskje er du mer visuell enn språklig? Da bør behandler være god til å forklare ordene eller bruke bilder i dialogen med deg.

– Hva tenker du som psykolog om hvordan de ulike yrkesgruppene bør håndtere temaet kognisjon i rusbehandling?

– Det varierer hvor gode psykologer er på dette. Selv lærte jeg knapt noe om de kliniske implikasjonene av kognitiv fungering da jeg gikk på psykologutdanningen, men dette kan jo ha endret seg på årene siden jeg var ferdig utdannet. Jeg er usikker på om det er hensiktsmessig å tenke profesjonsmessig rundt temaet. Alle yrkesgrupper trenger kunnskap om temaet, om hvordan kognitive vansker kan komme til uttrykk i ulike situasjoner, og tips til hvordan man kan støtte pasientens læring og mestring i møte med ulike utfordringer.

Tilpass behandlingen til pasientens evner

– Det å klare å holde oppmerksomheten er helt sentralt når vi skal lære nye strategier. I arbeidet kan det være nyttig å teste om pasienten har forstått budskapet fra deg, men husk at det er mange måter å gjøre dette på, presiserer Brorson.

– Trivielle ting som manglende oppmøte kan skyldes manglende evne til å igangsette handling til riktig tid, og kan spenne bena under pasientene for å få til de endringene de ønsker. Noe så enkelt som å gå gjennom kalenderfunksjonen og alarminnstilling på mobilen sammen med pasienten, kan for noen gjøre en stor forskjell på oppmøte. Vi kan ikke sparke pasientene ut av behandling fordi de ikke forstår vårt språk eller våre metoder. Her der det vi som terapeuter som sitter med nøklene.

Lær mer om rusbehandling og kognisjon

​

​