Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Pasienter med rusmiddelbrukslidelsers kontakt med TSB og psykisk helsevern før selvmord

De fleste pasienter med rusmiddelbrukslidelser som dør i selvmord, har kortvarig kontakt med spesialisthelsetjenesten i forkant. Dette viser studien fra Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Funnene kan ha implikasjoner for mulige forebyggingsstrategier.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Publisert 05.01.2023
Sist oppdatert 21.08.2023
Portrettfoto av Martin Ø. Myhre
Førsteforfatter Martin Ø. Myhre, Nasjonalt senter for selvmorsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo. Foto: Silje Pileberget.

Martin Ø. Myhre ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har sammen med Fredrik A. Walby, Jørgen G. Bramness og Lars Mehlum undersøkt kontakt med spesialisthelsetjenestene før selvmord hos pasienter med rusmiddelbrukslidelser. Her er studiens funn kort oppsummert av Myhre. 

Ønske om å forebygge selvmord

– Hva er innholdet i forskningsprosjektet?

– De fleste tidligere studier som har undersøkt helsetjenestekontakt før selvmord har brukt grove mål på kontakt, slik som om avdøde hadde kontakt med TSB året før de døde. Vi ønsket å beskrive kontakten med TSB og psykisk helsevern siste året før de døde mer i detalj, for å se om vi kunne finne noen nye områder som kan være viktige å dekke for å forebygge flere selvmord hos denne gruppa.

Vi brukte nasjonale registerdata fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister, som inkluderte alle personer som døde av selvmord mellom 2010 og 2019, hadde hatt kontakt med TSB eller psykisk helsevern året før de døde og var registrert med en rusmiddelbrukslidelse året før de døde. Vi undersøkte den ukentlige kontakten disse personene hadde med døgn- eller poliklinisk behandling i TSB og psykisk helsevern året før de døde, og grupperte mønstrene.

– Hva fant dere?

– Vi fant fire forskjellige tjenestekontaktmønstre. Det første, og klart største, var et mønster med kortvarig kontakt der det var flere menn enn kvinner, flere over 45 år og mindre psykiatrisk komorbiditet. De andre mønstrene var regelmessig kontakt, sporadisk kontakt og langvarig kontakt som alle hang sammen med komorbide psykiske lidelser som psykoselidelser, bipolar lidelse, depresjon eller angstlidelser.

Kortvarig kontakt med tjenestene før selvmord kan gi muligheter for forebygging​

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige fordi de sier noe om sammenhengen der vi skal forebygge selvmord hos pasienter med rusmiddelbrukslidelser i spesialisthelsetjenesten. For eksempel vil det at mange har kortvarig kontakt ha implikasjoner for hvordan vi kan forebygge enda flere selvmord i TSB, ved at man bør vurdere selvmordsrisiko tidlig i forløpene og jobbe med å opprettholde kontakten med pasientene.

– Hvordan kan funnene bidra til å heve kvaliteten på pasientbehandlingen i TSB?

– Funnene her beskriver noen potensielle pasientsikkerhetshull for pasienter med rusmiddelbrukslidelser. Ved å tette disse, kan man potensielt forebygge selvmord.

– Hvilken betydning kan dette ha for TSB-ledere?

– TSB-ledere bør være oppmerksomme på at mange som dør i selvmord har kortvarig kontakt med helsetjenesten, og tilrettelegge for oppfølging og samarbeid med andre instanser – slik som psykisk helsevern.