Vedvarende søvnvansker hos personer i recovery fra rus

​​Førsteforfatter Aleksander H. Erga gir en oppsummering av innholdet og resultatene av studien Vedvarende søvnvansker hos personer i recovery fra rus: en kvantitativ og kvalitativ studie. Forskningsprosjektet er en del av Stayer-studien – en 10 års kohortstudie av kognitiv, psykisk og sosial tilfriskning hos pasienter i TSB som har startet en ny rusfri periode.

Les mer om Stayer-studien her

Hva er innholdet i forskningsprosjektet?

– I denne artikkelen undersøkes søvnvansker hos pasienter med rusavhengighet det første året i Stayer-studien. Vi brukte både kvantitative og kvalitative data for å beskrive hvordan søvnvansker arter seg over tid for et utvalg av deltakere i Stayer-studien (N=127), og hvordan deltakerne med søvnvansker forsøker å håndtere et rusfritt liv. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med 16 deltakere fra Stayer-studien med vedvarende søvnvansker.

Hva fant dere?

– I oppstart av Stayer-studien kort tid etter at pasienter ble rusfri, rapporterte svært mange om søvnvansker (79 prosent av deltakerne). Forekomsten av alvorlige sønvansker var 45 prosent. Søvnvansker var ikke assosiert med demografiske kjennetegn, men deltakerne med søvnvansker hadde mer alvorlige psykiske plager sammenlignet med dem uten søvnvansker.

– Over ett år holdt 30 deltakere seg rusfri, 29 deltakere hadde tidlig tilbakefallsepisoder før de holdt seg rusfri, og 68 deltakere hadde varierende forløp som endte i tilbakefall ved ett års-undersøkelsen. Totalt hadde 61 prosent av deltakerne vedvarende søvnvansker etter ett år, og 33 prosent av deltakerne som hadde vært rusfri ett år, hadde vedvarende søvnvansker.

– Analyser viste at vedvarende søvnplager var assosiert med høyt psykisk symptomtrykk ved oppstart og om pasienten var i rusfri-, rusepisode- eller tilbakefallsgruppen. Pasientene med tilbakefall hadde 4,7 ganger høyere odds for å ha vedvarende søvnplager enn deltakere som var rusfri.

– I de kvalitative intervjuene var det tydelig at vedvarende søvnvansker er en betydelig utfordring for berørte pasienter. Vedvarende søvnvansker har utfordret arbeidet med å holde seg rusfri, fungere i dagliglivet, samt beholde humør og livskvalitet. Flere beskrev at de hadde behov for eksterne faktorer, som skole, arbeid og familie, for å holde døgnrytmen i orden.

Hvorfor er dette viktige funn?

– Fordi de belyser viktigheten av å adressere søvnvansker i TSB. Søvnvansker er ikke bare vanlig, men svært alvorlige søvnplager synes å være assosiert med starten på rusfrihet. Over tid ser vi at mange opplever tilfriskning av søvnvanskene, men langt fra alle gjør dette. I klinikk vil en ofte tilskrive vedvarende søvnvansker til komorbide psykisk helseplager, noe vi også finner støtte for i våre data. Samtidig rapporterer mange om alvorlige søvnplager etter at psykiske plager i stor grad har avtatt. Vi mener derfor at det er viktig å også være bevisst søvnplager i TSB, og at utredning (med søvndagbok, spørreskjema og diagnostiske intervju) og behandling av insomni bør være tilgjengelig der pasienten befinner seg i TSB. Vedvarende søvnvansker har uttalt effekt på livskvaliteten til pasientene, også lenge etter siste rusepisode.

Hvordan kan dette bidra til å heve kvaliteten på pasientbehandlingen i TSB?

– Skreddersydde, helhetlige behandlingsløp er blant kjennetegnene til behandling i TSB. Denne studien belyser at også søvnvansker bør inkorporeres i denne tankegangen.

Hvilken betydning kan dette ha for TSB-ledere?

– Det finnes gode verktøy for både utredning og behandling av søvnvansker. Søvndagbok, hvor en beregner søvneffektivitet, kartleggingsverktøy og diagnostiske intervju er fritt tilgjengelig på internett (se for eksempel på www.sovno.no​), noe som gjør implementering av utredning både rimelig og lett i både poliklinikk og døgnbehandling.

– Det finnes flere behandlingsmodeller for søvnvansker. Det viktige å vite, er at søvnhygieniske råd har liten effekt på pasienter med faktiske søvnlidelser, men kan være til stor hjelp for pasienter i tidlige faser av rusfrihet, med søvnvansker som henger tett sammen med en psykisk lidelse. For pasienter med en søvnlidelse, som for eksempel insomni, vil evidensbaserte metoder som kognitiv atferdsterapi for insomni være førstevalget.