Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Behandling av søvn, feber og blodtrykk hos bevisstløse etter hjertestans og gjenoppliving

Dette er et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt hvor vi prøver å finne ut hvilken behandling etter hjertestans som gir best beskyttelse av hjernen.

Om studien

 Formålet med studien er å finne ut om dyp sedasjon, bruk av aktiv kjøling for å oppnå normal temperatur (< 37,8°C), eller et mål på gjennomsnittlig arterielt blodtrykk (MAP) > 85 mmHg sammenlignet med minimal sedasjon, temperaturstyring uten aktiv kjøling, eller et mål på gjennomsnittlig arterielt blodtrykk (MAP) på > 65 mmHg bedrer overlevelsen 6 måneder etter gjenoppliving pga. hjertestans.  

Les mer om studien på ClinicalTrials.gov og på nettsiden deres.

Vitenskapelig tittel

Sedation, Temperature and Pressure After Cardiac Arrest and Resuscitation (STEPCARE)

Les mer om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 08.04.2024 fram til 01.06.2026

Hvem kan delta?

  • >18 år
  • Prehospital hjertestans – vellykket gjenoppliving
  • Vedvarende reetablert hjerteaksjon og sirkulasjon (ROSC) – definert som 20 minutter med sirkulasjon uten at brystkompresjoner er nødvendig
  • Bevisstløshet definert som at man ikke er i stand til å adlyde verbale kommandoer eller er intubert/på respirator og sedert pga uro/agitasjon etter vedvarende ROSC
  • Indikasjon for intensivbehandling uten behandlingsbegrensinger
  • < 4 timer etter ROSC

Informert samtykke, initialt fra nærmeste pårørende, deretter fra pasient når/dersom hun/han oppnår bevissthet.

For at du skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis din behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Du må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier.

Pasienten vil følges opp av studiepersonell med intervjuer 6 og 12 måneder etter hjertestansen. Dette kommer i tillegg til ordinære polikliniske kontroller på sykehus. Dersom studiepersonell oppdager forhold som fastlege eller spesialisthelsetjeneste må  følge opp, vil dette bli kommunisert, enten direkte, eller ved henvisning.  

Hva innebærer studien?

Dette er et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt hvor vi prøver å finne ut hvilken behandling etter hjertestans som gir best beskyttelse av hjernen. Prosjektet vil involvere 3500 personer fra flere land i Europa, Asia og Australia. Vi vil utrede tre behandlingsformer:

  • Søvn ved hjelp av intravenøs sovemedisin sammenlignet med så våken som mulig, kun med bruk av sovemedisin medisin når det er helt nødvendig.
  • Feberbehandling med kjøledress sammenlignet med feberbehandling uten kjøledress.
  • Økt blodtrykk evt. ved hjelp av blodtrykksøkende medisin sammenlignet med normalt blodtrykk.

Alle behandlingsformene er vanlige i norske sykehus. Ingen vet hvilken behandling som er best. Formålet med prosjektet, er at man ved å finne den beste behandlingen kan redusere risikoen for hjerneskade og å øke overlevelsen etter hjertestans.

I et forskningsprosjekt der man ikke vet hvilken behandling som er best, men der man ønsker å finne svar på dette, vil man ta i bruk en metode som heter randomisering og som innebærer at hvilken type behandling man blir trukket ut til å få vil være tilfeldig.

Vi vil samle inn informasjon om hjertestansen og behandlingen på intensivavdelingen og på hjerteavdelingen. Vi vil kontakte pasienten på telefon ca. en måned etter hjertestansen og spørre hvordan hun/han opplevde tiden etter hjertestansen, i hvilken grad hun/han klarte å gå tilbake til dine vanlige aktiviteter, og om hun/han kan klare deg selv. Vi vil kalle pasientene inn til oppfølging etter cirka seks og cirka tolv måneder, og vi vil gjerne at hun/han tar med deg en slektning eller nær venn. Vi vil da spørre om hverdagen, og om mestring av livet, og om livskvalitet etter hjertestansen. Telefonsamtalen tar omtrent 30 minutter og besøkene ved seks og tolv måneder tar omtrent en time hver. Vi vil også stille pårørende noen spørsmål om hvordan de opplever situasjonen sin.

Som ledd i undersøkelser av hjernen under bevisstløshet vil vi ta CT, evt. MR bilder, elektroencefalografi (EEG), og blodprøver der vi ser etter tegn og markører på hjerneskade. 

Vær oppmerksom

Deltakelse i en studie som dette kan ha fordeler. Oppfølgingen av deltakende pasienter er ofte mer strukturert sammenlignet med standard oppfølging. Dersom oppfølgingspersonell oppdager komplikasjoner, symptomer på hukommelsessvikt, depresjon eller andre negative konsekvenser av sykdommen henvises pasienten raskt til spesialist da prosjektet har tilknyttet ulike spesialister (hjerteleger og nevrologer).

Det er en teoretisk mulighet for at det å bli randomisert til enkelte av behandlingsgruppene kan innebære et bedre eller et dårligere resultat. Det vet vi imidlertid ikke, og det er det vi vil finne ut gjennom denne studien. Uavhengig av behandlingsgruppe, vil det være størst risiko for alvorlige hendelser de første dagene etter hjertestansen.

Deltakelse i studien gir ikke noe ekstra ubehag. Det å være kritisk syk og koblet til respirator er en ubehagelig situasjon, men dette er betinget i den alvorlige hendelsen som har skjedd og ikke i studien.

Det er ingen store ulemper ved å delta i den fortsatte oppfølgingen utover at det å snakke om hjertestansen muligens kan vekke følelser, både hos pasient og pårørende. Hvis vi finner ut at det er nødvendig med ytterligere utredning, støtte eller hjelp, vil vi sørge for å finne de rette fagfolkene til å hjelpe deg. Dette kan være lege, fysioterapeut eller psykolog, alt avhengig av tilstand.  

Kontaktinformasjon

Overlege dr.med. Luis Romundstad

Nasjonal prosjektleder

luirom@ous-hf.no 994 26 414

Avdeling for anestesiologi og intensivmedisin, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Samarbeidspartnere

Samarbeid med

  • Helse Stavanger
  • Sørlandet sykehus
  • Sykehuset Østfold