Induksjonsbehandling før første stamcelletransplantasjon for myelomatose

Studien er del 2 av et todelt prosjekt. VCD (Velcade, Cyklofosfamid og Deksametason) og VTD (Velcade, Thalidomide og Deksametason) har vært vanlig i mange år, siden ca. 2008. De siste 4-5 årene har VRD (Velcade, Revlimid og Deksametason) blitt mer vanlig. Vi ser på hvilken behandling som gir best respons, lengst progresjonsfri tilstan- og totaloverlevelse samt minst risiko for bivirkninger og skifte av behandling.

Induksjonsbehandling før første HMAS ved myelomatose. En populasjonsstudie fra Norge.

Studien er del to av et todelt prosjekt.

Se også del 1

Målet med studiene er å forbedre fremtidens behandling av benmargskreft generelt og spesielt HMAS (høydose melfalan med autologe stamceller – det vil si stamcelletransplantasjon med egne stamceller). Dette ønsker vi å gjøre ved å gå gjennom resultatene fra 2000 til 2020 og ser hva som har fungert og ikke.

I studiene går vi gjennom alle behandlinger med HMAS (stamcelletransplantasjon med egne stamceller) for myelomatose fra år 2000 frem til og med år 2020. Vi gjør dette på alle sentre som utfører HMAS i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Oslo er nasjonalt koordinerende senter.

Vi skal undersøke hvilken forbehandling (cellegiftbehandling) før HMAS som er best, hvor mange som måtte bytte forbehandling og hvilke resultater det er fra selve HMAS-behandlingen. Vi skal også undersøke hvor stor andel av pasienter med myelomatose som gjennomgår HMAS ved å sammenstille med data fra Kreftregisteret og sammenligne dette med hvordan det går med pasienter i andre nordiske og baltiske land.

Vi gjør dette for å forbedre fremtidens behandling av benmargskreft. Vi vet for eksempel i dag ikke hvilken forbehandling som er best før HMAS. Denne studien håper vi vil komme fremtidige pasienter med benmargskreft til gode.

Vi går gjennom journalene til pasienter som har gjennomgått HMAS og registrerer kun medisinske opplysninger som er relevant for studien.

Som del av prosjektet skal vi undersøke om ulike varianter av gener og biokjemiske faktorer påvirker effekten av enkelte typer cellegift. Vi kan bare identifisere hvilke pasienter dette gjelder ved å lese i pasientjournalen. Dersom dette er aktuelt for deg, vil du på et senere tidspunkt få ytterligere informasjon i posten med invitasjon til å bli med i denne delen av studien.

Hvem kan delta?

Alle som har gjennomgått HMAS for myelomatose vil inkluderes i Norge, med mindre man har motsatt seg dette. Dette er godkjent av Regional Etisk Komite (REK).

Les også informasjonsskrivet til pasienter som inkluderes

Hva innebærer studien?

Du kan reservere deg

Hvis du ønsker å reservere deg mot at vi bruker data fra deg til studien, eller ønsker mer informasjon om studien, vennligst kontakt Jakob Nordberg Nørgaard på epost: jaknoe@ous-hf.no

eller per post:

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Avdeling for blodsykdommer
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Vær oppmerksom

Ingen spesielle fordeler eller ulemper for deg da det ikke er noen behandling i studiene, vi registrerer bare opplysninger. Forhåpentlig vil studiene gi bedre behandling i fremtiden

Kontaktinformasjon

Fredrik Schjesvold, Oslo universitetssykehus og prosjektleder – fredrikschjesvold(a)gmail.com

Jakob Nordberg Nørgaard, Oslo universitetssykehus – jaknoe(a)ous-hf.no

Kari Lenita Moore, Stavanger universitetssykehus – kari_lenita(a)hotmail.com

Tobias Slørdahl, St. Olavs hospital – tobias.s.slordahl(a)ntnu.no

Tor Henrik Anderson Tvedt, Haukeland universitetssykehus – tor.henrik.anderson.tvedt(a)helse-bergen.no

Anders Vik, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø – anders.vik(a)unn.no

Om kliniske studier

  • Ekspertpanelet gir råd ved alvorlig livsforkortende sykdom

    Ekspertpanelet skal hjelpe de aller sykeste pasientene med kort tid igjen å leve. Disse pasientene kan få en ny og grundig vurdering av behandlingsmulighetene sine, etter at all etablert behandling er prøvd.

  • Vilkår og rettigheter ved deltakelse i kliniske studier

    Deltar du i en klinisk studie, har du blant annet rett til å trekke deg, få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert på deg, og bli informert om eventuelle endringer i studien

  • Hva er kliniske studier?

      Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkning av legemidler eller andre behandlingsmetoder, men også for å undersøke hvordan medikamenter omdannes i kroppen og om bivirkningene...

Fant du det du lette etter?