Vilkår for å idømme tidsubestemt tvungent psykisk helsevern
Vilkår for å idømme overføring til tidsubestemt overføring til tvungent psykisk helsevern er lovhjemlet i straffeloven (2005) § 62, første ledd. Dersom det dreier seg om forsøk på, eller er en fullbyrdet alvorlig forbrytelse og det foreligger fare for gjentagelse, kan retten dømme gjerningspersonen til tvungent psykisk helsevern.
Særreaksjonen har som formål å sikre samfunnsvernet.
I Riksadvokatens rundskriv (nr. 2/2020) presiseres det at særreaksjon skal verne samfunnet, og ikke ilegges for å sikre den utilregnelige behandling eller for å hindre at vedkommende skader seg selv. Behovet for samfunnsvern må holdes opp mot det prinsipielle utgangspunktet om at utilregnelige ikke kan klandres for sine handlinger og derved ikke er strafferettslig ansvarlig. Samtidig skal de domfelte pasientene i størst mulig grad behandles som andre pasienter, med hensikt å tilbakeføre pasientene til samfunnet.
Behandlingen av domfelte pasienter i en tidsubestemt særreaksjon skal gjennomføres med særlig vekt på behovet for å beskytte samfunnet mot nye alvorlige lovbrudd, jf. psykisk helsevernloven § 5-3. Etter bestemmelsens ordlyd har samfunnsvernhensynet prioritet foran behandlingshensynet i de tilfeller hvor de to hensyn trekker i ulik retning. Men det fremgår av forarbeidene at den faglig ansvarlige «må våge å prøve nye behandlingsformer slik at den domfelte gradvis får større frihet som kan gjøre en tilbakeføring til samfunnet mulig.» ( Ot.prp.nr.87 (1993-1994))
I psykisk helsevernloven § 5-3 nytt tredje ledd heter det seg at faglig ansvarlig skal konsultere påtalemyndigheten før domfelte overføres mellom ulike sikkerhetsnivåer innen samme institusjon eller får permisjon, dersom særlige forhold tilsier det.
Gjennomføring av tidsubestemt dom til tvungent psykisk helsevern
Gjennomføringen av særreaksjonen er regulert i psykisk helsevernlovens kapittel 5. Den domfelte skal de tre første ukene etter rettskraftig dom ha døgnopphold i institusjon. Det er deretter den faglig ansvarlige som skal bestemme hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres.
Etter tre ukers døgnopphold i institusjon er gjennomført, kan den faglig ansvarlige fatte vedtak om overføring fra tvungent psykisk helsevern med døgnopphold til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og overføringer mellom helseforetak og avdelinger. Hensynet til behandling og samfunnsvern avgjør når domfelte eventuelt overføres. Disse vedtakene kan påklages til kontrollkommisjonen.
Opprettholdelse og opphør av tidsubestemt dom til tvungent psykisk helsevern
Opprettholdelse eller opphør av dom til tvungent psykisk helsevern hjemles i straffeloven (2005) §§ 62 og 65. Tidsubestemt særreaksjon kan opprettholdes så lenge vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven (2005) § 62 tredje ledd er oppfylt. Opphør av særreaksjonen kan begjæres av den domfelte, hans nærmeste pårørende og den faglig ansvarlige ved institusjonen som har behandlingsansvaret for pasienten.
Opphør av reaksjonen kan tidligst begjæres ett år etter at overføringsdommen eller dom som nekter opphør, er endelig. Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av særreaksjonen. Les mer om opprettholdelse og opphør av særreaksjonen her.