Etter at tre ukers døgnopphold i institusjon er gjennomført, kan den faglig ansvarlige fatte vedtak om overføring fra døgnopphold til uten døgnopphold og overføringer mellom avdelinger og helseforetak. Dette vil ofte dreie seg om overføringer til et behandlingsnivå med friere rammer.
Dersom den faglig ansvarlige ikke tar klagen til følge, behandles klagen av institusjonens kontrollkommisjon. Prøvingstemaet for kontrollkommisjonen er angitt i psykisk helsevernlovens § 5-4 første ledd andre punktum. Selv om prøvingstemaet etter § 5-4 er nærmest identisk med prøvingstemaet etter psykisk helsevernloven § 4-10 annet ledd annet punktum, er det grunn til å minne om at samfunnsvernet har en særlig eller lik vekt i saker etter kapittel 5: "Ellers må det ved tolkningen legges spesielt vekt på at bakgrunnen for oppholdet er samfunnets behov for vern mot nye alvorlige lovbrudd." (Ot.prp.nr. 87 (1993-1994), s. 116)
Klageberettigede
De klageberettigede som er den domfelte selv, hans eller hennes nærmeste pårørende samt påtalemyndigheten, kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen.
Klagefrist
Det løper en klagefrist på 3 uker for overføringer etter psykisk helsevernloven § 5-4. Vedtaket kan ikke gjennomføres før klagesaken er avgjort. Påtalemyndigheten regner klagefristen på tre uker fra den dagen statsadvokaten mottar vedtaket. Les mer om frister.
Klagefrist og vilkår ved overføring til "høyere sikkerhetsnivå"
Hensynet til samfunnsvernet er tilstrekkelig grunnlag for overføring til et høyere sikkerhetsnivå. Dommen og hensynet til samfunnsvernet er det rettslige grunnlag for slik overføring, og som ellers under gjennomføring av særreaksjonen er vilkårene for innleggelse i psykisk helsevernloven § 3-3 ikke relevante.
Etter psykisk helsevernloven § 5-4 kan slik overføring om nødvendig foretas umiddelbart – uten å avvente klagefrist; "Vedtaket gjennomføres ikke før klagesaken er avgjort, med mindre domfeltes tilstand gjør det uomgjengelig nødvendig at overføring skjer raskt".
Påtalemyndighetens klagerett ved vesentlige endringer
Påtalemyndigheten har bare klagerett på avgjørelser som gjøres i vedtaks form, jf. psykisk helsevernloven § 5-4. Enkelte avgjørelser under gjennomføring av dom skal ikke gjøres i vedtaks form, selv om de kan vesentlig betydning for samfunnsvernet. Det kan dreie seg om overføringer innen samme institusjon, jf. psykisk helsevernloven § 4-10 første ledd annet punktum, eller om avgjørelser om permisjoner.
Ettersom slike avgjørelser kan ha vesentlig betydning (se utfyllende info om vesentlige endringer under) for samfunnsvernet og altså er relevant for påtalemyndighetens kontrollfunksjon, skal faglig ansvarlig varsle statsadvokaten skriftlig, slik at påtalemyndigheten kan vurdere endringsbegjæring etter psykisk helsevernloven § 5-5.
Begrepet vesentlige endringer er ikke nevnt i lov eller forarbeider. Det forekommer først i Riksadvokatens rundskriv nr. 4/2001: «Påtalemyndigheten er ikke tillagt noen aktiv rolle i den løpende gjennomføringen av det tvungne psykiske helsevernet, men skal varsles ved vesentlige endringer og har klagerett til kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven § 5-4».
Begrepet er senere brukt av Høyesterett i Rt. 2002 s. 990 i en beskrivelse av påtalemyndighetens partsrolle: «En forskjell mellom administrativ beslutning etter kapittel 3 og overføring ved dom etter kapittel 5 som kunne ha betydning, er at påtalemyndigheten beholder en sentral partsrolle både ved vesentlige endringer i behandlingen, jf. psykisk helsevernloven § 5-4 og ved opphør av reaksjonen, jf. straffeloven § 39b (1902). Etter kapittel 3 har påtalemyndigheten ingen slike rettigheter».