Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern

Arbeidet med å utarbeide planen ble initiert på bakgrunn av funn i rapportene Sikkerhetspsykiatri i Norge 2019 og Utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien. Rapportene peker på en rekke utfordringer i oppfølging av pasienter med alvorlig psykisk lidelse, voldsproblematikk og ofte rusmiddelavhengighet.

Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri (...) (PDF)

Arbeidsgruppen har identifisert fem innsatsområder som vil være sentrale for å skape et bærekraftig tjenestetilbud for den aktuelle pasientgruppen. Felles for innsatsområdene er at de berører flere deler og nivåer av det psykiske helsevernet, og involverer aktører også utenfor spesialisthelsetjenesten.

• Etablere et helhetlig sikkerhetspsykiatrisk pasientforløp i spesialisthelsetjenesten, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, med fokus på god behandling av den psykiske lidelsen og ivaretakelse av samfunnsvern.
• Styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, gjennom felles utarbeidelse av rutiner og avtaler som regulerer samhandling rundt den aktuelle pasientgruppen.
• Dimensjonere døgntilbudet i det psykiske helsevernet generelt og antall døgnplasser for det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet spesielt, for å møte behovet. Kapasitetsbehovet i revidert framskrivningsmodell legges til grunn.
• Sikre kompetanse og høy faglig standard i behandling i det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet.
• Redusere uønsket variasjon og sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Rapporten anbefaler 37 tiltak, fordelt på 9 temaer. To sentrale tiltak vil være å øke døgnkapasiteten i det sykehusbaserte psykiske helsevernet, herunder også døgnkapasiteten i sikkerhetspsykiatriske avdelinger, samtidig med en dreining av det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet, hvor de lokale sikkerhetsavdelingene får utvidede oppgaver gjennom rehabiliteringstilbud, overgangsboliger, ambulante sikkerhetsteam og eventuelle sikkerhetsboliger. Sentralt i modellen er at kompetansen og den sikkerhetspsykiatriske forståelsen videreføres i alle ledd, i et sikkerhetspsykiatrisk pasientforløp. Kommunale tjenester, herunder individuelt tilpassede botilbud, er en sentral del av pasientforløpene. Det må sikres en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene ved oppfølging av den aktuelle pasientgruppen.

Rapporten er utarbeidet av en gruppe med representanter fra de regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, og de fire regionale helseforetakene, samt representant fra brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF. Arbeidsgruppen har vært ledet av spesialrådgiver Stine Kilden ved Oslo universitetssykehus HF. Helseforetak og private ideelle sykehus, aktuelle fagmiljø, kommuner, tillitsvalgte og brukerorganisasjoner har vært involvert i arbeidet gjennom representasjon i referansegruppe, i innspillsmøter og gjennom høringsrunde i de regionale helseforetakene.