Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Taushetsplikt og opplysningsplikt

Ved gjennomføring av en dom til tvungent psykisk helsevern gjelder andre regler for taushetsplikt og opplysningsplikt enn ved sivilrettslig tvungent psykisk helsevern.

Regulering av taushetsplikt og informasjonsplikt for helsepersonell, påtalemyndighet og Nasjonal koordineringsenhet fremgår av psykisk helsevernloven §§ 5-6a og 5-6b.

Under gjennomføring av særreaksjonen, skal påtalemyndighet og domstoler vurdere opprettholdelse og opphør av særreaksjonen, jf. straffeloven (2005) § 65. Påtalemyndigheten skal også vurdere klage etter psykisk helsevernloven § 5-4 og begjæring om endring i gjennomføringen etter psykisk helsevernloven § 5-5.

Begge deler forutsetter at påtalemyndighet og domstoler har tilstrekkelig kunnskap om domfeltes status til å kunne vurdere hensynet til samfunnsvernet. Det samme gjelder de sakkyndige som domstolen oppnevner for å veilede påtalemyndighet og domstoler. Den faglig ansvarlige skal derfor , uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, jf. psykisk helsevernloven § 5-6b. Den domfelte skal informeres, om mulig på forhånd, om hvilke opplysninger som gis.

Den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten skal videre, uten hinder av taushetsplikt, gi koordineringsenheten opplysninger som skal registreres i henhold til psykisk helsevernloven § 5-2b

Hva som er tilstrekkelig kunnskap vil være en individuell vurdering i hver enkelt sak, knyttet til vurderingen av samfunnsvernhensynet. 

 

TILBAKE TIL KUNNSKAPSBANK

Sist oppdatert 05.10.2023