Depresjon hos voksne
Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.
Andre symptomer på depresjon
- Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
- Redusert selvfølelse og selvtillit
- Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
- Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
- Initiativløshet og beslutningsvegring
- Tanker og planer om selvmord
- Søvnproblemer
- Redusert eller økt appetitt
- Nedsatt seksuell interesse
- Angst, rastløshet og uro
Mange kan oppleve ulike kombinasjoner av depressive plager. Det varierer også hvor mange slike plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandlingstiltak.
Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, sammen med kroppslige smerter og ubehag.
Henvising og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
- Tidlegare og noverande psykiske lidingar og somatiske sjukdommar
- Selvmordsfare
- Bruk av rusmiddel
- Barndoms- og oppvekstforhold
- Psykiske lidingar i familien
- Negative hendingar før og no
- Problemer i privatliv og arbeid
- Personlige ressursar og moglegheit for støtte frå andre
- Om du har barn og om dei har spesielle behov no som bør varetakast
Behandling
- Redusera depressive plagar og førebygga tilbakefall
- Få innsikt i ulike samanhengar mellom depresjon og livssituasjon.
- Læra meistringsstrategiar som gir auka tryggleik og kontroll
- Få auka kunnskap om depresjon
- Få hjelp til å meistra ulike livsproblem
- Informasjon om depresjon og korleis han kan forståast og meistrast
- Informasjon om fordelar og moglege biverknader av medikament
- Samtaleterapi retta mot innsikt i og endring av negative tankemønster og kjensler
- Samtaler om tidlegare hendingar som har noko å seia for dagens problem
- Samtaler om vanskar og dilemma i kvardagen din
- Tiltak retta mot arbeid og skule
- Råd om korleis du kan avgrensa tida som blir brukt til bekymring og grubling
- Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gi deg oppleving av meistring
Samval
For deg som har depresjon finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Relevante kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studier