Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Epidermolysis bullosa (EB) – mild/moderat form

Epidermolysis bullosa (EB) er en felles betegnelse på en gruppe sjeldne arvelige hudsykdommer som kjennetegnes ved at det dannes blemmer i ulike lag av huden. Slimhinner kan være berørt ved noen av sykdomsformene. Det er store variasjoner med hensyn til symptomer, forløp og behandling. EB kan per i dag ikke kureres, men mange symptomer kan forebygges og lindres. Epidermolysis betyr at (over)huden løsner. Bullosa betyr blemmer.

Fire hovedtyper av epidermolysis bullosa

Det er fire hovedtyper av EB basert på hvor i hudlagene blemmene oppstår.  Alvorlighetsgraden er avhengig av hvilket hudlag blemmene oppstår i, arvegangen og hvilken type genfeil som ligger til grunn.

Mild og moderat EB er i denne sammenhengen definert til å gjelde EB simplex og dystrofisk EB.

Utredning

Diagnosen stilles i første omgang ved å kartlegge sykehistorien samt ved klinisk undersøkelse av pasienten. I tillegg kan det være aktuelt å ta en hudprøve (biopsi) for spesielle analyser. Gentest med DNA-analyse av en blodprøve gjøres nå rutinemessig for å stille en så eksakt diagnose som mulig.

Tegn og symptomer

Simplex er den vanligste typen EB og 75–85 prosent av alle med EB i vestlige land har denne formen. EB simplex deles igjen i flere undertyper, avhengig av utbredelse og alvorlighet. De fleste med EB simplex har milde til moderate plager.

Hud

Blemmene kan være til stede fra fødselen, men vanligvis debuterer de senere. Blemmer og sår oppstår i overhuden, og gir vanligvis ikke arr. Blemmene er ofte begrenset til hender og føtter, men kan hos noen også oppstå andre steder på kroppen. I barnealder kommer blemmer ofte på utsatte steder som under føttene når man lærer å gå, og på knærne når barnet krabber. Hos noen blir huden under fotsålene veldig fortykket. Varmt vær øker ofte blemmetendensen.

Negler

Hos noen kan neglene falle av og bli tykkere når de vokser ut igjen.

Hår

Noen kan ha hårtap.

Slimhinner

Noen kan få blemmer i munnhule og svelg.

Øye

Øyeproblemer forekommer hos cirka 12 prosent.

Tenner

Tannemaljen er vanligvis normal, men noen kan ha milde emaljeforandringer. Økt sårbarhet i de orale slimhinnene. Blemmedannelse kan komme etter traume eller manipulasjon.

Blemmer

Ved dominant dystrofisk EB har barnet oftest blemmer fra fødselen, især på knær, ankler og føtter. Det tilkommer ofte litt tynne arr med små hvite prikker (milier) der det har vært sår.

Negler

Negleforandringer er relativt vanlig.

Slimhinner

Slimhinneforandringer er uvanlig, men kan forekomme.

Alder

Med alderen kan mange av symptomene bedres.

Behandling

Sårbehandling – hud

Behandlinga består av punktering av blemmer, vernande bandasjering, å førebygge infeksjonar og å behandle komplikasjonar. Målet er at såra skal gro.

Behandlinga må gå føre seg i samarbeid med spesialist i hudsjukdommar. Førebygging av blemmedanning må skje dagleg. God handvask førebygger infeksjonar.

Punkter blemmene raskt med steril nål og tøm varsamt for å unngå at dei blir større. Behald blemmetaket. Bandasjering vil vere nødvendig ved infeksjon eller væskande sår, og av og til for å førebygge blemmedanning. Behandle infiserte sår med salve tilsett antibiotika. Såra kan vere smertefulle.

Utgifter til forbruksmateriell, kremar og salver blir refunderte frå HELFO.

Auge

Det er viktig med tett kontakt med augelege.

Munn/tenner

Sår i munnhòla er ei utfordring ved eting og reinhald. Regelmessige og hyppige kontrollar hos tannlege og tannpleiar er nødvendig. Bruk mjuk tannkost og emaljeforsterkande tannpasta med fluor. På www.tako.no finn du meir informasjon om tenner og EB.

Ernæring/eting

For dei fleste med mild/moderat EB vil eit normalt, variert kosthald sikre tilstrekkeleg næringsinntak. Vekt og vekstutvikling bør uansett følgast, og ved avvik kan ernæringstiltak vere nødvendig. Regelmessig måling av vitamin- og mineralstatus blir tilrådd for å vurdere om tilskot er nødvendig. Dersom forstopping eller smerter ved avføring er eit problem, bør væske- og fiberinntak tilpassast.

Fordøyingsplager og blemmer i munnen og matrøyret kan krevje tilpassing av kosten. Blemmer på føtene kan avgrense fysisk aktivitet og vere medverkande til uønskt vektauke. Klinisk ernæringsfysiolog kan, i samråd med lege, vurdere behov for ernæringstiltak og gi råd om individuell kosttilpassing.

Smerter

Kroniske sår kan gi smerter og krevje smertestillande medisinar. Smerter er energikrevjande. Det er viktig å finne fram til rett medikament og dosering i samråd med legen. Dersom ein ikkje finn gode smertemedisinar saman med fastlegen sin eller hudlege, kan ein visast til smerteteam ved enkelte sjukehus for nærare vurdering.

Kløe

Bruk av antihistamin både med og utan roande middel kan vere effektivt mot kløe. Bruk gjerne fuktkrem i og rundt såra (fukt reduserer kløe).

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Fysisk aktivitet minkar ved mykje blemmer og sår, og fører til at muskelmassen blir redusert og ledda kan bli stive. Fysioterapi er viktig for å motverke feilstillingar, gangproblem og meir finmotoriske vanskar. Vassgymnastikk og svømming kan passe for nokon.

Kva kan gi blemmer og sår?

Støyt, slag og trykk på huda/slimhinner, kan gi blemmer. Ver merksam på at ein må unngå friksjon ved løfting og bæring, for eksempel av små barn, trykkbelastning i samband med hard klemming og lengre sengeleie. Varme kan bidra til blemmer. Klede med saumar kan gnage/gnisse mot huda. Derfor vrenger mange kleda for å få saumane på utsida. Polstring av seng, bruk av saueskinn på stader ein skal gripe eller sitte kan forhindre hardt trykk.

Blemmer og sår kan i tillegg oppstå spontant.

Aldri bruk plaster!

NB: Plaster og teip må aldri brukast! Huda følger med når plaster blir fjerna. Nyare bandasjemateriell, blant anna silikonteip, kan prøvast veldig varsamt.

Oppfølging

Typen epidermolysis bullosa hos den enkelte, innvirker på livskvalitet og levekår. Felles for alle er behovet for informasjon om sykdommen og hvordan man best kan forebygge og lindre plager i hverdagen.

Det er viktig å ha fysisk kontakt med barnet fra fødselen av, selv om huden er skjør.

Informer omgivelsene

Det er viktig å informere omgivelsene om at EB ikke er smittsomt.

Barnehage, skole og arbeidssted bør få grundig informasjon slik at man kan samarbeide om funksjonelle løsninger.

Individuell plan- og ansvarsgruppe

Ansvarsgruppe og individuell plan er egnede metoder for samarbeidet mellom kommunen og brukeren/pårørende. Personlige hjelpemidler og spesiell innredning av hjemmet kan være nødvendig.

Nasjonalt kompetansesenter

Senter for sjeldne diagnoser er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser.  Senteret kan bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med den til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det skapes en større forståelse for de utfordringene personer med diagnosen og familien møter i hverdagen.

Les mer om diagnosen på nettsidene til Senter for sjeldne diagnoser.

Nyttige lenker

DEBRA Norge er en landsomfattende interesseorganisasjon for personer med epidermolysis bullosa (EB). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst nøytral og skal arbeide for å bedre situasjonen for personer med EB.

Facebooksiden til DEBRA Norge.

Verdensomspennende nettverk av nasjonale grupper som jobber på vegne av dem som er rammet av EB:

www.debra-international.org.

TAKO-senteret er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander.

Kontakt

Gaustad sykehus – Villa Derma Hudsykdommer

Kontakt Hudsykdommer
Et skilt i veikanten

Gaustad sykehus – Villa Derma

Gaustad sykehus, bygg 18

Sognsvannsveien 25

0372 Oslo

Oversiktsbilde over Rikshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo