Hjernebiopsi
Hjernebiopsi betyr å ta prøve fra hjernevev. Prøvene tas fra ett eller flere områder i hjernen hvor det er mistanke om at det er en sykdomsprosess. Disse områdene påvises ved bildeundersøkelser av hjernen, i de fleste tilfeller MR-undersøkelser. Ut fra bildeundersøkelsene planlegges nøyaktig hvor prøvene skal tas fra.
Hjernebiopsi kan være en nødvendig komponent i utredning av sykdomstilstander i hjernen. Mistanke om ondartete tilstander som hjernekreft eller alvorlige betennelsestilstander er de vanligste grunnene til å gjøre hjernebiopsi.
Før
- Blodfortynnande medisinar skal, med svært få unntak, ikkje bli nytta seinare enn fem–7 dagar før prosedyren. Blodfortynnande medisinar omfattar fleire undergrupper og kan vere ledd i behandling for andre kritiske tilstandar.
- Bruker du faste medisinar, bør derfor alltid medisinlista di vere diskutert med lege i god tid før ei eventuell avvikling eller pause frå medisineringa blir sett i gang.
- Du må vere fastande i minimum åtte timar før ein hjernebiopsi.
Under
Etter
Vær oppmerksom
Lette til moderate sårsmerter i såret og tidvis hovudverk er normalt dei første ein til to vekene etter ein hjernebiopsi.
Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:
- tung pust
- bløding i såret
- væske fra såret
- aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
- aukande hevelse i eitt eller begge bein
- sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
- svimmelheit eller svime
- feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.
Kontakt
Rikshospitalet
Nevrokirurgisk avdeling
Oppmøtested
Rikshospitalet:
Nevrokirurgisk sengepost voksen, C5, oppgang D4, 4. etasje
Nevrokirurgisk sengepost barn, C6, oppgang D4, 4. etasje
Nevrokirurgisk poliklinikk, D3b 1. etasje
Ullevål:
Nevro-og kjevekirurgisk sengepost, Bygg 7, inngang A, 3. etasje
Nevrokirurgisk poliklinikk, Bygg 6, inngang B, 1. etasje
For hotellet henvender du deg i resepsjonen, Bygg 10, 1. etasje

Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo