Hydrocefalus (vannhode) hos barn
Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.
Symptomer
Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hvis sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken blir hindret, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.
De hyppigste årsakene til hydrocephalus er
- hjerneblødning (ofte hos for tidlig fødte barn)
- hjernesvulst
- hjernehinnebetennelse
- ryggmargsbrokk
- misdannelser i hjernens naturlige vannveier/sirkulasjonsveier (for eksempel akveduktstenose)
- forandringer i bakre skallegrop («Chiari»).
Ofte kan man ikke finne noen sikker forklaring.
Hydrocephalus blir vanligvis delt inn i to ulike kategorier
- Ikke-kommuniserende hydrocephalus, som betyr at hjernevæskens naturlige sirkulasjonsveier er blokkert.
- Kommuniserende hydrocephalus, der de naturlige vannveiene er intakte, men sirkulasjonen/oppsugingen av hjernevæsken går tregere enn normalt.
Utredning
Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk, må undersøkes.
Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad.
Hvis plagene er mindre åpenbare, er det svært viktig å følge utviklingen av barnets hodeomkrets over tid. I barnets helsekort skal hodeomkrets og avvik registreres før det oppstår plager eller symptomer.
Mange ganger kan en ultralydundersøkelse av hodet hos små barn (med åpen fontanell) gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser. Ved en ultralydundersøkelse av hodet hos et lite barn må fontanellen være åpen, da skallebeinet ellers vil bremse lydbølgene som skal registrere/måle hjernens hulrom.
Hvis avlastende operasjon er nødvendig, eller hvis situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR-undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.
Behandling
Målet med behandlinga er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre ei normal hjerneutvikling.
Behandling kan skje på to måtar
-
Behandling av grunnsjukdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av ein hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle ein hjernehinnebetennelse.
-
Kirurgisk inngrep for å lage ein alternativ sirkulasjonsveg for hjernevæska. Det kan gjerast på to måtar:
Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi
Dette er ein kikhòlsteknikk der vi lagar eit hol (stomi) i botnen av 3. ventrikkel for å skape ein ny vassveg. Mange pasientar med særleg ikkje-kommuniserande hydrocephalus kan ha god og varig effekt av eit slikt inngrep.
Shuntbehandling
Dette inneber å operere inn eit røyrsystem av silikon med ein ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, enten til bukhola eller til blodbanen. Det finst mange ulike fabrikantar og modellar, med eller utan moglegheit til justering. Nevrokirurgen vel shuntmodell som er tilpassa behovet til barnet.
Om shuntbehandling
Etter ein shuntoperasjon er det vanleg at det tar nokre dagar før barnet venner seg til eit endra/normalisert hjernetrykk. Dersom det er første gong barnet får shunt er det ikkje uvanleg at vi gir ulike restriksjonar for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid søv flatt.
Sjølv om ein shunt drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, vil han ikkje kunne fungere like godt som kroppen si eiga trykkregulering. Barn med shunt vil etter noko tid tilpasse seg verkemåten til shunten, og svingingar i trykket vil jamnast ut av kroppen. Somme barn er meir kjenslevare for desse trykksvingingane enn andre.
Dersom barnet har ein justerbar ventil, kan ein justere motstanden og prøve å jamne ut trykkendringane som shuntbehandlinga gir. Plagene kan likevel vere så store at ein må byte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slepp igjennom for mykje væske utan at kroppen greier å kompensere for eit trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve betring når det ligg flatt. Ved underdrenasje slepper ventilen for lite væske igjennom og trykt i hovudet kan auke og føre til aukande ubehag/plager i liggande stilling.
Moglege komplikasjonar etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tida etter operasjonen mest utsett for infeksjon eller shuntsvikt.
Målet med behandlinga er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre ei normal hjerneutvikling.
Behandling kan skje på to måtar
-
Behandling av grunnsjukdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av ein hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle ein hjernehinnebetennelse.
-
Kirurgisk inngrep for å lage ein alternativ sirkulasjonsveg for hjernevæska. Det kan gjerast på to måtar:
Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi
Dette er ein kikhòlsteknikk der vi lagar eit hol (stomi) i botnen av 3. ventrikkel for å skape ein ny vassveg. Mange pasientar med særleg ikkje-kommuniserande hydrocephalus kan ha god og varig effekt av eit slikt inngrep.
Shuntbehandling
Dette inneber å operere inn eit røyrsystem av silikon med ein ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, enten til bukhola eller til blodbanen. Det finst mange ulike fabrikantar og modellar, med eller utan moglegheit til justering. Nevrokirurgen vel shuntmodell som er tilpassa behovet til barnet.
Om shuntbehandling
Etter ein shuntoperasjon er det vanleg at det tar nokre dagar før barnet venner seg til eit endra/normalisert hjernetrykk. Dersom det er første gong barnet får shunt er det ikkje uvanleg at vi gir ulike restriksjonar for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid søv flatt.
Sjølv om ein shunt drenerer overflødig væske ut av holrommet av hjernen, vil han ikkje kunne fungere like godt som kroppen si eiga trykkregulering. Barn med shunt vil etter noko tid tilpasse seg verkemåten til shunten, og svingingar i trykket vil jamnast ut av kroppen. Somme barn er meir kjenslevare for desse trykksvingingane enn andre.
Dersom barnet har ein justerbar ventil, kan ein justere motstanden og prøve å jamne ut trykkendringane som shuntbehandlinga gir. Plagene kan likevel vere så store at ein må byte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slepp igjennom for mykje væske utan at kroppen greier å kompensere for eit trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve betring når det ligg flatt. Ved underdrenasje slepper ventilen for lite væske igjennom og trykt i hovudet kan auke og føre til aukande ubehag/plager i liggande stilling.
Moglege komplikasjonar etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tida etter operasjonen mest utsett for infeksjon eller shuntsvikt.
Oppfølging
Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus, følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. Behovet for eventuelle MR-undersøkelser tilpasses hvert enkelt barn.
Hvis det er første gang barnet blir behandlet for hydrocephalus, gjør vi vanligvis en MR-undersøkelse etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen. Hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt, venter vi ofte lengre mellom hver MR-kontroll.
Hvis det er gjort et kikkhullsinngrep (3. ventrikkelstomi) blir barnet fulgt opp med regelmessige kontroller. Ved symptomer utfører vi en MR-undersøkelse.
Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet.
I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling og en normal utvikling, være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.
Å leve med shunt
Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.
Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken.
Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.
Vanlige spørsmål
Kontakt
-
Kontakt Seksjon for barnenevrokirurgi
Oppmøtested
Kirurgisk sengepost for barn, KABS1: Rikshospitalet, oppgang D4, 4.etasje avsnitt C6.Kirurgisk dagenhet for barn: Rikshospitalet, oppgang D3b, 1. etasje.Nevrokirurgisk poliklinikk: Rikshospitalet, Oppgang D3b, 1. etasje.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk avdeling for barn, post 1
Oppmøtested
Rikshospitalet
C6, 4. etasje.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Kirurgisk dagbehandling for barn
Oppmøtested
Glassgate D3B,1. etasjeAdresse
Sognsvannsveien 20Glassgaten D3B0372 OsloÅpningstider- I dag 07:15 - 16:30
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon