Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Kjønnsinkongruens

Kjønnsinkongruens hos unge og voksne er en tilstand hvor du opplever uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og fødselskjønn. Diagnosen kan ikke stilles før starten av puberteten. Kjønnsinkongruens kan oppstå i småbarnsalder, under eller etter puberteten og i voksen alder.

Ønske om et skifte

Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder karakteriseres av en markert og vedvarende inkongruens (uoverensstemmelse) mellom eget opplevde kjønn og fødselskjønn, noe som ofte fører til et ønske om et «skifte» for å leve og bli akseptert som en person av det opplevde kjønn, ved hjelp av hormonbehandling, kirurgi eller annen helsehjelp.

Henvisning og vurdering

Om henvisning og vurdering av behandlingstrengende kjønnsinkongruens

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) er delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus.

Alle pasienter under 18 år ivaretas i «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge» (KID-Teamet) på Barne- og ungdomsklinikken, under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus. Etter fylte 18 år følges pasientene på «Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne» på Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus.

NBTK tilbyr tverrfaglig, høyspesialisert utredning og medisinsk behandling av pasienter med kjønnsinkongruens, som oppfyller kriteriene til ICD-10 diagnosene Z76.80 (Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder) og Z76.81 (Kjønnsinkongruens i barndom) med alvorlig kjønnsdysfori og hvor endokrinologisk og kirurgisk kjønnsbekreftende tiltak vurderes å være aktuelt.

Pasienter under 23 år

Regionale sentre for barn og unge

Helse Nord

Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) – Universitetssykehuset Nord-Norge HF (unn.no)

Helse Midt

Regionalt senter for kjønnsinkongruens Midt – St. Olavs hospital HF (stolav.no)

Helse Vest

Regionalt senter for kjønnsinkongruens – Helse Bergen HF (helse-bergen.no)

Helse Sør-Øst
Sykehuset i Vestfold

Regionalt senter for kjønnsinkongruens – Sykehuset i Vestfold HF (siv.no)

Akershus universitetssykehus (Ahus)

Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge – Akershus universitetssykehus HF (ahus.no)

Oslopasienter med  symptomer på kjønnsinkongruens skal fra henvises direkte til et regionalt senter for kjønnsinkongruens:

  1. Diakonhjemmet og Lovisenberg sektor: Regionalt senter Sykehuset i Vestfold
  2. Ahus og OUS sektor: Regionalt senter Ahus

Pasienter kan også henvises andre regionale sentre i tråd med retten til valg av behandlingssted.

Ved samtidige symptomer på moderat til alvorlig psykisk lidelse og/eller rus- og avhengighetslidelse, bør det sendes parallellhenvisning til psykisk helsevern eller TSB.

En pasient under 23 år (ved RSKI Helse Vest foreløpig 18 år), med kjønnsinkongruens, henvises av fastlegen til regionalt senter i sin helseregion. Regionalt senter koordinerer pasientens behov for lokal psykososial støtte, psykiatrisk oppfølging og behandling, og tilbyr egne samtaler for utforsking av kjønnsidentitet, pårørendesamtaler, gruppesamtaler og hjelpemidler. Henvisning til NBTK for konsultasjon, vurdering og utredning med tanke på eventuell medisinsk behandling sendes fra regionale sentre.

Det skal gjennomføres en basisutredning før barn, ungdom og unge voksne vurderes henvist til NBTK fra regionale sentre. Etter at regionale sentre har gjennomført en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå, i tillegg til en grundig utforskning av kjønnsidentitet og seksualitet, henviser regionale sentre på indikasjon til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens. NBTK har egne etablerte henvisningskriterier i henhold til forskrift og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten.

Pasienter over 23 år

Ved mistanke om behandlingstrengende kjønnsinkongruens skal fastlegen henvise deg til lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS), eller til privatpraktiserende avtalespesialist. Der skal det gjennomføres en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå.

Erfaringsmessig ser vi at du er tjent med psykoterapeutisk- og/ eller støttebehandling parallelt med utredning- og behandling ved AKV*/NBTK.

* Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV)

Du som henvises til  AKV skal ha en behandlingskontakt på DPS lokalt, som kan samarbeide med NBTK AKV ved inntak og under utredningen.

AKV har egne etablerte henvisningskriterier i henhold til forskrift og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten.

Alle henvisninger til AKV/NBTK skal sendes via henvisningsmottaket på Oslo universitetssykehus.

For voksne pasienter over 23 år er det per i dag kun Helse Sør-Øst som har etablert et tilbud:

Kompetansenettverk for voksne med kjønnsinkongruens – Akershus universitetssykehus (ahus.no)

Regionalt senter for kjønnsinkongruens – Sykehuset i Vestfold (siv.no)

Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning.     

Følgende skal kartlegges og vurderes:      

  1. anamnese, inkludert opplysninger omkring pasientens somatisk status (+ BMI)
  2. utvikling av kjønnsidentitet
  3. primærpsykiatrisk utredning og
  4. evaluering av personlighet (for eksempel ved bruk av semi-strukturerte instrumenter som MINI og SCID-II)
  5. utredning i forhold til autismespektertilstander (for eksempel Asperger) ved klinisk mistanke
  6. utredning av kognitiv funksjon om aktuelt
  7. rus-screening der det er mistanke om pågående rusmisbruk

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Spørsmål og svar om utgreiing og behandling

Nasjonal behandlingsteneste for barn og unge

NBTK består av spesialutdanna psykologar, legar, sjukepleiarar og sekretærar. Utgreiinga består av samtalar, semi-strukturerte intervju og skjema du skal fylle ut sjølv.

For å kunne diagnostisere kjønnsidentitetsopplevinga må ho ha halde fram over tid og ikkje vere symptom på alvorleg psykisk sjukdom. Diagnostikken kviler på historia om kjønnsidentiteten din, drivkrafta bak ønsket om behandling og korleis denne kan forståast.

Under utgreiingsfasen er det forventa at du lever i tråd med ditt opplevde kjønn og endrar sosial rolle i alle livssamanhengar, det som blir kalla røyndomserfaring (VE – «virkeligshetserfaring»). Dette for å kunne vurdere om det er det rette for deg, før oppstart på delvis irreversibel hormonell- og irreversibel kirurgisk kjønnsstadfestande behandling.

Vanlegvis blir 1 år vurdert som tilstrekkeleg utgreiingstid. Dersom du har omfattande psykososiale eller kroppslege utfordringar, vil dette kunne ha innverknad på lengda på utgreiinga.

Oppstart av hormonell/kirurgisk behandling på feil indikasjon kan få alvorlege irreversible konsekvensar.

Spørsmål og svar om utgreiing og behandling

Kva er ei nasjonal behandlingsteneste?

Helsestyresmaktene har bestemt at små pasientgrupper, som har behov for høgspesialiserte – og tverrfaglege tenester, skal ha tilbod om sentraliserte behandlingstilbod.

Kvifor finst det ei nasjonal behandlingsteneste?

  • For å sikre god kvalitet på utgreiings- og behandlingstilbodet. Det kan vere vanskeleg å tilby gode tenester dersom det er få pasientar på kvar behandlingsstad.
  • For å sikre likeverdig tilgang på gjeldande behandling
  • Kostnadseffektivitet
  • Hovudoppgåva til Nasjonal behandlingsteneste for kjønnsinkongruens er å greie ut psykiatrisk- endokrinologisk- og kirurgisk behandlingspotensial hos personar med kjønnsinkongruens i ungdom og vaksen alder.

Kva er det forventa av meg som pasient?

  • Du må førebu deg på å reise til Oslo fleire gonger i løpet av utgreiings- og behandlingsforløpet.
  • Du må møte til timane ved NBTK som avtalt og gi beskjed i god tid dersom du må endre time. Du vil belasta med dobbel eigendel dersom du ikkje gir beskjed dagen før.

Får eg dekt reisa?

Du må sjølv kontakte pasientreiser for avtale om kva slags transport og overnattingstilbod du har krav på. Reisene dine – og eventuelle overnattingar – blir dekte etter gjeldande reglar. Du må be om stadfesting på oppmøte, som kan leverast til skule eller arbeidsgivar.

Kva kostar behandlinga?

Utgreiinga og behandlinga er gratis, men du må betale ein eigendel på polikliniske timar og dagbehandling. Når du har nådd eigendelgrensa betaler du ikkje eigendel resten av inneverande år. Operasjonar som medfører at du må leggjast inn i sengepost, er gratis.

Kven kjem eg til å møte?

På Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av vaksne jobbar vi tverrfagleg. Det vil seie at dei ulike behandlarane har ulik fagleg bakgrunn og ulike arbeidsoppgåver. Det kan til dømes vere spesialutdanna sjukepleiarar, psykologar og legar. Vi har samarbeidsmøte og drøftar pasientsaker saman. Vi set diagnose og kartlegg vidare behandling som blir tilrådd etter at vi har komme til ei semje i teamet. Du kjem derfor til å treffe ulike behandlarar under heile utgreiings- og behandlingsforløpet.

Kva er kriteria for diagnosen kjønnsinkongruens (Z -76.80 (ICD-10)) i ungdoms- og vaksen alder?

«..blir karakterisert av ein markert og vedvarande inkongruens mellom eit individs opplevde kjønn og tildelte kjønn, som ofte leiar til eit ønske om «skifte», for å leve og bli akseptert som ein person av det opplevde kjønn, ved hjelp av hormonbehandling, kirurgi eller anna helsehjelp for å få kroppen til å samsvare, så mykje som ønskjeleg, og i den utstrekninga det er mogleg, med det opplevde kjønn.»

Diagnostiske retningslinjer:

  • Diagnosen kan ikkje stillast før puberteten.
  • Diagnosen kan ikkje stillast på bakgrunn av åtferd eller preferansar utanfor norma for det tildelte kjønn åleine.

Kan eg bli avvist under utgreiinga?

Dersom vi vurderer at du ikkje oppfyller diagnosekriteria for kjønnsinkongruens, eller av ulike grunnar ikkje blir vurderteå kunne bli behandla hormonelt og/eller kirurgisk, vil du få tilbakemelding på dette, så tidleg som mogleg i utgreiingsprosessen. Dette kan til dømes vere på grunn av psykisk eller fysisk sjukdom eller overvekt.

Vi forsøker å ha ein open dialog med alle som kjem til oss, med kvar enkelt sine lokale behandlarar og pårørande. I nokre tilfelle må utgreiinga av ulike årsaker avsluttast, anten før oppstart av utgreiinga eller undervegs. Dette kan til dømes komme av psykososial ustabilitet, lågt funksjonsnivå, rusbruk eller problem med å komme i gang med VE. Når dette er tilfellet, vil vi i samarbeid med den lokale behandlaren din/fastlegen finne fram til eit eigna tilbod om oppfølging lokalt.

Nokon vel sjølv å avslutte utgreiinga av ulike årsaker og det er sjølvsagt heilt i orden. Til dømes kan nokre komme fram til at dei likevel er tilfredse med å leve i fødselskjønnet sitt, utan behandling. Dersom pasientforholdet ditt blir avslutta av oss, eller du sjølv ønskjer å avslutte, kan du bli tilvist på nytt når du har vorte friskare, fungerer betre dagleg, vekt ned- eller oppgang og/eller kjenner deg klar for å halde fram utgreiinga.

Kvifor er det viktig å vere psykososialt stabilt fungerande?

Hormonell og kirurgisk kjønnsstadfestande behandling er ein krevjande prosess, både psykisk og fysisk. Derfor er det forventa at du fungerer stabilt psykososialt ved oppstart på utgreiinga ved NBTK. Stemningsstabilitet og frustrasjonstoleranse er svært viktig. Av erfaring ser vi at pasientar opplever uønskte psykiske og kjenslemessige reaksjonar under oppstart på hormon. Dette kan til dømes vere depresjon eller stemningslabilitet.

Postoperative reaksjonar som depresjon eller angst finst også hos ein del pasientar. Dette kan få konsekvensar for det endelege operasjonsresultatet og langtidsprognosen.

Hormon og kirurgi vil hjelpe deg med tanke på kjønns-/kroppsdysforien, men symptom på depresjon, angst og så vidare, må behandlast psykoterapeutisk, og nokre gonger med medisinar.

For å komme seg greitt gjennom ein kjønnskonverteringsprosess er det viktig å ha gode rammer rundt seg, som familie, venner og dagleg organisert aktivitet. Det er også viktig å ha noko som opptek deg slik at ikkje alt i livet ditt dreier seg om utgreiings- og behandlingsprosessen – det kjem ein dag då du er ferdigbehandla. For å unngå ei oppleving av tomleik i etterkant av ein langvarig kjønnskonverteringsprosess, er det viktig å ha konkrete mål for næraste framtid.

Kva er røyndomserfaring (VE) og korleis går eg fram for å starte denne?

VE er ein psykososial prosess som inneber at du lever i ditt opplevde- eller psykologiske kjønn. Vi føreset at du, når du er klar for det, lever i ønskt sosial rolle i alle livssamanhengar.

Det finst inga universell «oppskrift» på korleis ein går fram. Du må prøve deg fram. Nokre ber familie og venner om råd. Andre oppsøkjer stylistar, ser i magasin, på nettet og observerer andre med tanke på klesstil og fakter.

Du må sjølv finne ut kva slags uttrykk som passar for deg, men eitt av måla med VE er at andre ser eller les deg slik du ønskjer.

Kvifor må eg gjennom VE?

Det er nødvendig å leve i det psykologiske kjønnet sitt i alle livssamanhengar for å sjå om dette fungerer for kvar enkelt, før ein set i gang med ein delvis irreversibel hormonell behandling og – seinare ei irreversibel kirurgisk behandling.

Prosessen sluttar ikkje når du er ferdigbehandla ved NBTK, men held på mange måtar fram livet ut.  Omstilling etter kjønnskonverteringa er ein så omfattande prosess at det må vurderast om dette er noko du vil meistre også på lang sikt. VE vil bidra til at du får undersøkt korleis du evnar å tilpasse deg ny sosial kjønnsrolle, og om du opplever det som naturleg og rett.

Når og korleis endrar eg namn og juridisk kjønn?

Det er opp til deg når du ønskjer å gjere dette, men det kan vere til god hjelp i perioden du skal tilpasse deg å leve i endra sosial kjønnsrolle. Du kan sjølv gå inn på «Altinn» og søkje om å endre namn og juridisk kjønn. På nettsidene deira vil du finne beskriving av korleis du skal gå fram.

Ditt nye namn og personnummer vil endrast automatisk i alle offentlege register. Førarkort, pass og liknande må du sørgje for å endre sjølv.

Kva hjelpemiddel har eg krav på?

Dersom du oppfyller kriteria for kjønnsinkongruens, har du rettar med tanke på behandlingshjelpemiddel.

  • Logoped (etter vurdering av lege, fastlegen viser til lokal PPT)
  • Kompresjonsvest (indikasjon; Z-76.89, uspesifisert kjønnsinkongruens)
  • Penisprotese («packer»)
  • Penisprotese (seksualhjelpemiddel)
  • NBTK sine legar vil hjelpe deg, i samarbeid med fastlegen din, med å søkje om dei behandlingshjelpemidla du har behov for.

Kva kan eg forvente av hormonbehandlinga?

Det er ventetid for å få ein førstegongssamtale med endokrinolog («hormonlege»). Det må søkjast inn til Helfo. Her tek det om lag 2 månadar før du får innvilga «blå resept». Du må ta blodprøvar og eventuelt få injeksjonar.

Kvifor må eg stå minst eitt år på hormon før eg kan tilvisast til kirurgi?

Hormonbehandlinga påverkar både kroppen og kjenslelivet. Nokre beskriv det som «å gå gjennom puberteten på nytt». Det kan for nokre personar ta nokre månader å bli stabilisert under hormonbehandlinga. Psykososial stabilitet under den hormonelle behandlinga aukar sjansane for at du vil komme deg gjennom den krevjande kirurgiske behandlinga på ein god måte, utan å bli psykisk ustabil. Kroppslege endringar under hormonbehandlinga kan påverke moglegheiter og val av kirurgisk metode (til dømes fjerning av bryst og genitalkonstruksjon).

Eg ønskjer barn med gena mine – kva er moglegheitene?

Forsking har vist at behandling med testosteron i lita grad vil påverke fertiliteten din.

Kirurgisk behandling – kva består tilbodet av?

  • Fjerning av bryst
  • Fjerning av eggstokkar og livmor. Dette er irreversibel kirurgi som vil ta frå deg moglegheita til å bli gravid og føde barn
  • Konstruksjon av penis

Er det ventetid på den kirurgiske behandlinga?

Ja, men lengda på ventetid til operasjon vil variere. Dette kjem av at avviklinga av planlagd (elektive) operasjonar blir påverka av prioriteringar i akuttbehandling av pasientar med til dømes kreft, etter ulykker og generell driftsavvikling.

Dersom du har høve til å møte på kort varsel, kan det bli noko kortare ventetid. Det føreset at nokon avlyser si operasjonstid.

Kva hjelpemiddel har eg krav på?

Dersom du oppfyller kriteria for kjønnsinkongruens, har du rett på behandlingshjelpemiddel.

  • Logoped (fastlegen kan vise til lokal PPT)
  • Hårreduserande tiltak (ulikt tilbod avhengig av kva helseføretak du tilhøyrer)
  • Brystprotesar, vulvaprotese
  • Parykk
  • AKV sine legar vil hjelpe deg med å søkje om dei behandlingshjelpemidla du har behov for. Fastlegen din kan også hjelpe.

Kva kan eg forvente av hormonbehandlinga?

Det er ventetid for å få ein førstegongssamtale med endokrinolog («hormonlege»). Det må søkjast inn til Helfo. Her tek det omlag 2 månader før du får innvilga «blå resept». Du må ta blodprøvar.

Kvifor må eg stå minimum eitt år på hormon før eg kan tilvisast til kirurgi?

Hormonbehandlinga påverkar både kroppen og kjenslelivet. Somme beskriv det som «å gå gjennom puberteten på nytt». Det kan for nokre personar ta nokre månader å bli stabilisert under hormonbehandlinga. Psykososial stabilitet under den hormonelle behandlinga aukar sjansane for at du vil komme deg gjennom den krevjande kirurgiske behandlinga på ein god måte, utan å bli psykisk ustabil. Kroppslege endringar under hormonbehandlinga kan påverke moglegheiter og val av kirurgisk metode (brystforstørring).

Eg ønskjer barn med gena mine – kva er moglegheitene?

Behandling med hormon kan påverke fertiliteten din negativt.

Dersom du ønskjer å fryse sæd blir det tilrådd at du gjer dette før oppstart på hormon og/eller antiandrogen. Legane våre kan tilvise deg.

Kirurgisk behandling – kva består tilbodet av?

  • Brystforstørring (brystaugmentasjon)
  • Konstruksjon av vagina (dette er eit omfattande og ikkje-reversibelt inngrep)

Blir det tilbode reduksjon av strupehovudet?

Nokre pasientar blir tilrådde dette, etter individuell vurdering.

Er det ventetid på den kirurgiske behandlinga?

Ja, men dette vil variere. Dette kjem av at avviklinga av planlagd (elektive) operasjonar blir påverka av prioriteringar i akuttbehandling av pasientar med til dømes kreft, etter ulykker og generell driftsavvikling.

Dersom du kan møte på kort varsel, kan det vere noko kortare ventetid. Det føreset at nokon avlyser si operasjonstid.

Behandling

Hormonell behandlingsfase

Når utgreiinga er ferdig og diagnosen er sett, kan du tilvisast til hormonell behandling hos endokrinolog (hormonlege). Målet for den hormonelle behandlinga er feminisering og maskulinisering, utan uakseptable medikamentbiverknader. Du med mannleg fødselsskjønn (M-K) blir tilboden østrogen- og antiandrogenbehandling (testosteronblokker). Du med kvinneleg fødselsskjønn (K-M) blir tilboden testosteronbehandling.

Under hormonbehandlinga blir du kalla inn til kontrollar ved AKV omlag kvar 4–6 md. Som oftast blir desse kontrollane samkøyrde med timane hos endokrinolog.

Oppstart på hormonell behandling utanfor NBTK

I samsvar med forskrifts og rettleiar for nasjonale behandlingstenester i spesialisthelsetenesta, blir alle sjukehus og helseføretak forplikta å vise pasientar til det behandlingstilbodet den nasjonale tenesta er tillagd ansvar for. Dei seinare åra har NBTS erfart at enkelte helseaktørar likevel set i gang hormonell og kirurgisk behandling før tilvising, eller samtidig med at pasienten blir greidd ut ved AKV.

Dersom du har starta kjønnsstadfestande behandling før eller undervegs i utgreiinga påverkar det validiteten av utgreiings- og diagnostikk og kan ha påverking på val av etterfølgjande behandling. Dette kan få alvorlege og irreversible konsekvensar for deg. Vi tilrår derfor å vente med oppstart på behandling til du er ferdige med utgreiinga ved  AKV.

Kirurgisk behandlingsfase

Etter minimum 1 år på hormon, der du har vore stabilt psykososialt fungerande, blir du vurdert med tanke på kirurgisk behandling.

Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsstadfestande behandling er 18 år. Det finst inga øvre aldersgrense, du blir vurdert individuelt.

Igangverande rusmisbruk og overvekt (BMI over 30) er absolutte kontraindikasjonar for kirurgi. Røykjer eller snusar du, må du vere nikotinfri før operasjonen.

Det kirurgiske tilbodet består av:
  • M-K: Brystforstørrande kirurgi, reduksjon av strupehovudet, genital konstruksjon (vagina, 1–seanses operasjon).
  • K-M: Brystfjerning, fjerning av eggstokkar og livmor, genital konstruksjon (penis)

Du blir under ventetida på kirurgi kalla inn til kontrollar hos lege, psykolog og sjukepleiar ved AKV, cirka kvar 6–8 md. Som oftast blir desse kontrollane også samkøyrde med timane hos endokrinolog.

Kjønnsbekreftende kirurgi ved kjønnsinkongruens

Behandling

Hormonell behandlingsfase

Når utgreiinga er ferdig og diagnosen er sett, kan du tilvisast til hormonell behandling hos endokrinolog (hormonlege). Målet for den hormonelle behandlinga er feminisering og maskulinisering, utan uakseptable medikamentbiverknader. Du med mannleg fødselsskjønn (M-K) blir tilboden østrogen- og antiandrogenbehandling (testosteronblokker). Du med kvinneleg fødselsskjønn (K-M) blir tilboden testosteronbehandling.

Under hormonbehandlinga blir du kalla inn til kontrollar ved AKV omlag kvar 4–6 md. Som oftast blir desse kontrollane samkøyrde med timane hos endokrinolog.

Oppstart på hormonell behandling utanfor NBTK

I samsvar med forskrifts og rettleiar for nasjonale behandlingstenester i spesialisthelsetenesta, blir alle sjukehus og helseføretak forplikta å vise pasientar til det behandlingstilbodet den nasjonale tenesta er tillagd ansvar for. Dei seinare åra har NBTS erfart at enkelte helseaktørar likevel set i gang hormonell og kirurgisk behandling før tilvising, eller samtidig med at pasienten blir greidd ut ved AKV.

Dersom du har starta kjønnsstadfestande behandling før eller undervegs i utgreiinga påverkar det validiteten av utgreiings- og diagnostikk og kan ha påverking på val av etterfølgjande behandling. Dette kan få alvorlege og irreversible konsekvensar for deg. Vi tilrår derfor å vente med oppstart på behandling til du er ferdige med utgreiinga ved  AKV.

Kirurgisk behandlingsfase

Etter minimum 1 år på hormon, der du har vore stabilt psykososialt fungerande, blir du vurdert med tanke på kirurgisk behandling.

Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsstadfestande behandling er 18 år. Det finst inga øvre aldersgrense, du blir vurdert individuelt.

Igangverande rusmisbruk og overvekt (BMI over 30) er absolutte kontraindikasjonar for kirurgi. Røykjer eller snusar du, må du vere nikotinfri før operasjonen.

Det kirurgiske tilbodet består av:

  • M-K: Brystforstørrande kirurgi, reduksjon av strupehovudet, genital konstruksjon (vagina, 1–seanses operasjon).
  • K-M: Brystfjerning, fjerning av eggstokkar og livmor, genital konstruksjon (penis)

Du blir under ventetida på kirurgi kalla inn til kontrollar hos lege, psykolog og sjukepleiar ved AKV, cirka kvar 6–8 md. Som oftast blir desse kontrollane også samkøyrde med timane hos endokrinolog.

Kjønnskorrigerande operasjon ved kjønnsinkongruens

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Som ein del av AKV/NBTK sitt kvalitetssikringsprogram blir alle som har gått gjennom hormonell og/eller kirurgisk behandling og opplever seg som ferdigbehandla tilbode ein årleg oppfølgingssamtale, i inntil 5 år.

I samband med den postoperative oppfølginga blir du invitert til å delta i eit forskingsprosjekt. Formålet med undersøkinga er å kartleggje effekten av behandlinga.

Hjelpemiddel

Helse- og omsorgsdepartementet vedtok i 2014 at utgifter til hjelpemiddel dersom formålet er å hjelpe pasientar, som oppfyller kriteria for Z 76.80 (ICD-10) og Z 76.8 (berre kompresjonsplagg), til å oppnå eit anna kjønnsuttrykk, skal dekkjast av helseføretaka.

  • M-K: Hårfjerning (ansikt, overkropp), vaginalblokkere, saltvassbelger, kvinnekateter og glidemiddel. Parykk og brystprotesar.
  • K-M: Kompressjonsplagg (bind), og ulike typar penisprotesar («packer» og erigert protese).

NBTK kan søkje om hjelpemiddel på vegner av pasienten.

Enkelte av hjelpemidla kan du søkje om via fastlegen (erigert protese, glidemiddel, saltvassbelg, kvinnekateter).

Logopedisk rådgiving

Blir tilbode til begge kjønn, etter ei vurdering, som oppfyller kriteria for Z 76.80 og som slit med stemma. AKV kan søkje på vegner av deg.

Endring av namn og juridisk kjønn

Å skifte namn og personnummer kan vere til god hjelp i perioden du skal tilpasse deg å leve i ny sosial kjønnsrolle (VE). Sidan juli 2016 kan alle norske borgarar endre juridisk kjønn, uavhengig av diagnose og behandling.

Søknader om å endre namn og juridisk kjønn blir behandla av skattekontoret (folkeregisterstyresmakta)

Ytterlegare informasjon om endring av juridisk kjønn ligg tilgjengeleg på helsenorge.no.

Finansiering

Utgreiing og behandling av kjønnsinkongruens blir dekt i heilskap av det offentlege helsebudsjettet. Pasientar over 18 år betaler eigendel for konsultasjonar, hormon og dagkirurgiske inngrep. Anna kirurgisk behandling er gratis.

Kontakt

Rikshospitalet Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV)

Kontakt Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV)

Oppmøtested

Rikshospitalet, D5, 1. etasje.
Oversiktsbilde over Rikshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Finn frem

Transport

​Kart over Rikshospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her​

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.

 

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider. 

Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2025

  • 54 kr per time
  • 340 kr per døgn
  • 1119 kr per uke
  • 88 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
  • Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

 

Praktisk informasjon

Du finner sykehusapoteket i Vestibylen like ved hovedinngangen. 
 
Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Deichman OUS Rikshospitalet

Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024. 

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Avbestille på helsenorge.no​

Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Ringe for å avbestille

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.

Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
 
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av RIkshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus. 

Alt om journalutskrift og sykemelding fra skadelegevakten.

Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:

Bestille, endre eller kansellere opphold

Du bestiller, endrer og kansellerer via sykehusavdelingen du er på eller med hotellet du skal bo på. 

Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:

Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet. 

​Hvem kan bo på pasienthotellene?

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.

Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.

 

  • Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
  • Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
  • Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.

 

Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.

 

Vil du bli Sykehusvert?

Vi trenger deg som:

  • Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
  • Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet

 

Fint å vite:

  • Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
  • Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
  • Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 

Kontaktinformasjon:

Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:

E-post: sykehusvert@ous-hf.no

Telefon: 48 02 77 36.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.